I \u00e5ret 1347 br\u00f8t det ut en pest i Europa som ble kalt svartedauden, og som spredte seg fra svartehavsomr\u00e5det og videre vestover langs Middelhavet. I 1348 hadde pesten n\u00e5dd det meste av S\u00f8r-Europa. \u00c5ret etter kom smitten til England, Tyskland, Danmark og Norge. Til Sverige kom pesten i 1350. Deretter spredte smitten seg videre \u00f8stover mot Russland.<\/p>\n\n\n\n
Den mest detaljerte opplysningen om hvordan svartedauden kom til Norge, forteller at pesten kom med et skip fra England til Bergen. Straks lasten kom inn i byen, ble folk syke, \u201cog siden for pesten over hele Norge og herjet slik at ikke mer enn en tredel av folket overlevde\u201d. Disse opplysningene om hvordan pesten herjet, er s\u00e5 fantastiske at vi har vanskelig for \u00e5 tro p\u00e5 dem – vi er knapt i stand til \u00e5 fatte at noe slikt virkelig kan ha skjedd. Om det er sant, blir vi n\u00f8dt til \u00e5 kalle svartedauden den verste katastrofen som folk i Norge noen gang har v\u00e6rt utsatt for. Knapt noe annet eksempel gj\u00f8r det tydeligere for oss hvor viktig det er \u00e5 avgj\u00f8re om vi kan stole p\u00e5 en historisk kilde eller ikke. Det f\u00f8rste kritiske sp\u00f8rsm\u00e5let vi skal stille, er om vi kan stole p\u00e5 det kilden forteller om hvordan pesten kom til Norge og spredte seg der.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r en historiker skal vurdere hvor p\u00e5litelig en kilde er, er det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let alltid hvor kilden kommer fra. Fortellingen om da svartedauden kom til Norge, finner vi i en gruppe av kilder som vi kaller de islandske annalene. Ordet annal betyr \u00e5rbok, og de islandske annalene er en samling av \u00e5rstallslister der viktige hendelser, b\u00e5de p\u00e5 Island og i Europa, er notert.<\/p>\n\n\n\n
Notisen om svartedauden er sv\u00e6rt lang sammenliknet med hundrevis av andre notiser, og det i seg selv forteller at denne hendelsen har v\u00e6rt uvanlig. Det blir ikke bare fortalt om hvordan pesten kom til Norge, men ogs\u00e5 om hvordan den hadde spredt seg helt fra Asia. Den som skrev ned opplysningene om pesten i Norge, flettet med andre ord inn opplysninger fra andre deler av Europa. Fortellingen om hvordan pesten kom til Norge, er dermed en fortsettelse av en stor fortelling om hvordan den spredte seg gjennom Europa.<\/p>\n\n\n\n
Vi kan ogs\u00e5 lese ut av opplysningene i de islandske annalene hvilke forestillinger folk hadde om sykdommen. Det er tydelig at de som skrev, personifiserte pesten. Denne personifiseringen kjenner vi ogs\u00e5 fra norsk sagatradisjon, der pesten er framstilt som en gammel kone som dro gjennom bygdene og rakte med seg folk med en rive. I dag vet vi at smittsomme sykdommer sprer seg til flere steder samtidig, og at smitten ikke flytter seg fra sted til sted som en person p\u00e5 reise, men sprer seg som ringer i vann.<\/p>\n\n\n\n
Det kan godt v\u00e6re at pesten kom til Bergen med et skip fra England. Men n\u00e5r smitten p\u00e5 noen f\u00e5 m\u00e5neder bredte seg til store deler av landet, er det sannsynlig at det kom pest til Norge fra flere kanter. I sommerhalv\u00e5ret var det stor trafikk med skip fra tyske omr\u00e5der til \u00d8stlandet, og det er sannsynlig at pesten ogs\u00e5 kom denne veien til Norge. Men sp\u00f8rsm\u00e5let om hvor smitten kom fra og hvordan den spredte seg enn en annen opplysning i den islandske annalen, nemlig at kun en tredjedel av folket overlevde pesten.<\/p>\n\n\n\n
