Et demokratisk, parlamentarisk styre var noe nytt i Tyskland etter f\u00f8rste verdenskrig. Tidlig i 1920-\u00e5rene var landet truet av b\u00e5de politisk og \u00f8konomisk kaos, men etter hvert fikk landet l\u00e5n fra USA. \u00d8konomien bedret seg, arbeidsledigheten ble mindre, og industriproduksjonen \u00f8kte. I 1926 fikk Tyskland ogs\u00e5 lov til \u00e5 bli med i Folkeforbundet. S\u00e5rene fra f\u00f8rste verdenskrig var i ferd med \u00e5 gro. <\/p>\n\n\n\n
Ti \u00e5r senere var situasjonen helt annerledes. Tyskland var blitt et diktatur som br\u00f8t den ene internasjonale avtalen etter den andre. Landet hadde alliert seg med det fascistiske Italia og satte i gang milit\u00e6r opprustning stikk i strid med betingelsene i Versailles-avtalen. I andre land fryktet en for at Tyskland p\u00e5 ny skulle true freden i Europa. Hvordan kunne det ha seg at den demokratiske utviklingen ble brutt i Tyskland?<\/p>\n\n\n\n
Stabiliteten i tysk \u00f8konomi var bygd p\u00e5 at USA ga l\u00e5n til landet. Da krisen i USA satte inn h\u00f8sten 1929, var det ikke lenger mulig \u00e5 gi slike l\u00e5n. P\u00e5 den m\u00e5ten fikk krisen i USA straks negative f\u00f8lger for Tyskland. Etter hvert som krisen spredte seg til andre land, ble den forsterket i Tyskland ved at det ble vanskeligere og vanskeligere \u00e5 eksportere tyske industrivarer. P\u00e5 nytt ble millioner av tyske arbeidstakere arbeidsl\u00f8se.<\/p>\n\n\n\n
De \u00f8konomiske problemene f\u00f8rte Tyskland tilbake til de politisk urolige tidene som landet hadde opplevd ti \u00e5r tidligere. Partiene i Riksdagen, nasjonalforsamlingen, kunne ikke enes om hvilke politiske tiltak som skulle tas i bruk. Politiske partier som \u00f8nsket \u00e5 avskaffe det parlamentariske styresettet, fikk \u00f8kt oppslutning. P\u00e5 venstresiden arbeidet kommunistpartiet aktivt for en sosialistisk revolusjon. P\u00e5 h\u00f8yresiden dukket det opp grupper som s\u00e5 fascismen i Italia som en politisk modell. Stadig oftere kom det til gatekamper mellom politiske grupper.<\/p>\n\n\n\n
De d\u00e5rlige tidene i Tyskland f\u00f8rte alts\u00e5 til at oppslutningen om de udemokratiske partiene \u00f8kte, enten de n\u00e5 h\u00f8rte til p\u00e5 h\u00f8yre eller venstre side i politikken. Da det ble skrevet ut nyvalg til Riksdagen i 1930, fikk kommunistene en klar framgang fra 54 til 77 representanter. Men enda st\u00f8rre var framgangen for et parti som kalte seg Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderpartiet, p\u00e5 folkemunne forkortet til nazipartiet eller nazistene.<\/p>\n\n\n\n
Lederen for nazistene var Adolf Hitler. Han var f\u00f8dt i \u00d8sterrike. En stund pr\u00f8vde han \u00e5 sl\u00e5 seg ned i Wien, men like f\u00f8r f\u00f8rste verdenskrig flyttet han til M\u00fcnchen. Under krigen var han tysk soldat p\u00e5 vestfronten, og han var en av mange som mente at den tyske kapitulasjonen var et resultat av svik fra politikerne mot h\u00e6ren og hele det tyske folket. Hitler hadde flere synspunkter felles med Mussolini. Han foraktet demokrati og parlamentarisme og mente at Tyskland bare skulle ha ett parti, og at dette partiet skulle styre hele staten.<\/p>\n\n\n\n
En ettpartistat var en styreform som ble oppfattet som et klart alternativ til Weimar-republikken, som mange ga skylden for at det stod s\u00e5 d\u00e5rlig til med Tyskland. Nazistene \u00f8nsket en korporativ stat, det vil si at det var organisasjonene i n\u00e6rings- og yrkeslivet og ikke politiske partier som skulle ha innflytelse p\u00e5 styringen av staten. Men det var en forutsetning at alle organisasjonene ble ledet av medlemmer i nazipartiet.<\/p>\n\n\n\n
Oppslutningen om nazipartiet ser ut til \u00e5 ha hatt en klar sammenheng med \u00f8konomisk d\u00e5rlige tider og arbeidsledighet. I 1928 var det gode tider, og da fikk nazistene bare 12 av i alt 604 plasser i Riksdagen. Men ved valget i 1930, etter at den internasjonale krisen hadde skapt stor arbeidsledighet, \u00f8kte antallet nazistiske representanter til 107. Da arbeidsl\u00f8sheten var p\u00e5 sitt h\u00f8yeste sommeren 1932, ble det valgt inn 230 nazirepresentanter i Riksdagen. Men bare fire m\u00e5neder senere ble det holdt nytt valg. N\u00e5 var det tegn til bedring i den tyske \u00f8konomien, og tallet p\u00e5 nazistiske representanter ble redusert til 196.<\/p>\n\n\n\n
