F\u00f8rste verdenskrig var et oppgj\u00f8r mellom europeiske stormakter i overgangen fra et gammelt til et nytt Europa. Det gamle Europa var preget av et system av allianser og maktbalanse. Tidlig p\u00e5 1900-tallet var keiserd\u00f8mmene \u00d8sterrike-Ungarn, Russland og Det osmanske riket truet av oppl\u00f8sning. Det nye Europa var preget av industrialisering. I dette bildet var det sentralt at Tyskland hadde blitt en \u00f8konomisk stormakt og den fremste industrinasjonen.<\/p>\n\n\n\n
Tyskland \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re likeverdig med Storbritannia og Frankrike. Nytt var ogs\u00e5 at USA hadde blitt en stormakt som kunne avgj\u00f8re europeiske konflikter. I Asia kunne Japan spille en lignende rolle. Men den industrielle utviklingen hadde ogs\u00e5 skapt en v\u00e5penteknologi som de milit\u00e6re hadde lite erfaring med. Da det br\u00f8t ut krig i 1914, ble den kjempet med nye v\u00e5pen. Det ble en ufattelig katastrofe.<\/p>\n\n\n\n
Den tyske seieren over Frankrike i 1871 gjorde Tyskland til en av de europeiske stormaktene. Det franske nederlaget ble tolket som en nasjonal skam i Frankrike. Kravet om hevn var sterkt blant franske politikere og milit\u00e6re ledere. I Tyskland ble det derfor et m\u00e5l \u00e5 f\u00f8re en utenrikspolitikk som hindret Frankrike i \u00e5 bygge allianser med andre stater. Den tyske lederen Bismarck fryktet spesielt en russisk-fransk allianse. Dersom det ble krig mot en slik allianse, m\u00e5tte tyske soldater kjempe b\u00e5de i \u00f8st og vest.<\/p>\n\n\n\n
\u00d8sterrike-Ungarn hadde lenge konkurrert med Russland om \u00e5 f\u00e5 mer makt over de mange sm\u00e5 statene p\u00e5 Balkan. De hadde brutt ut fra Det osmanske riket p\u00e5 slutten av 1870-\u00e5rene. I 1879 innledet Bismarck en tysk utenrikspolitikk som f\u00f8rte til en sterkere allianse med keiserd\u00f8mmet \u00d8sterrike-Ungarn. Dette gjorde Russland mer fiendtlig innstilt til Tyskland. I 1894 ble det dannet en allianse mellom Russland og Frankrike, og dermed var Tyskland klemt mellom to fiendtlige stater.<\/p>\n\n\n\n
Slutten av 1800-tallet var en periode da den tyske industrien ble st\u00f8rre og mer moderne enn i de andre europeiske statene. Storbritannia ble forbig\u00e5tt av Tyskland n\u00e5r det gjaldt industriproduksjon. Britene var enda mer urolige over at den tyske keiseren f\u00f8rte en politikk som tok sikte p\u00e5 \u00e5 skaffe Tyskland kolonier, s\u00e6rlig i Afrika. Da Tyskland i tillegg begynte \u00e5 bygge en krigsfl\u00e5te med store slagskip, svarte Storbritannia med opprustning og allierte seg med Frankrike og Russland. Tyskland p\u00e5 sin side s\u00f8kte samarbeid med Det osmanske riket og planla \u00e5 bygge en jernbane fra Berlin til Bagdad. Frankrike, England og Russland \u00f8nsket \u00e5 utnytte at Det osmanske riket var svakt for \u00e5 styrke sine egne interesser i Midt\u00f8sten. De ble n\u00e5 i enda st\u00f8rre grad bekymret over den tyske utenrikspolitikken.<\/p>\n\n\n\n
I det f\u00f8rste ti\u00e5ret av 1900-tallet utfordret den nye stormakten Tyskland de gamle stormaktene Russland, Storbritannia og Frankrike p\u00e5 tre omr\u00e5der: p\u00e5 Balkan, i Midt\u00f8sten og i Afrika. M\u00e5let for den tyske keiseren var \u00e5 delta i den imperialistiske politikken som de andre stormaktene hadde f\u00f8rt gjennom hele 1800-tallet. Dette skapte \u00f8kende politisk spenning i Europa og f\u00f8rte til en kraftig milit\u00e6r opprustning.<\/p>\n\n\n\n