Det var ingen som f\u00f8rte statistikk over hvor mange som d\u00f8de under svartedauden, verken i Norge eller i Europa ellers. N\u00e5r en kilde opplyser at det kom 80 lik p\u00e5 en dag til en kirke i Bergen under pesten, kan det ikke v\u00e6re tvil om at situasjonen var alvorlig. Men en enkelt opplysning forteller oss lite om hvor mange som virkelig d\u00f8de p\u00e5 fire til fem m\u00e5neder over hele landet.<\/p>\n\n\n\n
Den islandske annalen forteller bare at en tredel av folket overlevde i Norge. Hvis s\u00e5 mange d\u00f8de under pesten her i landet i 1349-1350, m\u00e5 det ha v\u00e6rt alvorlige konsekvenser for samfunnet p\u00e5 mange omr\u00e5der. Siden de aller fleste levde p\u00e5 landsbygden, er det lett \u00e5 tenke seg at mange g\u00e5rder ble liggende avfolket, slik at ingen dyrket jorden. B\u00e5de arkeologer og historikere har p\u00e5vist at det over hele landet er spor etter g\u00e5rder som ble avfolket i senmiddelalderen. En del av dem kom i drift igjen p\u00e5 1500-1600-tallet, men det fins ogs\u00e5 spor etter g\u00e5rder som ligger \u00f8de den dag i dag.<\/p>\n\n\n\n
At jord ble liggende \u00f8de er lettest \u00e5 forklar med at det ble f\u00e6rre folk – og alts\u00e5 overskudd p\u00e5 jord. Unders\u00f8kelser viser dessuten at det ble billigere \u00e5 kj\u00f8pe jord i senmiddelalderen enn tidligere, noe som ogs\u00e5 tyder p\u00e5 nedgang i folketallet. N\u00e5r det ble f\u00e6rre folk, ble det f\u00e6rre kj\u00f8pere, og dermed gikk prisene ned.<\/p>\n\n\n\n
Kirkelige regnskaper viser at inntektene fra tiende gikk ned etter pesten, til langt under det halve av det det hadde v\u00e6rt f\u00f8r. Tienden var en skatt som alle b\u00f8nder m\u00e5tte betale til kirken, og n\u00e5r inntektene fra tienden gikk ned, er forklaringen mest sannsynlig at det ble f\u00e6rre b\u00f8nder.<\/p>\n\n\n\n
Reduserte jordpriser og minkende tiendebetaling, sammen med det store tallet p\u00e5 \u00f8deg\u00e5rder, gj\u00f8r det sannsynlig at s\u00e5 mange som halvparten av alle som levde i Norge, d\u00f8de da pesten kom i 1349.<\/p>\n\n\n\n
Fors\u00f8k i v\u00e5re dager p\u00e5 \u00e5 regne seg fram til folketallet f\u00f8r pesten har gitt tall p\u00e5 mellom 300 000 og 500 000 mennesker. S\u00e5 gikk folketallet ned til det halve i 1349-1350. I hundre\u00e5rsperioden etterp\u00e5 gikk folketallet videre ned, og f\u00f8rst p\u00e5 slutten av 1400-tallet regner historikerne med at det begynte \u00e5 \u00f8ke igjen. Tallet p\u00e5 b\u00f8nder som betalte skatt til kongen i 1520, tyder p\u00e5 at det bodde 200 000 mennesker i Norge. Da var det g\u00e5tt 170 \u00e5r siden svartedauden kom til landet, og det ser ut til at f\u00f8rst n\u00e5 var folketallet p\u00e5 vei opp igjen.<\/p>\n\n\n\n
Lenge mente norske historikere at pesten gikk hardere utover Norge enn andre deler av Europa. Men nyere studier tyder p\u00e5 at ogs\u00e5 andre deler av Europa hadde d\u00f8dsfall p\u00e5 rundt 50% i den f\u00f8rste pestb\u00f8lgen, og at folketallet gikk nedover i \u00e5rhundret etterp\u00e5. I England ble folketallet redusert til omkring det halve da pesten kom i 1348, og i 1520 levde det bare en tredel s\u00e5 mange i landet som f\u00f8r pesten kom f\u00f8rste gang.<\/p>\n\n\n\n
