Kontakt mellom kontinentene<\/a><\/blockquote><\/iframe>\n<\/div><\/figure>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Sj\u00f8farere fra Spania oppdager Amerika<\/h2>\n\n\n\n<p>En grunn til at portugisiske skip ikke seilte til India f\u00f8r 1497, enda det ti \u00e5r f\u00f8r var p\u00e5vist at det var mulig \u00e5 seile rundt Afrika, var at de fleste trodde at det var funnet en annen seilingsrute til India. Oppfatningen var at italieneren Christofer Columbus hadde funnet denne ruten som leder for en spansk ekspedisjon allerede i 1492.<\/p>\n\n\n\n<p>Columbus var en eventyrer som hadde formet den teorien at dersom en ville seile til Asia, var det enklest \u00e5 seile mot vest. At jorden var run, var en vanlig l\u00e6re mellom l\u00e6rde i astronomi. En visste derimot ikke hvor stor den runde jorden var. Columbus hadde gjort beregninger der han hadde kommet frem til at en kunne n\u00e5 India ved \u00e5 seile ca. 120 grader rett mot vest. Da han, etter \u00e5 ha lagt bak seg en viss avstand, fikk land i sikte, var han derfor overbevist om at han virkelig hadde n\u00e5dd fram til India.<\/p>\n\n\n\n<p>Columbus hadde n\u00e5dd \u00f8yene i Det karibiske hav. Men han vendte tilbake til Spania og fortalte dronningen og kongen at han hadde v\u00e6rt ved noen \u00f8yer utenfor kysten av India. Han hadde ogs\u00e5 m\u00f8tt folk som bodde p\u00e5 \u00f8yene, og mente at de var indere. Den f\u00f8rste \u00f8yen han hadde g\u00e5tt i land p\u00e5, kalte han San Salvador, \u201cFrelseren\u201d.<\/p>\n\n\n\n<p>Columbus gjorde flere reiser til disse \u00f8yene, og det amerikanske fastlandet ble etter hvert kjent, men likevel var han resten av livet overbevist om at han hadde funnet den letteste m\u00e5ten \u00e5 seile til India p\u00e5. Andre tvilte derimot tidlig p\u00e5 at han hadde v\u00e6rt i India. Han hadde for eksempel ikke f\u00e5tt tak i indisk krydder eller kinesisk silke og porselen. Derfor fikk portugiserne nytt mot. Det Columbus ikke forstod, var at han hadde oppdaget et helt nytt kontinent – et kontinent som islandske sj\u00f8farere hadde seilt til nesten 500 \u00e5r tidligere. Men det var det ingen som hadde kunnskap om p\u00e5 Columbus\u2019 tid.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Den f\u00f8rste innvandringen til Amerika<\/h2>\n\n\n\n<p>Islendingene som kom til Nord-Amerika p\u00e5 1000-tallet, kalte folkene der skr\u00e6linger. P\u00e5 den tiden var det hundrevis av stammer bare i Nord-Amerika. Disse stammene hadde sine egne spr\u00e5k, egne religi\u00f8se forestillinger og lover, og de hadde h\u00f8vdinger og r\u00e5d, som bestod av stammens fremste menn. Men stammene i Nord-Amerika slo seg ikke sammen til st\u00f8rre riker under en hersker.<\/p>\n\n\n\n<p>Det amerikanske kontinentet strekker seg nesten fra pol til pol. De f\u00f8rste folkegruppene vandret trolig inn fra Asia over til Alaska for mer enn 30 000 \u00e5r siden, og i tusen\u00e5rene etter spredte de seg helt til de s\u00f8rligste omr\u00e5dene i S\u00f8r-Amerika. Det oppstod mange ulike kulturer, alt fra jeger- og samlersamfunn og nomader til fast organiserte jordbrukssamfunn med landsbyer og byer. I hovedsak ble de nordligste og s\u00f8rligste delene av kontinentet tilholdssted for jeger- og samlerkulturer, mens de s\u00f8rlige delene av S\u00f8r-Amerika var preget av jordbrukssamfunn.<\/p>\n\n\n\n<p>To forhold skilte alle folkeslag p\u00e5 det amerikanske kontinentet fra alle folkeslag i resten av verden: De kjente ikke til fremstillingen av jern, og de hadde ikke tatt hjulet i bruk til transport.