D\u00e5rligere tider fikk mange i Tyskland, s\u00e6rlig de arbeidsledige, til \u00e5 f\u00f8le seg maktesl\u00f8se. Derfor var de ogs\u00e5 p\u00e5 leting etter politiske alternativer til det sittende styret. Hitler lovet at partiet hans skulle styrke lov og orden, at landet skulle f\u00e5 en handlekraftig regjering, og at respekten for Tyskland skulle gjenreises. M\u00e5let var en nasjon som var sterk og stod samlet, og der det ikke fantes arbeidsl\u00f8shet. If\u00f8lge Hitler var fredsavtalen i Versailles en stor ulykke for Tyskland. <\/p>\n\n\n\n
Avtalen var til hinder for at Tyskland kunne bli en stormakt. Dette var et sv\u00e6rt popul\u00e6rt synspunkt som Hitler og nazistene hadde til felles med mange andre politiske partier i Tyskland. Hitler mente at b\u00e5de sosialister og kommunister utgjorde en stor fare for samfunnet, og det \u00f8kte oppslutningen fra alle som var redde for at de d\u00e5rlige tidene skulle f\u00f8re til en sosialistisk revolusjon.<\/p>\n\n\n\n
Et viktig element i nazistenes politiske tenkning var l\u00e6ren om at det fantes ulike menneskeraser. Denne l\u00e6ren var blitt utviklet p\u00e5 midten av 1800-tallet og hadde f\u00e5tt fotfeste i tyske vitenskapelige milj\u00f8er etter 1900. I raseteoriene ble det hevdet at folk i det nordvestlige Europa tilh\u00f8rte den germanske eller ariske rasen. Denne rasen ble p\u00e5st\u00e5tt \u00e5 v\u00e6re h\u00f8yere st\u00e5ende og hadde krav p\u00e5 \u00e5 herske over andre raser. Ekte tyskere var bare de som tilh\u00f8rte den germanske rasen. For at staten skulle v\u00e6re sterk, var det avgj\u00f8rende at germanere ikke blandet seg med andre raser. En slik rasetenkning var utbredt i mange land i Europa og Amerika, og flere steder ble det gjennomf\u00f8rt programmer for s\u00e5kalt rasehygiene, slik at rasene skulle v\u00e6re rene.<\/p>\n\n\n\n
Nazistene tok i bruk den gamle europeiske tradisjonen med \u00e5 utpeke spesielle grupper som syndebukker for mange av problemene i samfunnet. Det kunne ramme alle grupper som p\u00e5 en eller annen m\u00e5te skilte seg ut. De ble stemplet som farlige for et sterkt Tyskland, og det ble p\u00e5st\u00e5tt at de levde som snyltere p\u00e5 det tyske folket. Slike grupper var jesuitter, frimurere, psykisk utviklingshemmede og homoseksuelle. I tillegg kom hele folkegrupper som sig\u00f8ynerne, men framfor alt gjaldt det j\u00f8dene. Hitler hevdet at j\u00f8dene hadde dannet en internasjonal konspirasjon som ville ta makten i hele verden, og at de hadde alliert seg med den st\u00f8rste fienden av alle, det kommunistiske styret i Sovjetunionen, som Hitler kalte den bolsjevikiske fare.<\/p>\n\n\n\n
Hitler samlet store folkemengder som ville h\u00f8re p\u00e5 talene hans. Her gikk han i harde ordelag til angrep p\u00e5 alle andre politiske partier og p\u00e5 det sviket som var gjort mot den tyske h\u00e6ren da Tyskland kapitulerte ved slutten av f\u00f8rste verdenskrig. Skylden for de d\u00e5rlige tidene mente han f\u00f8rst og fremst politikerne i Riksdagen hadde, fordi de verken tok oppgj\u00f8r med den internasjonale j\u00f8dedommen eller sosialister og kommunister. Politiske motstandere ble ofte overfalt og terrorisert av Hitlers private h\u00e6rstyrke, SA (Sturmabteilung). Medlemmene i SA hadde brune skjorter og bar armb\u00e5nd med hakekors, som etter hvert ble det faste symbolet til nazistene.<\/p>\n\n\n\n
Ved valget sommeren 1932 ble nazipartiet det st\u00f8rste i Tyskland med 37 % av representantene i Riksdagen. Men politikere fra andre partier \u00f8nsket ikke \u00e5 samarbeide med dem. Sosialistene regnet Hitler som sin farligste motstander, mens kommunistene fulgte et diktat fra Stalin om at deres fremste fiende ikke var Hitler, men sosialdemokratene. I de borgerlige partiene var det enkelte som s\u00e5 p\u00e5 Hitler og partiet hans som br\u00e5kmakere uten dannelse. For den tyske presidenten Hindenburg, en gammel general fra f\u00f8rste verdenskrig, var Hitler en oppkomling uten fin familiebakgrunn eller formue. Men dette var det ingen som brydde seg om etter at nazistene var kommet til makten.<\/p>\n\n\n\n