I \u00d8st-Europa ser det ut til at pesten herjet mindre enn i vest. Det kan ha sammenheng med mindre samferdsel og mer spredt bosetning i de \u00f8stlige regionene. Dermed ble smitteveiene f\u00e6rre og lengre. Verken Island eller Finland ble rammet av den f\u00f8rste pestb\u00f8lgen i 1347-1352. Men senere epidemier n\u00e5dde fram ogs\u00e5 til mer avsidesliggende omr\u00e5der av Europa.<\/p>\n\n\n\n
Det kom nye utbrudd av pest, b\u00e5de i Norge og ellers i Europa, til ut p\u00e5 1600 og 1700 tallet. Men epidemiene ble mindre og sjeldnere p\u00e5 1500- og 1600-tallet, og de f\u00f8rte ikke lenger til nedgang i folketallet.<\/p>\n\n\n\n
Pest kommer fra bakterien Yersinia pestis, som lever i blodet til pestloppen. Denne loppen har sm\u00e5gnagere, s\u00e6rlig lemen og rotter, som vertsdyr. N\u00e5r loppene biter for \u00e5 suge blod, blir vertsdyret smittet av pestbakterien og d\u00f8r. Loppene vil da lete etter nye vertsdyr. Dersom pesten sprer seg fort, vil det etter hvert bli mangel p\u00e5 gnagere. I en slik situasjon vil loppene lete etter andre vertsdyr, og i mangel av noe bedre vil de til slutt ta til takke med mennesker.<\/p>\n\n\n\n
I middelalderen levde det rotter tett sammen med mennesker overalt. Derfor var smitteveiene mellom dyr og mennesker korte. Men loppene kunne ogs\u00e5 holde seg i live i lang til uten et vertsdyr, og de kunne overleve transport over lange avstander, s\u00e6rlig i kornlaster.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r menneskene ble smittet av pestbakterien, fikk de vanligvis den s\u00e5kalte byllepesten. Symptomene var hovne lymfeknuter i armhulene, hals og lyske. Byllepesten hadde d\u00f8delig utgang i opp mot 80-90% av tilfellene. Smitten kunne ogs\u00e5 gi lungepest, som var mye sjeldnere enn byllepest. Men av dem som ble smittet av lungepest, d\u00f8de alle.<\/p>\n\n\n\n
Da svartedauden br\u00f8t ut i 1347, hadde det ikke v\u00e6rt pest i Europa siden den justinianske pesten p\u00e5 500- og 600-tallet. Den justinianske pesten hadde f\u00f8rt til en kraftig reduksjon i folketallet, og stadig nye pestutbrudd gjorde at folketallet var i tilbakegang over en lengre periode. Tilbakegangen i folketallet etter den justinianske pesten snudde trolig f\u00f8r \u00e5r 1000, og fra slutten av 1000-tallet var folketallet p\u00e5 vei opp i hele Europa.<\/p>\n\n\n\n
Slik sett kan vi si at svartedauden var en reprise p\u00e5 den justinianske pesten 700 \u00e5r tidligere. Derfor har historikerne v\u00e6rt opptatt av hvorfor pesten kom tilbake ved midten av 1300-tallet. Og hvorfor ble f\u00f8lgene s\u00e5 store?<\/p>\n\n\n\n
En forklaring som har v\u00e6rt framsatt, er at folketallet var blitt s\u00e5 h\u00f8yt at det var blitt knapt om mat, at ern\u00e6ringen var d\u00e5rlig, og at folks helse ikke var s\u00e5 god som tidligere. Dermed var de ogs\u00e5 d\u00e5rligere rustet til \u00e5 t\u00e5le sykdom. Slike tanker tar utgangspunkt i at menneskene er en del av et st\u00f8rre \u00f8kologisk system. Dette systemet var p\u00e5 1300-tallet kommet i ubalanse fordi tallet p\u00e5 mennesker var blitt st\u00f8rre enn det \u00f8kologiske systemet kunne gi livsgrunnlag for. I et slikt perspektiv kan pesten oppfattes som et av naturens virkemidler for \u00e5 skape ny balanse i det \u00f8kologiske systemet.<\/p>\n\n\n\n
Forklaringen er likevel ikke god. Ser vi p\u00e5 de 650 \u00e5rene som har g\u00e5tt siden pesten, ser vi at folketallet senest p\u00e5 1600-tallet passerte det niv\u00e5et det hadde hatt f\u00f8r 1347. I dag er folketallet i Norge minst ti ganger h\u00f8yere enn det var i middelalderen. Verken pest eller andre sykdommer ser ut til \u00e5 v\u00e6re virkemidler som naturen bruker for \u00e5 holde folketallet under kontroll.<\/p>\n\n\n\n