<\/p>\n\n\n\n<p>I to omr\u00e5der utviklet det seg faste riker. Det ene omr\u00e5det var Mellom-Amerika, s\u00e6rlig det som i dag er Mexico og Guatemala, og det andre var det omr\u00e5det i S\u00f8r-Amerika som i dag er Peru. Disse rikene var jordbrukssamfunn, men de fremste krigerne, under ledelse av h\u00f8vdingen og de fremste religi\u00f8se lederne, bodde i byer. I byene ble det derfor samlet store rikdommer i templer og palass.<\/p>\n\n\n\n<p>Disse byene var tiltrekkende for andre folkegrupper, og et vanlig fenomen var erobringskriger. Noen av rikene eksisterte i flere hundre \u00e5r, men de m\u00e5tte stadig forsvare seg. En viktig forsvarstaktikk var \u00e5 bygge allianser. P\u00e5 den m\u00e5ten kunne flere riker sammen danne st\u00f8rre imperier. Et slikt imperium omfattet med andre ord flere folkegrupper, men alltid med ett herskerfolk.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Aztekerriket<\/h2>\n\n\n\n<p>Ved midten av 1300-tallet bygde et folk som ble kalt \u201cmexica\u201d, en by ute i en stor innsj\u00f8. Byen ble kalt Tenochtitlan, og heter i dag Mexico By. Innsj\u00f8en, som mexicafolket kalte Texcoc, er derimot helt borte.<\/p>\n\n\n\n<p>For mexicafolket hadde innsj\u00f8en v\u00e6rt helt avgj\u00f8rende for livet deres. B\u00f8ndene hentet slam fra bunnen av innsj\u00f8en og brukte det p\u00e5 store \u00e5keranlegg. Disse \u00e5krene kunne dyrkes hele \u00e5ret og gav gode avlinger av mais, squash, b\u00f8nner, tomater, chili og bomull. Den store, grunne innsj\u00f8en var ogs\u00e5 rik p\u00e5 fugl og fisk. Innsj\u00f8en var midtpunktet for mexicafolkets dagligliv, og i krig l\u00e5 innsj\u00f8en rundt hele byen og gjorde den vanskelig \u00e5 n\u00e5 for angriperne.<\/p>\n\n\n\n<p>De gode livsvilk\u00e5rene gjorde at mexicafolket kunne f\u00e5 et overtak over nabofolk gjennom bruk av milit\u00e6r makt. Slik la mexicafolket under seg store deler av Mellom-Amerika fram mot slutten av 1400-tallet. Av andre folkegrupper ble mexicafolket kalt aztekere. Aztekerne var fryktet for sin milit\u00e6re makt, men i fredstid styrte de ikke med milit\u00e6rmakt. Den eneste formen for styring var innkreving av skatter. Skattene kunne aztekerne kreve inn, fordi de var herskere. Skattene ble betalt i varer, og dermed tok handelen seg opp, fordi aztekerne gjerne ville bytte varer som de hadde mye av.<\/p>\n\n\n\n<p>Viktige handelsvarer var gull, slaver, klede, bomull, sko, huder, kalkuner, mais, krydder, b\u00f8nner, frukt og kakao. Av kakao, sammen med malt vanilje, ble det laget en velsmakende drikk. Aztekerne bygde sin makt og alle sine forestillinger p\u00e5 at de var krigere. Ogs\u00e5 oppfatningen av kvinner var preget av denne forestillingen. Graviditet ble regnet som like heltemodig som \u00e5 fange en fiende. \u00c5 d\u00f8 i barselseng var like \u00e6refullt som \u00e5 d\u00f8 i tapper kamp. Den milit\u00e6re eliten, aristokratiet, valgte den \u00f8verste herskeren, men ogs\u00e5 den religi\u00f8se eliten, presteskapet, hadde stor makt. Prestene var seremonimestrer for ritualer der menneskeofring stod sentralt. Studiet av astronomi var h\u00f8yt utviklet, og kunnskapen var samlet i avanserte kalendersystemer. Dermed kunne prestene \u201cse inn i fremtiden\u201d, og kunnskapen deres ble helt avgj\u00f8rende for herskeren.<\/p>\n\n\n\n<p>De fleste i aztekersamfunnet var b\u00f8nder og levde i landsbyer utenfor Tenochtitl\u00e1n. Slaveri var utbredt. Det hadde sammenheng med at aztekersamfunnet var en aggressiv krigerkultur som stadig skaffet nye krigsfanger. Men ogs\u00e5 de som ble d\u00f8mt for lovbrudd, de kriminelle, ble ofte straffet med slaveri.