I lang tid trodde arkeologer at bronsealderen i det nordlige Europa var preget av fredelig handel. Imidlertid endret alt seg da tusenvis av maltrakterte knokler plutselig ble oppdaget i en elvedal i Nord-Tyskland.<\/p>\n\n\n\n
Knoklene ble datert til omtrent 3200 \u00e5r siden, blant annet fikk en ung mann knust hodeskallen sin av en k\u00f8lle, og d\u00f8de p\u00e5 stedet.<\/p>\n\n\n\n
Her kom to store grupper menn \u2013 muligens flere tusen \u2013 sammen. Bev\u00e6pnet med et imponerende arsenal av v\u00e5pen i flint, tre og bronse, lanserte de en grusom voldsorgie. Piler rev opp kropper, spyd delte bein og trek\u00f8ller knuste hodeskaller.<\/p>\n\n\n\n
Da slaget var over, l\u00e5 hundrevis av lik langs bredden og ble over tid omsluttet av den v\u00e5te, myrlendte jorden som ikke bare slukte de d\u00f8de, men ogs\u00e5 p\u00e5minnelsen om det brutale slaget.<\/p>\n\n\n\n
If\u00f8lge forskerne er slagmarken ved Tollense det tidligste arkeologiske beviset p\u00e5 organisert krig i stor skala, ikke bare i Nord-Europa, men i verden. Oppdagelsen har tvunget forskere til \u00e5 fullstendig revidere sin tidligere oppfatning av bronsealderen nord for Alpene.<\/p>\n\n\n\n
Forskere kom over hemmeligheten til elvedalen da en amat\u00f8rarkeolog oppdaget et overarmsbein som stakk opp av gj\u00f8rmen p\u00e5 elvebredden. Dypt plantet i ene enden av beinet var en pilspiss laget av flint.<\/p>\n\n\n\n
Oppdagelsen f\u00f8rte til flere utgravninger, og det ble gjort mange flere funn av beinrester og v\u00e5pen. Andre gjenstander ble ogs\u00e5 funnet over en periode p\u00e5 flere \u00e5r, og tydet p\u00e5 at omr\u00e5det var en liten del av et mye st\u00f8rre kampomr\u00e5de.<\/p>\n\n\n\n
Estimater av eksperter g\u00e5r opp til 4 000 n\u00e5r det gjelder antall soldater som deltok i slaget, hvorav omtrent en fjerdedel til en femtedel omkom. Flesteparten av de d\u00f8de var i 20\u00e5rsalderen mens noen var s\u00e5 unge som 13-14 \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n
Befolkningstettheten i omr\u00e5det, som ligger i nordlige Tyskland, var lavt befolket, s\u00e5 trolig deltok mange soldater som kom langveisfra for \u00e5 utkjempe slaget.<\/p>\n\n\n\n
\u00c5 avdekke omstendighetene rundt konflikten er en betydelig utfordring. I motsetning til bronsealderens sivilisasjoner i Midt\u00f8sten og Hellas, som etterlot rikelig med arkeologiske bevis og, i noen tilfeller, skriftlige dokumenter, forblir Nord-Europas historiske fortelling g\u00e5tefull.<\/p>\n\n\n\n
For eksempel foreviget farao Ramses II sin p\u00e5st\u00e5tte triumf over hettittene i slaget ved Kadesh gjennom templer over hele Egypt. Men til tross for at dette slaget er bekreftet i gamle hettittiske kilder (som antyder at faraoen led et nederlag), har ingen fysiske bevis, som v\u00e5pen eller skjeletter, blitt oppdaget.<\/p>\n\n\n\n
I motsetning til de blomstrende sivilisasjonene lenger s\u00f8r, manglet bronsealderens nordeuropeere et skriftsystem, og eventuelle muntlige tradisjoner om Tollense-elveslaget har forblitt uoppf\u00f8rt.<\/p>\n\n\n\n