Det er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 avgj\u00f8re om helsetilstanden var d\u00e5rligere i f\u00f8rste halvdel av 1300-tallet enn tidligere, rett og slett fordi det er vanskelig \u00e5 finne kildemateriale som kan gi svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let. En del forskere har hevdet at kostholdet ble mer ensidig utover i h\u00f8ymiddelalderen. Folk flest spiste mer av kornprodukter, og resultatet kan ha v\u00e6rt mildere former for feilern\u00e6ring. I s\u00e5 fall ville folk bli mindre motstandsdyktige mot sykdom enn de ville ha v\u00e6rt med et mer allsidig kosthold.<\/p>\n\n\n\n
Sett ut fra moderne helsekrav var helsetilstanden klart d\u00e5rligere. Motstandskraften mot sykdom var mye lavere enn i dag, og medisinske hjelpemidler var det sv\u00e6rt f\u00e5 av. Ogs\u00e5 sykdommer som i dag er helt ufarlige under vanlige forhold, kunne i middelalderen ofte f\u00e5 d\u00f8delig utgang. Det var normalt med h\u00f8y d\u00f8delighet blant barn, og av de voksne var det f\u00e5 som ble s\u00e5 gamle som 50-60 \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n
Helse og kosthold er viktige faktorer n\u00e5r vi skal forst\u00e5 hva slags vilk\u00e5r folk levde under i tidligere tider. Men folks levek\u00e5r var ogs\u00e5 avhengige av hvordan de bodde, og hva slags kunnskaper de hadde om sykdom. Folk visste at pesten var smittsom, men de visste ikke hvordan den smittet, eller hva som var de medisinske \u00e5rsakene. Dermed hadde de heller ikke kunnskap som gjorde dem i stand til \u00e5 beskytte seg mot smitten.<\/p>\n\n\n\n
Hvordan reagerte de som opplevde en slik katastrofe som person? F\u00f8rst og fremst m\u00e5 folk ha f\u00f8lt seg hjelpel\u00f8se. Det fantes ingen kjente medisinske hjelper\u00e5der mot pesten.<\/p>\n\n\n\n
I slike tilfeller s\u00f8kte folk til religionen. For mange var pesten et tegn p\u00e5 Guds vrede. De mente at Gud bare kunne blidgj\u00f8res ved at menneskene viste bot og anger. I mange europeiske byer og p\u00e5 landeveiene drog det rundt flokker av s\u00e5kalte flagellanter eller selvpinere. De pisket hverandre mens de sang om bot og anger. Det var en form for religi\u00f8s bekjennelse som skulle f\u00e5 Gud til \u00e5 f\u00f8le medlidenhet med menneskene og spare dem for pesten. Den samme tanken var bakgrunnen for at tallet p\u00e5 gaver fra rikfolk til kirkene \u00f8kte sterkt.<\/p>\n\n\n\n
Andre mente at det ikke var Guds vilje som var \u00e5rsak til pesten, men at det var mennesker med trolldomsevner som hadde skapt den. Dermed f\u00f8rte pesten ogs\u00e5 til en jakt p\u00e5 syndebukker. J\u00f8deforf\u00f8lgelsene, som hadde lange tradisjoner i Europa, grep sterkt om seg under pestutbrudd. Det var flere massedrap p\u00e5 j\u00f8der i perioden 1348-1350. Men ogs\u00e5 fattige, vanf\u00f8re eller alle andre som skilte seg ut, ble utsatt for folkelig raseri og hevnlyst, og i noen tilfeller var det adelen som fikk skylden for pesten. B\u00e5de selvpiningen og jakten p\u00e5 syndebukker var forgjeves, men slike reaksjoner forteller samtidig om hvor desperat situasjonen ble opplevd av mange.<\/p>\n\n\n\n