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Inkariket<\/h2>\n\n\n\n<p>P\u00e5 1400-tallet, p\u00e5 samme tid som aztekerriket \u00f8kte sin makt i Mellom-Amerika, vokste det fram et annet rike i S\u00f8r-Amerika – inkariket. Inkaene var opprinnelig en liten folkegruppe som p\u00e5 1200-tallet hadde sl\u00e5tt seg ned i et h\u00f8ylandsomr\u00e5de i Andesfjellene, ved Titicacasj\u00f8en. Inkaene var veltilpasset til livet her. De drev et h\u00f8ylandsjordbruk med poteter som den viktigste veksten. Poteter fantes av mange slag, som ble dyrket p\u00e5 terrasser i fjellsidene. Andre vekster var chili, tomater og gr\u00f8nnsaker. Lama, alpakka og gris var vanlige husdyr. De ble holdt for kj\u00f8ttets skyld, men lama og alpakka gav ogs\u00e5 ull, i tillegg til at de ble brukt som pakkdyr. M\u00f8kken ble t\u00f8rket og brukt til brensel, som var viktig i trel\u00f8se omr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n<p>Inkaene ble et herskerfolk p\u00e5 1400-tallet. Da la de med milit\u00e6r erobring under seg mange folkegrupper. I alt omfattet inkariket et 4000 kilometer langt omr\u00e5de i Andesfjellene og ved stillehavskysten. Det var et enormt omr\u00e5de, med kanskje s\u00e5 mange som 11,5 millioner innbyggere. Til styringen av riket ble det bygd ut et omfattende nettverk av steinlagte veier. Et stort korps av faste budb\u00e6rere reiste med beskjeder fra hovedstaden Cuzco til alle provinser i riket.<\/p>\n\n\n\n<p>Cuzco var en storby med over 100 000 innbyggere. Byen var bygd i stein. Teknikken med \u00e5 mure med stein uten bindemiddel var h\u00f8yt utviklet, og inkaene hadde en steinarkitektur som er helt enest\u00e5ende. Cuzco var sentrum for styringen av riket og for religi\u00f8se seremonier. Verken denne eller andre byer i inkariket fungerte som handelssentrum. Handelen i inkariket foregikk bare i sm\u00e5tt, ved at b\u00f8ndene byttet varer seg imellom. Det var forbudt for folk \u00e5 kj\u00f8pe opp og selge varer videre p\u00e5 egen h\u00e5nd. \u00c5 skaffe n\u00f8dvendige varer var en oppgave for riksstyret. All h\u00e5ndverksproduksjon var ogs\u00e5 tilpasset dette systemet, ved at h\u00e5ndverket ble produsert enten direkte til forbruk eller etter bestilling fra den herskende eliten.<\/p>\n\n\n\n<p>Nettverket av veier gjorde det mulig \u00e5 styre inkariket p\u00e5 en sv\u00e6rt effektiv m\u00e5te uten at den \u00f8verste lederen, inkaen, m\u00e5tte dra ut av Cuzco. Inkaen ble regnet som guddommelig og i slekt med solen. Han hadde all makt og eiendomsrett til alt og alle i hele riket. Som religi\u00f8s leder hadde han et presteskap som utf\u00f8rte de mange religi\u00f8se seremoniene. Inkaprestene ofret ikke mennesker, men dyr og mat.<\/p>\n\n\n\n<p>Inkaene kunne styre effektivt fordi han hadde et lojalt aristokrati som utgjorde den milit\u00e6re eliten. Dessuten var byr\u00e5kratiet stort. Inkafolket utviklet ikke noe skriftspr\u00e5k, som vanligvis er helt avgj\u00f8rende for at det skal v\u00e6re mulig \u00e5 styre gjennom et byr\u00e5krati. Viktige opplysninger om produksjon, varer og skattlegging ble i stedet registrert ved hjelp av et system av knuter p\u00e5 korte og lange tr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n<p>Alle som tilh\u00f8rte inkafolket, regnet seg ogs\u00e5 som overlegne over alle fra andre folkegrupper i riket. Den herskende inkaen holdt de fremste lederne fra andre folkegrupper som gisler – et viktig symbol som herskeren brukte for \u00e5 vise at han var den fremste. Det var en utbredt oppfatning b\u00e5de mellom inkafolket og i andre folkegrupper at den som holdt lederen for en folkegruppe i fangenskap, han var ogs\u00e5 hersker over den samme folkegruppen.