I ti\u00e5rene omkring \u00e5rhundreskiftet i 1800 ble hjemmeindustrien gradvis avl\u00f8st av fabrikker, hvor arbeiderne ikke engang eide sitt eget verkt\u00f8y. De flyttet inn til byer som vokste raskt, og der levde de under elendige forhold. Storbyene ble grobunnen for arbeiderbevegelsens fremvekst, og industriproletariatet ble dens rambukk. Arbeiderne kjempet hardt med kapitaleierne for \u00e5 oppn\u00e5 et mer menneskeverdig liv, og ved slutten av \u00e5rhundret hadde de f\u00e5tt klare bedringer i l\u00f8nninger, arbeidstid, politiske rettigheter og undervisning. Men klasseforskjellen var fortsatt meget stor.<\/p>\n\n\n\n
Hjemmeindustrien p\u00e5 1700-tallet:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Endringer p\u00e5 1800-tallet:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Teknologiske innovasjoner:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Sosiale konsekvenser:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Den lokale industrien p\u00e5 1700-tallet hadde \u00e5penbare begrensninger, b\u00e5de teknisk og \u00f8konomisk. Folk kunne ikke betros altfor store og kompliserte maskiner. De hadde ikke plass til dem i hjemmet, og manglet energikilder som kunne drive dem. Vevstolene var vanligvis sm\u00e5, og spinnerne hadde helt alminnelige spinnerokker der de spant en tr\u00e5d om gangen. Det mest avanserte apparatet for hjemmeproduksjon var str\u00f8mpestrikkemaskinen. Fra fabrikantens synspunkt var det naturligvis en stor ulempe at r\u00e5varene m\u00e5tte porsjoneres ut til en mengde steder over et stort omr\u00e5de, og at de ferdige produktene m\u00e5tte samles inn p\u00e5 samme m\u00e5te. Dessuten ble en god del av r\u00e5varene stj\u00e5let rundt om i hjemmene.<\/p>\n\n\n\n Stigende ettersp\u00f8rsel etter bomullsvarer i Storbritannia, f\u00f8rst og fremst p\u00e5 grunn av forbudet mot \u00e5 importere indisk bomullslerret, fremtvang endringer for \u00e5 \u00f8kte den innenlandske produksjonen. I 1760 konstruerte James Hargreaves sin “Spinning Jenny”, som hadde \u00e5tte spindler og lett kunne utstyres med enda flere. Men den hadde den svakheten at tr\u00e5den r\u00f8k lett. For \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 det lot Richard Arkwright tr\u00e5den l\u00f8pe over ruller, som roterte med forskjellige hastigheter. Konstruksjonen ble forbedret av Samuel Crompton, som i 1779 klarte \u00e5 kombinere forgjengernes l\u00f8sninger til en krysning som han kalte “Mul-Jenny”.<\/p>\n\n\n\n Han fors\u00f8kte \u00e5 holde maskinen hemmelig hjemme p\u00e5 loftet, men naboene ble nysgjerrige da de s\u00e5 hvor mye bomull han klarte \u00e5 spinne. Han ble hardt presset og lot til slutt naboene kj\u00f8pe seg inn i oppfinnelsen med en guinea (21 shilling) hver. Deretter gikk det ikke lang tid f\u00f8r “mulen” var i alminnelig bruk. I 1811 fantes det omtrent 4,5 millioner spindler, som snurret frem nesten 20 millioner kilo garn i England. Da var produksjonen for lengst blitt forflyttet til s\u00e6rskilte fabrikker, der maskinene til \u00e5 begynne med ble drevet med vannkraft, og siden med damp. Dermed ble det un\u00f8dvendig \u00e5 plassere anleggene i n\u00e6rheten av vassdrag. Isteden ble de lagt til kulldistriktene i Midt-England, p\u00e5 steder som raskt vokste til storbyer. Dit kom folk i store flokker p\u00e5 jakt etter arbeid, etter at det var blitt stadig vanskeligere \u00e5 livn\u00e6re seg p\u00e5 landsbygden.