Rikfolk hadde de beste forutsetningene for \u00e5 berge seg, for de hadde r\u00e5d til \u00e5 flykte unna n\u00e5r pesten br\u00f8t ut. Det har v\u00e6rt vanlig \u00e5 tro at prester og munker var s\u00e6rlig utsatt for smitte, fordi de p\u00e5tok seg sjelesorg for dem som var pestsyke. Men i England, der kildematerialet er bedre enn i de fleste andre omr\u00e5der i Europa, viser studier at presteskapet i stor grad flyktet fra pesten. Det engelske kildematerialet tyder p\u00e5 at b\u00e5de presteskap og godseiere slapp lettere unna enn vanlige b\u00f8nder og byfolk.<\/p>\n\n\n\n
For mange av dem som overlevde, var ettertiden en psykisk p\u00e5kjenning. Slektninger og venner var d\u00f8de. Ingenting kunne bli som f\u00f8r. Den italienske forfatteren Giovanni Boccaccio, som var med i en gruppe av adelige som flyktet fra pesten i 1347-48, har i diktverket Decameronen skildret hvordan mange reagerte:<\/p>\n\n\n\n
\nDerfor (p\u00e5 grunn av pesten) ble ogs\u00e5 b\u00f8ndene liksom byboerne likegyldige i sin framferd og fors\u00f8mte b\u00e5de eiendom og arbeid. De tenkte ikke p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke fruktene av buskap og jord og sitt tidligere strev, men satte alt inn for \u00e5 fort\u00e6re det de hadde for h\u00e5nden, som om de ventet seg at den dagen de n\u00e5 var kommet til, skulle v\u00e6re den siste.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n
F\u00f8lgene av redusert folketall<\/h2>\n\n\n\n
Pestkatastrofen kan vi forst\u00e5 i et langt eller et kort perspektiv. I det korte perspektivet er historikerne opptatt av selve den forferdelige hendelsen, av at folk d\u00f8de, og av hvordan de overlevende reagerte. I det lange perspektivet er historikerne opptatt av hvordan samfunnet endret seg p\u00e5 grunn av pesten. Den mest grunnleggende endringen var at folketallet ble sterkt redusert. Det gikk flere hundre \u00e5r f\u00f8r folketallet i Europa igjen var like h\u00f8yt som det hadde v\u00e6rt f\u00f8r pesten i 1347-52.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r det ble f\u00e6rre mennesker, ble det ogs\u00e5 f\u00e6rre hender til \u00e5 produsere de varene som var grunnleggende for \u00f8konomien i middelaldersamfunnet. Det aller meste av vareproduksjonen foregikk i jordbruket. Vi trenger ingen innviklete forklaringer for \u00e5 forst\u00e5 at n\u00e5r det ble f\u00e6rre mennesker, ble det ogs\u00e5 produsert mye mindre varer i jordbruket. Det historikerne fors\u00f8ker \u00e5 forklare, er hvordan endringer i vareproduksjonen eller \u00f8konomien ogs\u00e5 endret livsvilk\u00e5rene for de ulike gruppene i samfunnet. Hovedtendensene kommer til syne om vi deler befolkningen inn i tre grupper: bondestanden, presteskapet, det vil si alle som tilh\u00f8rte kirker og klostre, og godseierne, de vi ofte kaller adelen.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r det ble f\u00e6rre b\u00f8nder som leide jord fra adelens eller presteskapets gods, ble det ogs\u00e5 lavere inntekter til jordeierne enn f\u00f8r. Det kan vi lese ut av jordeiernes jordeb\u00f8ker. For Munkeliv kloster i Bergen, en av de st\u00f8rste jordeierne i Norge, gikk inntektene s\u00e5 mye ned at de p\u00e5 slutten av 1400-tallet bare var 20-25 % av det de hadde v\u00e6rt f\u00f8r pesten kom til Norge i 1349. Grunnen var at store deler av klosterets jordeiendommer l\u00e5 avfolket; det fantes ikke b\u00f8nder som ville leie og drive jorden.<\/p>\n\n\n\n