Antagelsen blant mange forskere var at den nordeuropeiske bronsealderen var kjennetegnet av fredelig sameksistens, handel og velstand. Selv om gravhaugene fra denne perioden inneholdt v\u00e5pen som bronsesverd, spyd og \u00f8kser, trodde forskerne at disse f\u00f8rst og fremst fungerte som statussymboler.<\/p>\n\n\n\n
Men s\u00e5 kom Tollense-funnet og rev ned glansbildet av en tid da krig var ukjent.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5 s\u00f8ker forskerne svar p\u00e5 flere sp\u00f8rsm\u00e5l: Hva var \u00e5rsaken til konflikten ved elven, og hvem var de stridende partene?<\/p>\n\n\n\n
Det er mange indikasjoner p\u00e5 at konflikten ikke var en lokal konflikt mellom nabostammer. I 2017 fant forske ut at strontium-analyser av et nummer av beina viste at majoriteten av de d\u00f8de ikke var lokale.<\/p>\n\n\n\n
Analyseringen av beina knoklene fra Tollense viser at flesteparten av de d\u00f8de ikke bodde i omr\u00e5det i Nord-Tyskland. De kom trolig fra det s\u00f8rlige Tyskland og Sentral-Europa, som er en reise p\u00e5 nesten 1000 kilometer.<\/p>\n\n\n\n
Funnene har f\u00f8rt til spekulasjoner om at slaget ble utl\u00f8st av en b\u00f8lge av migranter fra s\u00f8r, som stammene i nord pr\u00f8vde \u00e5 stoppe. Det var akkurat p\u00e5 samme tid at den s\u00e5kalte Urnmark kulturen begynte \u00e5 spre nordover fra deres opprinnelige bosted p\u00e5 Balkan. Urnmark navnet kom fra at de kremerte sine d\u00f8de og la asken deres i urner.<\/p>\n\n\n\n
Forskere mener riktignok at dette ikke n\u00f8dvendigvis betyr at de migrerte i stor skala, men at kulturen i seg selv kan ha spredd seg nordover. Det ble blant annet ikke funnet kvinner eller barn blant de d\u00f8de.<\/p>\n\n\n\n
En forklaring kan v\u00e6re at krigerne ferdet langs en kjent gjennomfartsvei, og at soldatene ble tatt i et bakholdsangrep.<\/p>\n\n\n\n
Under arkeologenes unders\u00f8kelse av \u00f8stsiden av Tollense-elven for \u00e5 avgj\u00f8re om slaget ogs\u00e5 strakte seg til den siden, gjorde de en overraskende oppdagelse.<\/p>\n\n\n\n
I stedet for \u00e5 finne bein der laget av menneskelige levninger strakte seg langs den vestlige bredden, avdekket de tynne trestammer som krysset hverandre i en stripe omtrent 2,5 meter bred fra elvebredden. Under disse stammene og langs sidene l\u00e5 steinblokker tydeligvis hentet fra de omkringliggende jordene. P\u00e5 toppen av steinene og t\u00f8mmerstokkene l\u00e5 et lag med sand og jord, restene av en vei som dateres tusenvis av \u00e5r tilbake.<\/p>\n\n\n\n
Utgravningene avsl\u00f8rte at omr\u00e5det rundt veien i bronsealderen var et ufremkommelig myrland. Veibyggingen gjorde det lettere \u00e5 passere dette myrlendte terrenget og forhindrede reisende i \u00e5 bli sittende fast i gj\u00f8rmen.<\/p>\n\n\n\n
Veien f\u00f8rte ned til elvebredden, trolig koblet til en bro som krysset elven, selv om broens eksakte plassering enn\u00e5 ikke er funnet.<\/p>\n\n\n\n
Analyse av treverket som ble brukt til \u00e5 konstruere veien, indikerer at den ble bygget rundt 1900 f.Kr<\/a>., nesten 700 \u00e5r f\u00f8r slaget. Geomagnetiske unders\u00f8kelser antyder at veien strakte seg omtrent 120 meter over elvedalen.<\/p>\n\n\n\n