Den store oppslutningen om Hitler og det militaristiske partiet hans fikk mange utenfor til \u00e5 frykte at nazistene var i stand til \u00e5 gjennomf\u00f8re et statskupp. En liten gruppe under ledelse av den konservative statsministeren Franz von Papen og general Kurt von Schleicher, som hadde st\u00f8tte fra h\u00e6ren, mente at Hitler kunne f\u00e5 plass i en koalisjonsregjering. Da ville nazistene selv f\u00e5 ansvaret for \u00e5 styre, og Hitler kunne ikke lenger bare legge skylden p\u00e5 andre for problemene Tyskland hadde.<\/p>\n\n\n\n
Franz von Papen ga Hitler tilbud om \u00e5 bli visestatsminister, men Hitler hadde atskillig flere representanter bak seg i Riksdagen enn von Papen og forlangte \u00e5 bli statsminister. Fikk han ikke det, ville han heller ikke v\u00e6re med i en koalisjonsregjering. I januar 1933 lot president Hindenburg seg overtale til \u00e5 utnevne Hitler til statsminister. Selv om Hitler ble statsminister, var bare tre av de elleve ministrene i regjeringen fra nazipartiet. Noe av det f\u00f8rste Hitler fikk i stand, var derfor nyvalg til Riksdagen. Dersom nazistene lyktes med \u00e5 f\u00e5 flertall, kunne de danne regjering alene.<\/p>\n\n\n\n
Under valgkampen brant Riksdagsbygningen, og en ung mann som p\u00e5stod han h\u00f8rte til ytterst p\u00e5 venstre fl\u00f8y i politikken, ble arrestert, d\u00f8mt og henrettet for \u00e5 ha startet brannen. Mange har senere ment at nazistene selv var medskyldige, uten at det er bevist. Hitler brukte brannen som bevis p\u00e5 at kommunistene truet, og at han var den eneste som kunne redde Tyskland fra undergang. I valgkampen fikk brunskjortene i SA n\u00e6rmest fritt leide til \u00e5 forf\u00f8lge alle politiske motstandere. Som statsminister tok Hitler i bruk radio og aviser i propagandaen for sine politiske ideer. Likevel lyktes det ikke \u00e5 f\u00e5 flertall ved valget, men s\u00e5 mange som 44 % av velgerne ga sin stemme til nazipartiet.<\/p>\n\n\n\n
Like etter valget la Hitler fram en fullmaktslov. Loven gav statsministeren fullmakt til \u00e5 gi nye lover uten godkjenning i Riksdagen. Da Riksdagen skulle dr\u00f8fte fullmaktsloven, s\u00f8rget brunskjorter for \u00e5 nekte alle de 81 kommunistiske representantene \u00e5 m\u00f8te. De sosialdemokratiske representantene, i alt 94, stemte imot fullmaktsloven, 441 stemte for, og av dem var 288 representanter for nazipartiet.<\/p>\n\n\n\n
Vedtaket om fullmaktsloven gjorde i praksis slutt p\u00e5 Weimar-republikken, for representantene hadde gitt fra seg retten til \u00e5 godkjenne nye lover. Dermed hadde det samme skjedd i Tyskland som i Italia ti \u00e5r tidligere – en leder for et parti som hadde som del av sitt partiprogram \u00e5 avskaffe demokratiet, var p\u00e5 lovlig vis kommet til makten. Bare to m\u00e5neder etter at Hitler var blitt utpekt til rikskansler (statsminister) i en koalisjonsregjering, hadde han omdannet Tyskland til et diktatur med seg selv som diktator.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Et demokratisk, parlamentarisk styre var noe nytt i Tyskland etter f\u00f8rste verdenskrig. Tidlig i 1920-\u00e5rene var landet truet av b\u00e5de politisk og \u00f8konomisk kaos, men etter hvert fikk landet l\u00e5n fra USA. \u00d8konomien bedret seg, arbeidsledigheten ble mindre, og industriproduksjonen \u00f8kte. I 1926 fikk Tyskland ogs\u00e5 lov til \u00e5 bli…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[51],"class_list":["post-2384","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-historie-vgs"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2384","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2384"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2384"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2384"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2384"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}