Det som skjedde med jorden og inntektene til Munkeliv kloster, er typisk for det som aller jordeierne i Norge opplevde. Og inntektene til det norske kongeriket ble redusert enda mer, fordi det var s\u00e5 mange f\u00e6rre skattebetalere enn f\u00f8r. Men for bondebefolkningen ble vilk\u00e5rene for \u00e5 drive jorden bedre. Den som ville leie jord, kunne velge den beste, og leien ble lavere.<\/p>\n\n\n\n
Livsvilk\u00e5rene i Norge og i resten av Europa<\/h2>\n\n\n\n
Livsvilk\u00e5rene i Norge ble i hovedtrekk d\u00e5rligere for alle som levde av inntekter fra jordeierskap. For bondebefolkningen ser det derimot ut til at vilk\u00e5rene ble noe bedre. Men ser vi hele Europa under ett, er utviklingen av livsvilk\u00e5rene i Norge lite typisk. Det vanlige var at jordeierne etter hvert la om driften av jordeiendommene sine. De sluttet \u00e5 leie ut til b\u00f8nder og brukte i stedet jorden til kvegdrift. Det kunne de store jordeierne gj\u00f8re fordi eiendommene bestod av store og sammenhengende jordvidder der kveget kunne beite. En slik driftsform trengte lite arbeidskraft, og mange steder ble b\u00f8ndene jaget fra jorden fordi jordeierne tjente mer p\u00e5 \u00e5 bruke den som beiteland.<\/p>\n\n\n\n
Hovedtendensen i Europa etter pestkatastrofen var alts\u00e5 at jordeierne omorganiserte driften, og at bondebefolkningen ikke fikk bedre levek\u00e5r – snarere tvert i mot. I en del omr\u00e5der tvang jordeierne gjennom lover som satte forbud om at b\u00f8ndene kunne flytte. De ble bundet til den jorden de bodde p\u00e5, gjennom den ordningen som blir kalt stavnsb\u00e5nd. Stavnsb\u00e5ndet hindret b\u00f8ndene i \u00e5 forhandle med jordeieren, for siden de ikke kunne flytte, m\u00e5tte de godta jordeierens betingelser. Stavnsb\u00e5ndet var alts\u00e5 for jordeierne en m\u00e5te \u00e5 sikre seg kontroll med arbeidskraften p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
Hvorfor var s\u00e5 tendensen i Norge den motsatte av tendensen i Europa n\u00e5r det gjelder utviklingen av levek\u00e5rene? En hovedforklaring m\u00e5 v\u00e6re at de norske jordeierne ikke hadde eiendommer som egnet seg for omlegging til driftsformer som trengte mindre arbeidskraft. Eiendommene til de norske jordeierne bestod gjerne av g\u00e5rder som l\u00e5 spredt en og en langs fjorder eller oppover i daler. Jordeierne var avhengige av at hvert g\u00e5rdsbruk kunne leies ut til en bonde som kunne betale leie. Det var i hovedsak den eneste m\u00e5ten jordeierne kunne f\u00e5 inntekter p\u00e5 i Norge.<\/p>\n\n\n\n
De norske jordeierne hadde heller ikke r\u00e5d til \u00e5 holde seg med egne milit\u00e6re mannskaper som kunne hindre b\u00f8ndene i \u00e5 flytte. Noe stavnsb\u00e5nd var det derfor umulig \u00e5 innf\u00f8re i Norge.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Svartedauden I \u00e5ret 1347 br\u00f8t det ut en pest i Europa som ble kalt svartedauden, og som spredte seg fra svartehavsomr\u00e5det og videre vestover langs Middelhavet. I 1348 hadde pesten n\u00e5dd det meste av S\u00f8r-Europa. \u00c5ret etter kom smitten til England, Tyskland, Danmark og Norge. Til Sverige kom pesten i…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[51],"class_list":["post-2398","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-historie-vgs"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2398","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2398"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2398"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2398"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2398"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}