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Jakten p\u00e5 rikdom<\/h2>\n\n\n\n<p>For de f\u00f8rste europeerne som kom til Amerika, var \u00f8nsket om \u00e5 skaffe seg rask rikdom et viktig motiv. Historiene som kj\u00f8pmenn i Europa i hundrevis av \u00e5r hadde fortalt om de store rikdommene i Asia, for eksempel om byer der templene var dekt av gull, gjorde at mange var ut\u00e5lmodige etter \u00e5 utforske den nye verdenen de var kommet til. \u00d8yene som Columbus hadde oppdaget, hadde ikke slike rikdommer, men de innf\u00f8dte der fortalte historier om at p\u00e5 fastlandet fantes det store byer.<\/p>\n\n\n\n<p>Den spanske kronen fors\u00f8kte \u00e5 styre de nye omr\u00e5dene som om de var provinser i det spanske konged\u00f8mmet, men det var vanskelig \u00e5 holde kontroll med de nye provinsene, som l\u00e5 s\u00e5 langt unna det kongelige hoffet. S\u00e6rlig de milit\u00e6re mannskapene, <em>conquistadorene<\/em>, og deres offiserer gjorde ofte oppr\u00f8r og la ut p\u00e5 egne oppdagelsesreiser. Det var en slik ferd som hadde f\u00f8rt Balboa gjennom jungelen og gjort at han og troppene hans var de f\u00f8rste europeerne som fikk se Stillehavet. Men mer ber\u00f8mt ble Hern\u00e1n Cortes.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Erobringen av aztekerriket<\/h2>\n\n\n\n<p>Hern\u00e1n Cortes hadde f\u00e5tt kommandoen over et halvt tusen soldater og hadde reist inn til mexicokysten som representant for den spanske guvern\u00f8ren p\u00e5 Cuba. Men da han kom fram, fikk han soldatene sine til \u00e5 sette fyr p\u00e5 skipene. Det var ingen vei tilbake. Cortes hadde som m\u00e5l \u00e5 erobre aztekerriket og den store byen Tenochtitl\u00e1n. I tillegg til soldatene hadde han med seg 16 hester, 10 kanoner og en del lette kruttv\u00e5pen.<\/p>\n\n\n\n<p>Byen Tenochtitl\u00e1n var en rik og stor by. Innbyggertallet rundt \u00e5r 1500 kan har v\u00e6rt et sted mellom 200 000 og 300 000 personer. En av de f\u00f8rste europeerne som n\u00e5dde fram til Tenochtitl\u00e1n, har skildret byen slik:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Vi stod og s\u00e5 oss omkring, for det kolossale og onde tempelet var s\u00e5 h\u00f8yt at derfra kunne en se alt sv\u00e6rt godt, og vi s\u00e5 de tre veiene som f\u00f8rte inn i Mexico, vi s\u00e5 broene p\u00e5 de tre veiene som var bygd med jevne mellomrom bortover, der vannet fra sj\u00f8en str\u00f8mmet gjennom fra den ene siden til den andre, og ute p\u00e5 den store sj\u00f8en kunne vi se en stor mengde kanoer som f\u00f8rte varer, og vi s\u00e5 at fra hvert eneste hus i den store byen og fra alle byene som var bygd ute i sj\u00f8en, var det umulig \u00e5 komme seg fra hus til hus p\u00e5 annet vis enn over heisebroer av tre eller i kano, og i disse byene s\u00e5 vi templer og forsamlingssteder som var som t\u00e5rn og festninger, og alt var skinnende hvitt, og det var et herlig syn \u00e5 se.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n<p>I 1521, etter \u00e5 ha v\u00e6rt beleiret i lang tid, falt Tenochtitl\u00e1n, og aztekerriket gikk i oppl\u00f8sning. Det er mange \u00e5rsaker til at det gikk slik. For det f\u00f8rste var soldatene til Cortes sv\u00e6rt dyktige krigere. De hadde rustninger og sverd av st\u00e5l, og i kamp mann mot mann var de helt overlegne over aztekerkrigerne. Kanonene og de andre kruttv\u00e5pnene var lite viktige. Slike v\u00e5pen var p\u00e5 den tiden for tungvinte og upresise til \u00e5 ha noen s\u00e6rlig effekt i en angrepskrig til lands. Dessuten hadde conquistadorene med seg sv\u00e6rt f\u00e5 slike v\u00e5pen. Hester var ukjente for aztekerne, og rytterkrigere spredte uten tvil skrekk hos motstanderne. Men ogs\u00e5 hester var det s\u00e5 f\u00e5 av at de knapt hadde noen avgj\u00f8rende effekt.