Bakgrunnen for den f\u00f8rste verdenskrigen l\u00e5 i stor grad i den politiske og \u00f8konomiske utviklingen som Europa hadde gjennomg\u00e5tt p\u00e5 1800-tallet. Det var stormaktenes kappl\u00f8p for \u00e5 skaffe seg kolonier, der Tyskland ikke hadde n\u00e5dd s\u00e5 langt som Storbritannia og Frankrike. Det var ogs\u00e5 konkurransen om \u00e5 lede den industrielle utviklingen, der Tyskland ble st\u00f8rre enn Storbritannia, en konkurranse som f\u00f8rte til kapprusting mellom de to statene.<\/p>\n\n\n\n
Tyskland var et eksempel p\u00e5 den voksende nasjonalismen som fantes over store deler av Europa, ogs\u00e5 i Norge. Mens Norge var en liten nasjon som hadde f\u00e5tt sin uavhengighet, var det mange andre omr\u00e5der i Europa hvor folk hevdet at de tilh\u00f8rte egne nasjoner og krevde selvstendighet. Dette fikk de likevel ikke fordi de h\u00f8rte inn under gamle riker som \u00d8sterrike-Ungarn, Russland eller Det osmanske riket.<\/p>\n\n\n\n
Alle stormaktene fryktet krav om egne nasjonalstater, selv om de bare kom fra sm\u00e5 provinser, fordi enhver ny stat kunne \u00f8delegge maktbalansen og forstyrre alliansesystemet i Europa. I 1914 fantes det to store allianser i Europa som stod mot hverandre. P\u00e5 den ene siden var det Frankrike, Storbritannia og Russland, p\u00e5 den andre siden Tyskland, \u00d8sterrike-Ungarn og Italia. Den siste alliansen kalles ofte sentralalliansen, men Italia erkl\u00e6rte seg n\u00f8ytralt allerede i 1914 og erkl\u00e6rte krig mot Tyskland og \u00d8sterrike-Ungarn i 1915.<\/p>\n\n\n\n
I juni 1914 ble tronarvingen til \u00d8sterrike-Ungarn drept i et attentat. Tronarvingen var p\u00e5 bes\u00f8k i byen Sarajevo i Bosnia-Hercegovina, et omr\u00e5de p\u00e5 Balkan som tidligere hadde tilh\u00f8rt Det osmanske riket, men som i 1908 var blitt annektert av \u00d8sterrike-Ungarn. Attentatmannen kom fra nabostaten Serbia, en liten nasjonalstat som hadde klart \u00e5 rive seg l\u00f8s fra Det osmanske riket i 1878. I Serbia var det mange som mente at den lille staten m\u00e5tte bli st\u00f8rre og danne et Stor-Serbia for alle slaviske folk p\u00e5 Balkan. \u00d8sterrike-Ungarns makt i omr\u00e5det var det st\u00f8rste hinderet for slike planer. Dette gjorde tronarvingen til et attentatm\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n
\u00d8sterrike-Ungarn krevde \u00e5 etterforske og forf\u00f8lge folk i Serbia som hadde v\u00e6rt medskyldige i attentatet. Dette nektet de serbiske myndighetene, og dermed gikk \u00d8sterrike-Ungarn til krig mot Serbia. Russland \u00f8nsket \u00e5 fremst\u00e5 som beskytter av sm\u00e5statene p\u00e5 Balkan og mobiliserte, det vil si forberedte seg p\u00e5 \u00e5 bruke milit\u00e6r makt dersom \u00d8sterrike-Ungarn gikk til krig mot Serbia. Men Russland mobiliserte ogs\u00e5 mot Tyskland, som var den fremste allierte til \u00d8sterrike-Ungarn. Tyskland p\u00e5 sin side stilte ultimatum om at Russland m\u00e5tte stoppe mobiliseringen, i motsatt fall ville landet g\u00e5 til krig. Problemet for tysk krigf\u00f8ring var at Russland var alliert med Frankrike. Den tyske krigsplanen, kalt Schlieffen-planen, var derfor utformet slik at Tyskland f\u00f8rst m\u00e5tte f\u00f8re en rask og seierik krig i vest, for s\u00e5 \u00e5 sette alle krefter inn mot Russland i \u00f8st.<\/p>\n\n\n\n
