Da det vestromerske riket gikk i oppl\u00f8sning, ble det opprettet flere germanske konged\u00f8mmer i det som tidligere hadde v\u00e6rt romerske provinser. De viktigste var det \u00f8stgotiske riket i Italia, vandalriket i Nord-Afrika, det vestgotiske riket i frankerriket og p\u00e5 den iberiske halv\u00f8y, og frankerriket i den tidligere romerske provinsen Gallia. B\u00e5de vandalriket i Nord-Afrika og det \u00f8stgotiske riket i Italia gikk til grunne under den \u00f8stromerske keiserens erobringskriger p\u00e5 500-tallet. En forklaring p\u00e5 det kan v\u00e6re at det var en germansk tradisjon \u00e5 skille seg fra de andre folkegruppene i riket. Det gjaldt en lov for det germanske herskerfolket, og en annen for den opprinnelige befolkningen. De germanske kongerikene var med andre ord s\u00e5rbare fordi germanerne gjorde seg selv til en herskergruppe og holdt resten av befolkningen utenfor. De som ikke var germanere, hadde derfor ikke interesse av \u00e5 forsvare riket.<\/p>\n\n\n\n
Vestgoterne hadde fra slutten av 400-tallet sl\u00e5tt seg ned i S\u00f8r-Gallia. De overtok etter hvert det meste av den iberiske halv\u00f8y, dagens Spania og Portugal, og opprettet sitt konged\u00f8mme her. I det vestgotiske riket var skillet mellom folkegruppene mindre tydelig. Dermed kan det ogs\u00e5 ha v\u00e6rt st\u00f8rre forst\u00e5else mellom alle folkegruppene av at de tilh\u00f8rte det samme riket, og i s\u00e5 fall hadde de st\u00f8rre vilje til et felles forsvar mot \u00f8stromersk erobring p\u00e5 500-tallet. <\/p>\n\n\n\n
Det vestgotiske riket klarte derimot ikke \u00e5 st\u00e5 imot den arabiske invasjonen p\u00e5 begynnelsen av 700-tallet. I 711 kom en arabisk h\u00e6r over fra Afrika ved Gibraltar. Navnet Gibraltar er faktisk et minne om denne invasjonen, for lederen av araberstyrken het Tarik, og Gibraltar (Djeble-el-Tarik) betyr “Tariks klippe”. P\u00e5 f\u00e5 \u00e5r fikk araberne kontroll over det meste av Pyrenehalv\u00f8yen, og i 717 gikk de videre over Pyreneene og okkuperte de s\u00f8rlige delene av Gallia. Her kom de inn p\u00e5 det frankiske konged\u00f8mmets omr\u00e5de. I slaget ved Poitiers i 732 ble araberne sl\u00e5tt og drevet tilbake mot Pyreneene av den frankiske h\u00e6rf\u00f8reren Karl Martell. En hovedgrunn til at den arabiske ekspansjonen ikke n\u00e5dde lenger nordover i Europa, var at forsyningene fra Nord-Afrika stoppet opp. Men i vesteuropeisk historieskriving har slaget ved Poitiers blitt betraktet som avgj\u00f8rende for at en videre arabisk framrykking i Europa ble hindret. Det har gitt de frankiske krigerne heltestatus.<\/p>\n\n\n\n
Rundt Kristi f\u00f8dsel hadde Romerriket utvidet seg nordover og f\u00e5tt varige grenser p\u00e5 De britiske \u00f8yer og i s\u00f8rtyske omr\u00e5der. Dette f\u00f8rte naturlig til at omr\u00e5dene lenger nord lettere kom i kontakt med Middelhavet, noe som arkeologiske funn fra de f\u00f8rste \u00e5rhundrene av v\u00e5r tidsregning viser. Funnene inkluderer romerske drikkeglass, smykker og v\u00e5pen, som kan ha kommet nordover som krigsbytte eller handelsvarer. Dette viser at befolkningen i nord ikke var helt isolert.<\/p>\n\n\n\n
En tydelig kulturell p\u00e5virkning fra s\u00f8r mot nord ser vi i runeinnskriftene, som er utviklet fra de latinske skrifttegnene som romerne brukte. Disse runene var i bruk i Norge fra 200-tallet e.Kr. og ble f\u00f8rst brukt til magiske formularer, ikke fortellende tekster. De eldste innskriftene gir ingen direkte historiske opplysninger, men indirekte viser de at Norge, Sverige og Danmark delte et fellesspr\u00e5k, urnordisk, som tilh\u00f8rte det germanske kulturomr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n
Germanerne var likevel ikke alene i Norden; ogs\u00e5 samiske folk bodde her. Forskere har diskutert om den samiske befolkningen tidligere bodde over hele den skandinaviske halv\u00f8ya og senere ble drevet nordover av germanske stammer. Germanerne levde i en bofast kultur, mens de samiske folkegruppene levde nomadisk, noe som resulterer i f\u00e6rre arkeologiske spor etter dem.<\/p>\n\n\n\n
Stedsnavn gir viktige opplysninger om denne bofaste jordbrukskulturen. De eldste g\u00e5rdsnavnene p\u00e5 norsk omr\u00e5de er i ubestemt form og beskriver terrenget der g\u00e5rden ligger, med navn som Nes, Haug, \u00c5s eller Holm. I perioden fra ca. 200 til 550 dukker det opp mange nye g\u00e5rder med navn som ender p\u00e5 -vin, -heim eller -land.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r det dukker opp nye g\u00e5rdsnavn, indikerer det at jordbruket spredte seg og folketallet \u00f8kte. Dette kan skyldes naturlig befolkningsvekst eller innvandring. \u00d8kningen var s\u00e6rlig sterk p\u00e5 Vestlandet og i Agder i denne perioden. Fra denne tiden stammer de f\u00f8rste skriftlige kildene om befolkningen i nord, skrevet av den gotiske munken Jordanes omkring \u00e5r 530 i verket “Goternes historie,” som ogs\u00e5 inneholder informasjon om Norden.<\/p>\n\n\n\n
Jordanes beskriver ulike folkeslag i regionen, inkludert innbyggerne i Svitjod (Sverige), danene, og folk i omr\u00e5der som Grenland, Egdene, Rogaland, og Hordaland. Disse navnene kan stamme fra germanske folkeslag som vandret inn til S\u00f8rvestlandet p\u00e5 slutten av 400-tallet. Jordanes hadde trolig ikke selv bes\u00f8kt disse omr\u00e5dene, men baserte seg p\u00e5 informasjon han hadde h\u00f8rt.<\/p>\n\n\n\n
Arkeologiske funn og runeinnskrifter viser tilstedev\u00e6relsen av germanske folk i Norge allerede p\u00e5 200-tallet, og nye germanske stammer kan ha vandret inn under de store folkevandringene p\u00e5 slutten av 400-tallet. I denne perioden ble det reist forsvarsanlegg, kalt bygdeborger, som kan ha tjent b\u00e5de som forsvar mot eksterne angripere og som del av maktkampen mellom lokale h\u00f8vdinger.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
De germanske kongerikene i vest Da det vestromerske riket gikk i oppl\u00f8sning, ble det opprettet flere germanske konged\u00f8mmer i det som tidligere hadde v\u00e6rt romerske provinser. De viktigste var det \u00f8stgotiske riket i Italia, vandalriket i Nord-Afrika, det vestgotiske riket i frankerriket og p\u00e5 den iberiske halv\u00f8y, og frankerriket i…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[51],"class_list":["post-2394","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-historie-vgs"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2394","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2394"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2394"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2394"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2394"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}