<\/p>\n\n\n\n<p>Den viktigste forklaringen p\u00e5 hvorfor Hern\u00e1n Cortes og hans tropper var i stand til \u00e5 erobre aztekerriket, er for det f\u00f8rste overraskelsen. Aztekerne var ikke forberedt p\u00e5 angrep, og conquistadorene slapp i 1519 uhindret inn i Tenochtitl\u00e1n. Der tok de aztekerh\u00f8vdingen Montezuma 2. til fange. F\u00f8rst da gjorde aztekerne motstand, og conquistadorene drepte Montezuma og flyktet. Deretter beleiret de byen. Og her ligger den andre forklaringen: En beleiring av Tenochtitl\u00e1n var bare mulig fordi conquistadorene fikk hjelp fra de mange folkegruppene som aztekerne hersket over. For disse gruppene var Cortes en god alliert i frihetskampen mot aztekerne.<\/p>\n\n\n\n<p>Den tredje forklaringen p\u00e5 hvorfor aztekerriket p\u00e5 kort tid kunne overvinnes, er at conquistadorene f\u00f8rte med seg sykdommer som var helt ukjente fra f\u00f8r i Amerika. Under beleiringen av Tenochtitlan br\u00f8t det ut meslinger i byen. Denne sykdommen var vanlig i Europa og slett ikke ufarlig, s\u00e6rlig for barn. Men i Amerika var meslinger en sv\u00e6rt smittsom sykdom og d\u00f8delig for nesten alle som fikk den. Sykdommen herjet s\u00e5 kraftig at det gikk utover aztekernes milit\u00e6re evne.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Erobringen av inkariket<\/h2>\n\n\n\n<p>Inkariket ble erobret p\u00e5 nesten samme m\u00e5te som aztekerriket. I 1530 kom 600 conquistadorer til Peru under ledelse av Francisco Pizarro. De kom til Cuzco p\u00e5 en tid da det var strid om tronf\u00f8lgen i herskerfamilien. Hele toppsjiktet i inkariket ble kalt inn til m\u00f8te, og da de ankom, drepte conquistadorene alle sammen med unntak av inkaen, Atahualpa, som de tok som gissel. Slik gisseltaking var en velkjent hersketeknikk mellom inkaene. Pizarro forlangte en enorm l\u00f8sesum i gull, og etter at summen var betalt, ble Atahualpa drept.<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 samme m\u00e5te som aztekerriket var inkariket s\u00e5rbart, fordi inkafolket var et herskerfolk som bygde sin makt p\u00e5 \u00e5 undertvinge andre folkegrupper. Dermed var det ogs\u00e5 mulig for Pizarro \u00e5 finne allierte som villig st\u00f8ttet kampen mot inkafolket. Ikke engang n\u00e5r inkafolket ble utsatt for grove overgrep fra conquistadorenes side, m\u00f8tte de sympati fra andre folkegrupper.<\/p>\n\n\n\n<p>Alliansen mellom conquistadorene og de innf\u00f8dte folkegruppene var likevel ikke langvarig. B\u00e5de erobringen av inkariket og av aztekerriket var utl\u00f8st av private ideer hos erobrerne Pizarro og Cortes, og erobringene var i utgangspunktet et oppr\u00f8r mot den spanske kongemakten. Men for \u00e5 sikre de enorme rikdommene som conquistadorene hadde erobret, erkl\u00e6rte de at alt land og alle folk som var erobret, skulle tilh\u00f8re det spanske kongeriket. For de mange folkegruppene som hadde st\u00f8ttet conquistadorene, ble resultatet snart at de m\u00e5tte underkaste seg et nytt og enda mer undertrykkende spansk styre.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I iveren etter \u00e5 finne en seilingsrute direkte til Asia oppdaget europeerne et nytt kontinent. Folk fra Asia eller fra Europa hadde ikke den fjerneste anelse om Amerika f\u00f8r Christofer Columbus kom dit i 1492. I Amerika var det mange folkegrupper, stammesamfunn og store kongeriker. Hvorfor kunne et f\u00e5tall spanske…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[51],"class_list":["post-2401","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-historie-vgs"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2401","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2401"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2401"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2401"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2401"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}