Det som n\u00e5 skjedde, var en kjedereaksjon av mobiliseringer og krigserkl\u00e6ringer som ikke er helt enkle \u00e5 holde orden p\u00e5. Verken Russland eller Frankrike brydde seg om de tyske kravene, og Tyskland erkl\u00e6rte derfor krig mot Russland. Straks begynte Frankrike \u00e5 mobilisere. To dager etter erkl\u00e6rte Tyskland krig mot Frankrike. Tyske milit\u00e6re hadde laget grundige planer om hvordan tyske tropper skulle invadere Frankrike ved \u00e5 marsjere gjennom Belgia. Belgia p\u00e5 sin side brukte en gammel avtale, som blant annet Storbritannia hadde signert, som garanti for at Belgia skulle v\u00e6re n\u00f8ytralt. Da Tyskland ikke brydde seg om \u00e5 respektere denne n\u00f8ytraliteten, erkl\u00e6rte Storbritannia krig mot Tyskland.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 f\u00e5 dager, fra \u00d8sterrike-Ungarn erkl\u00e6rte krig mot Serbia 28. juli, og til Storbritannia gjorde det samme mot tyskland 4. august, var alle de europeiske stormaktene i krig. Det var likevel ikke en krig om eller for Serbia. Den lille staten p\u00e5 Balkan var bare et mindre problem, men dette problemet hadde utl\u00f8st en rekke avtaler om allianser og krigsplaner som stormaktene allerede hadde ferdigstilt. Tidlig i august var s\u00e5 mye som 20 millioner mann mobilisert og p\u00e5 vei til fronten.<\/p>\n\n\n\n
Den tyske h\u00e6ren rykket raskt fram mot Paris, men f\u00f8r de n\u00e5dde s\u00e5 langt som til den franske hovedstaden, ble de stoppet av franske og allierte tropper. Snart var det dannet en frontlinje fra Den engelske kanal til grensen mot Sveits. Denne frontlinjen, vestfronten<\/em>, l\u00e5 nesten helt fast like til krigen tok slutt i 1918. P\u00e5 \u00f8stfronten<\/em> sloss tyske og \u00f8sterrikske tropper mot den russiske h\u00e6ren langs en frontlinje som strakte seg fra \u00d8stersj\u00f8en til Svartehavet.<\/p>\n\n\n\n Millioner av menn ble utkalt til \u00e5 gj\u00f8re milit\u00e6rtjeneste. Men f\u00f8rste verdenskrig viste seg etter hvert \u00e5 bli en krig som ikke lot seg avgj\u00f8re i store slag, slik det hadde v\u00e6rt vanlig i tidligere kriger. Det ble tydeligere og tydeligere for alle de krigf\u00f8rende partene at krigen ville bli vunnet av de statene som kunne holde ut lengst. Kvinner m\u00e5tte overta mye av det arbeidet menn vanligvis hadde.<\/p>\n\n\n\n Kvinner fra borgerfamilier og overklassen opplevde at de kunne skaffe seg ansvarsfulle stillinger, og at krigen f\u00f8rte med seg st\u00f8rre frihet. Kvinner fra arbeiderfamilier merket derimot mindre til denne friheten. De var vant til fabrikkarbeid fra f\u00f8r. I mange tilfeller ble arbeidsforholdene for arbeiderkvinner verre fordi de m\u00e5tte arbeide med sprengstoff og annen farlig v\u00e5penproduksjon.<\/p>\n\n\n\n Krigen var ikke bare noe som skulle vinnes p\u00e5 slagmarken; det var ogs\u00e5 viktig \u00e5 overbevise dem hjemme om at krigen var n\u00f8dvendig for at de skulle f\u00e5 leve et trygt og godt liv. De som hadde makten i hver av de krigf\u00f8rende statene, satte i verk kampanjer med plakater, aviser og b\u00f8ker der fienden ble fremstilt som brutal og lite intelligent. Det ble p\u00e5st\u00e5tt at fienden ville \u00f8delegge hele samfunnet dersom han vant krigen, og at fiendesoldatene ville plyndre, drepe og voldta.<\/p>\n\n\n\n Typisk for denne propagandaen var at fienden ble fremstilt som en slags mindreverdig menneske. Naturvitenskapene ble utnyttet til \u00e5 bygge opp forestillinger om at det fantes noen menneskeraser som var overlegne andre. Dette var synspunkter som europeerne lenge hadde hevdet n\u00e5r det gjaldt folk i koloniene i Afrika og Asia, men n\u00e5 ble dette ogs\u00e5 utnyttet til \u00e5 skape et fiendebilde mellom europeerne. Og mens myndighetene produserte og st\u00f8ttet propagandaen mot fienden, ble det brukt sensur mot alle som pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 fram alternative synspunkter p\u00e5 hvordan krigen ved fronten virkelig var. Den som stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ved om krigen var n\u00f8dvendig, kunne regne med \u00e5 bli stilt for retten for samarbeid med fienden. For krigen hadde de sosialistiske partiene g\u00e5tt inn for generalstreik dersom krigen br\u00f8t ut, men da krigen var et faktum, viste det seg raskt at nasjonalismen betydde mer ogs\u00e5 for sosialistene enn internasjonal solidaritet.<\/p>\n\n\n\n Propagandaen fra myndighetene i de krigf\u00f8rende statene hadde bakgrunn i at krigen krevde at ikke bare soldatene ble mobilisert, men ogs\u00e5 alle som var hjemme. Krigen f\u00f8rte til at den politiske friheten ble innskrenket fordi det var sensur, og alle som var kritiske til myndighetene, kunne bli forfulgt. Men krigen f\u00f8rte ogs\u00e5 til sterke innskrenkninger i den \u00f8konomiske friheten. Europeisk \u00f8konomi var f\u00f8r krigen dominert av et privat n\u00e6ringsliv med liberalismen som ideal, det vil si at n\u00e6ringslivet skulle fungere mest mulig fritt uten innblanding fra staten. Men da de europeiske statene kom i krig med hverandre, krevde myndighetene at ogs\u00e5 n\u00e6ringslivet skulle ofre seg for krigen. Produksjonen ble innrettet slik at den best mulig tjente statens krigf\u00f8ring. Statlige kontorer ble opprettet for \u00e5 dirigere og kontrollere produksjonslivet i samfunnet. Hele samfunnet ble mobilisert til \u00e5 sl\u00e5ss mot fienden, og alle midler samfunnet hadde, ble tatt i bruk.<\/p>\n\n\n\n Til tross for at statene brukte store ressurser p\u00e5 propaganda til st\u00f8tte for krigf\u00f8ringen, \u00f8kte likevel motstanden mot krigen og milit\u00e6ret under f\u00f8rste verdenskrig. Motstanden mot krigen skyldtes at krigens romantiske sider etter hvert falmet. Da tyske, franske og britiske soldater dro av g\u00e5rde til fronten i 1914, var de overbevist om at krigen skulle bli kort og seierrik, n\u00e6rmest en slags ferie. Den ble et helvete der alle forestillinger om krig og \u00e6re ble satt p\u00e5 pr\u00f8ve, og mange s\u00e5 ikke noen som helst positiv rolle ved krig og milit\u00e6rmakt.<\/p>\n\n\n\n Skrekkbildet av krigen ble understreket med nye v\u00e5pen som ble masseprodusert i fabrikkene. Mange historikere har pekt p\u00e5 at krigf\u00f8ring og milit\u00e6r taktikk ikke hadde endret seg i takt med utviklingen av moderne industriproduserte v\u00e5pen. Et godt eksempel er maskingev\u00e6ret. Det var allerede en gammel oppfinnelse, men ble n\u00e5 brukt i en skala som gjorde krigen mer d\u00f8delig og omfattende enn tidligere konflikter. V\u00e5penet fikk under f\u00f8rste verdenskrig avgj\u00f8rende innvirkning for m\u00e5ten \u00e5 kjempe p\u00e5, det gjorde det umulig \u00e5 sl\u00e5ss i \u00e5pne slag slik en hadde kjempet i tidligere kriger. For \u00e5 unng\u00e5 kuleregnet m\u00e5tte soldatene grave skyttergraver, som var dype gr\u00f8fter, og s\u00f8ke ly der. Fors\u00f8k p\u00e5 fremrykning endte ofte i fryktelige blodbad, med hundretusenvis av drepte.<\/p>\n\n\n\n Ved slaget ved Somme i Nord-Frankrike sommeren og h\u00f8sten 1916, greide de allierte styrkene \u00e5 vinne tilbake noen f\u00e5 kilometer, men det kostet over 600 000 soldater livet. Skyttergravene satte fantasien i sving for utviklingen av nye v\u00e5pen. Giftgass kunne skytes i granater over mot fienden, s\u00e5 lenge man passet p\u00e5 vindretningen. Tankene ble introdusert for \u00e5 forsere kuleregnet, og de var nesten som \u00e5 vende tilbake til middelalderens rustninger. I \u00e5pen sj\u00f8 ble ub\u00e5ten et effektivt middel til \u00e5 senke fiendtlige krigsfart\u00f8yer og handelsskip.<\/p>\n\n\n\n Det som var mest nytt med krigf\u00f8ringen, var at ogs\u00e5 luftrommet ble tatt i bruk. Allerede i august 1914 fl\u00f8y et tysk luftskip over Paris og slapp bomber over byen. Bombing av m\u00e5l langt unna fronten f\u00f8rte til at krigen i st\u00f8rre grad rammet sivilbefolkningen. De langsomme luftskipene ble aldri noen stor suksess, men flyene, som var sm\u00e5 og raske, ble snart utviklet for angrep p\u00e5 bakkem\u00e5l og fiendtlige fly. Flyene fikk ingen avgj\u00f8rende virkning p\u00e5 utfallet av f\u00f8rste verdenskrig, men begge sider satset fullt ut p\u00e5 \u00e5 utvikle dette nye v\u00e5penet. Det var klart at flyene tilh\u00f8rte fremtiden.<\/p>\n\n\n\n Etter unionsoppl\u00f8sningen med Sverige i 1905 fulgte Norge en utenrikspolitisk linje der landet skulle v\u00e6re n\u00f8ytralt i milit\u00e6re konflikter mellom andre europeiske stater. Denne politikken ble gjennomf\u00f8rt ved at Norge ikke inngikk allianser med andre makter i fredstid og holdt seg n\u00f8ytralt i krigstid. De fire stormaktene Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Russland garanterte i 1907 at de ikke skulle krenke norsk territorium.<\/p>\n\n\n\n Storbritannia og Tyskland kapprustet i \u00e5rene f\u00f8r f\u00f8rste verdenskrig, spesielt med fokus p\u00e5 krigsskip. Storbritannia, som den mektigste sj\u00f8krigsmakten, hadde avgj\u00f8rende betydning for global handel, og den makten de hadde var avgj\u00f8rende i en tid da nesten all utenrikshandel var avhengig av skipstrafikken. Med Nordsj\u00f8en som et kritisk punkt, ble norsk maritim opprustning og kystforsvar viktig. For de krigf\u00f8rende partene var det viktig at Norge ikke lot motparten bruke norsk territorium til krigf\u00f8ring. Dette f\u00f8rte til \u00f8kt oppmerksomhet og bes\u00f8k fra britene langs norskekysten, og opprustning av marinen og utbygging av kystforsvaret kom i fokus for norsk forsvarspolitikk.<\/p>\n\n\n\n For de krigf\u00f8rende partene var det viktig at Norge ikke lot motparten bruke norsk territorium til krigf\u00f8ring. S\u00e6rlig viste britene stor interesse p\u00e5 dette punktet med n\u00e6rg\u00e5ende bes\u00f8k langs norskekysten. Det verste slaget mot norsk n\u00f8ytralitet var likevel tyskernes ub\u00e5tkrig. Den tok sikte p\u00e5 \u00e5 \u00f8delegge tilf\u00f8rselen av mat, v\u00e5pen og andre n\u00f8dvendige forsyninger til Storbritannia, Frankrike og deres allierte. Ub\u00e5tkrigen tok ikke hensyn til om skipene som ble senket, tilh\u00f8rte krigf\u00f8rende stater eller var n\u00f8ytrale. Norske skipsredere bygde opp en av de st\u00f8rste handelsfl\u00e5tene i verden under f\u00f8rste verdenskrig. Ettersp\u00f8rselen etter frakteskip vokste kraftig, og rederne tjente gode penger. Men risikoen for \u00e5 bli torpedert var stor og kostet tusenvis av norske sj\u00f8folk livet.<\/p>\n\n\n\n Krigshandlingene kom n\u00e6rt innp\u00e5 mange nordmenn, s\u00e6rlig p\u00e5 grunn av tapene i den norske handelsfl\u00e5ten. Men folk merket ogs\u00e5 tiltak som skulle ruste landet bedre dersom krigen kom til Norge. I 1917 var 10 000 mann under v\u00e5pen, og det f\u00f8rste luftvernskytset ble satt opp for \u00e5 forsvare de st\u00f8rste byene og viktige industribedrifter.<\/p>\n\n\n\n Sett utenfra, fra Afrika, Asia eller Amerika, kunne krigen i Europa virke som en europeisk konflikt, en slags borgerkrig blant europeerne. For mennesker i de europeiske koloniene var denne krigen mellom europeiske stater et tegn p\u00e5 at europeerne ikke var s\u00e5 mektige og uovervinnelige som de hadde vist seg \u00e5 v\u00e6re i tidligere kriger i koloniene.<\/p>\n\n\n\n Frankrike, Storbritannia og Tyskland var de viktigste imperialistiske maktene, og derfor spredte krigen seg ogs\u00e5 til Afrika. Franske og britiske styrker gikk til angrep for \u00e5 erobre de tyske koloniene. Kolonimaktene rekrutterte ogs\u00e5 soldater fra koloniene for \u00e5 kjempe i Europa. I de europeiske skyttergravene var det mange soldater som hadde familier og hjem i Afrika eller Asia. Storbritannia rekrutterte ogs\u00e5 mange soldater fra Australia, New Zealand og Canada.<\/p>\n\n\n\n I Midt\u00f8sten var fortsatt store omr\u00e5der under Det osmanske riket, men med st\u00f8tte fra Egypt og arabiske oppr\u00f8rere erobret britiske styrker alle omr\u00e5dene i Midt\u00f8sten som tidligere tilh\u00f8rte Det osmanske riket. Krigen mot Det osmanske riket fikk stor st\u00f8tte fordi de arabiske folkegruppene i Midt\u00f8sten s\u00e5 p\u00e5 krigf\u00f8ringen som et f\u00f8rste skritt mot selvstendige arabiske stater.<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 snart krigen i Europa br\u00f8t ut, utnyttet Japan det faktum at europeerne ikke var like godt i stand til \u00e5 forsvare sine interesser i \u00d8st-Asia. Japan tvang seg til \u00e5 overta en tysk koloni i Kina og erobret flere \u00f8ygrupper i Stillehavet \u00f8st for Filippinene. Selv om Frankrike og Storbritannia betraktet Japan som en alliert, var Japans interesser ikke f\u00f8rst og fremst knyttet til \u00e5 hjelpe franskmenn og briter med \u00e5 vinne krigen i Europa; Japan \u00f8nsket \u00e5 bygge seg opp som en asiatisk stormakt.<\/p>\n\n\n\n I USA var stemningen lenge slik at politikerne mente at n\u00f8ytralitet var det beste, og de \u00f8nsket \u00e5 opprettholde handel med Europa som f\u00f8r. Denne handelen skjedde hovedsakelig med Storbritannia og Frankrike. Da det ble klart for Tyskland at tilgangen p\u00e5 nye forsyninger til slutt ville avgj\u00f8re hvem som vant krigen, ble ogs\u00e5 skip fra USA rammet av den tyske ub\u00e5tkrigen. Dette f\u00f8rte til en antitysk stemning i USA, og i april 1917 erkl\u00e6rte den amerikanske kongressen krig mot Tyskland.<\/p>\n\n\n\n Bakgrunnen for at USA gikk inn i krigen p\u00e5 fransk og britisk side, var imidlertid mer enn at Tyskland var upopul\u00e6rt. Mange politikere i USA var bekymret over meldinger om oppr\u00f8r i Russland og fryktet at det samme kunne skje i Tyskland og Frankrike. For den amerikanske presidenten Woodrow Wilson var tanken p\u00e5 et sterkt Tyskland som truet Storbritannia en viktig grunn til at han \u00f8nsket at USA skulle g\u00e5 inn i krigen.<\/p>\n\n\n\n Mot slutten av 1917 gjennomf\u00f8rte Russland en sosialistisk revolusjon, og landet inngikk v\u00e5penhvile med Tyskland. Etter dette \u00f8kte den amerikanske krigsinnsatsen sterkt, og over to millioner soldater ble sendt til Europa.<\/p>\n\n\n\n Da krigen p\u00e5 \u00f8stfronten ble avsluttet med en fredsavtale mellom Tyskland og det nye sosialistiske styret i Russland i mars 1918, kunne Tyskland vise til stor milit\u00e6r framgang i \u00f8st. Det tyske riket hadde utvidet seg langt inn i det som tidligere hadde v\u00e6rt russisk omr\u00e5de.<\/p>\n\n\n\n Freden p\u00e5 \u00f8stfronten gjorde slutt p\u00e5 at Tyskland m\u00e5tte kjempe p\u00e5 to fronter, og de tyske milit\u00e6re satte inn en stor offensiv p\u00e5 vestfronten. Offensiven f\u00f8rte f\u00f8rst til tysk framgang, men ammunisjon og forsyninger tok snart slutt. Krigen ble ikke avgjort p\u00e5 slagmarken, men ved at den siden som f\u00f8rst hadde brukt opp alle sine ressurser, tapte. I det siste krigs\u00e5ret var det streiker og oppr\u00f8r i Tyskland.<\/p>\n\n\n\n Matmangel og sult f\u00f8rte til at Tyskland var p\u00e5 vei mot en revolusjon og borgerkrig. Ledelsen for den tyske marinen gav ordre om at den tyske marinen med baser ved Nordsj\u00f8en skulle g\u00e5 ut i \u00e5pen kamp med britiske krigsskip. Mannskapene p\u00e5 de tyske krigsskipene visste at dette ville v\u00e6re jevngodt med selvmord, og gjorde oppr\u00f8r mot marineledelsen. Dette oppr\u00f8ret spredte seg videre til resten av Tyskland.<\/p>\n\n\n\n Den tyske keiseren abdiserte, og flyktet fra landet h\u00f8sten 1918. Tyskland var uten regjering, og det tyske sosialdemokratiske partiet, som var det st\u00f8rste, tok over. Den nye regjeringens fremste oppgave var \u00e5 skape ro i Tyskland. Dessuten m\u00e5tte krigen avsluttes, og fremgangen som tyske styrker hadde hatt tidligere, var n\u00e5 snudd til tilbaketrekning. Tysklands allierte var heller ikke i stand til \u00e5 f\u00f8re krigen videre. Det osmanske riket undertegnet v\u00e5penhvile 30. oktober, \u00d8sterrike-Ungarn 4. november, og fra klokken 11 den 11. november 1918 var det ogs\u00e5 v\u00e5penhvile p\u00e5 vestfronten.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" F\u00f8rste verdenskrig var et oppgj\u00f8r mellom europeiske stormakter i overgangen fra et gammelt til et nytt Europa. Det gamle Europa var preget av et system av allianser og maktbalanse. Tidlig p\u00e5 1900-tallet var keiserd\u00f8mmene \u00d8sterrike-Ungarn, Russland og Det osmanske riket truet av oppl\u00f8sning. Det nye Europa var preget av industrialisering….<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[51],"class_list":["post-2391","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-historie-vgs"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2391","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2391"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2391"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2391"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2391"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}En krig med alle midler<\/h3>\n\n\n\n
Gammel krig – nye v\u00e5pen<\/h3>\n\n\n\n
Norge og n\u00f8ytraliteten<\/h3>\n\n\n\n
Global konflikt<\/h3>\n\n\n\n
Det tyske sammenbruddet<\/h3>\n\n\n\n