<\/p>\n\n\n\n Frykten folk hadde da John Kay oppfant den “flygende skyttelen”, som hadde f\u00f8rt til en eksplosjon i produktivitet i tekstiln\u00e6ringen, viste seg \u00e5 v\u00e6re berettiget, og mange ble arbeidsl\u00f8se. Tidligere m\u00e5tte det to vevere til for \u00e5 veve et bredt t\u00f8y, en p\u00e5 hver side av vevstolen. De kastet skyttelen frem og tilbake til hverandre. Kay utstyrte skyttelen med sm\u00e5 hjul, slik at den kunne l\u00f8pe lett, og plasserte en hammer p\u00e5 hver side. Med et rykk i en snor slo veveren til skyttelen, slik at den raskt for gjennom veven.<\/p>\n\n\n\n Veverne var ikke glade for den nye oppfinnelsen og jaget Kay ut av hjembyen Bury. Han ble bedre mottatt av tekstilfabrikantene i Leeds, men de ville ikke betale han noe for oppfinnelsen. Han ruinerte seg p\u00e5 rettssaker og ble forfulgt av sinte arbeidere hvor han kom. Han d\u00f8de i fattigdom, til tross for at hans skyttel n\u00e5 var i alminnelig bruk. Det var den som fremtvang bedringene i spinneteknikken, fordi de forskjellige leddene i produksjonsprosessen m\u00e5tte holde tritt med hverandre.<\/p>\n\n\n\n Arbeidernes aksjoner mot oppfinnerne og deres maskiner var desperate, men lett forst\u00e5elige. P\u00e5 1780-tallet hadde en viss Ned Ludd sl\u00e5tt i stykker noen vevstoler med en hammer, og han ble et eksempel for andre under de omfattende sabotasjeaksjonene som br\u00f8t ut i 1811. “Luddittene” dro omkring i store flokker om nettene og \u00f8dela vevstoler i hjemmene og maskiner i fabrikker og verksteder. Det kom til harde sammenst\u00f8t med de milit\u00e6re. Arbeiderne hadde naturligvis ingen sjanse. Lederne ble grepet og hengt eller deportert til Australia sammen med andre forbrytere. <\/p>\n\n\n\n Det at urolighetene oppstod p\u00e5 den tiden hadde litt med Napoleonskrigene \u00e5 gj\u00f8re. Napoleons handelsblokade la hindringer i veien for tekstilindustrien og eksporten, og derfor ble lagrene fylt opp og arbeiderne avskjediget. Det var n\u00e6rliggende \u00e5 trekke den konklusjon at maskinene hadde skylden. Arbeidernes k\u00e5r ble ytterligere forverret da hveteprisene steg til svimlende h\u00f8yder. Et br\u00f8d kostet nesten like mye som en dagsl\u00f8nn for en arbeider. Kampen om br\u00f8dprisene fortsatte senere da godseierne klarte \u00e5 f\u00e5 igjennom beskyttelsestoll p\u00e5 hveteimporten, slik at prisene ble holdt oppe ogs\u00e5 etter slaget ved Waterloo. Det var ikke underlig at de forbitrede dagsarbeiderne gikk l\u00f8st p\u00e5 de dampdrevne treskemaskinene, som tok maten ut av munnen p\u00e5 dem ved \u00e5 frata dem arbeidet under slagtreskingen i vinterm\u00e5nedene. Da gjenstod bare fattighuset – eller byen.<\/p>\n\n\n\n En av forutsetningene for industrialismens fremvekst i Storbritannia, var h\u00f8y arbeidsledighet p\u00e5 landsbygden. Siden folk ikke lenger hadde den minste jordflekk hvor de kunne dyrke det de trengte til livets opphold, og ikke lenger kunne f\u00e5 arbeid med \u00e5 spinne, veve og strikke, s\u00f8kte de i flokkevis til fabrikkene i byene og til kull og jerngruvene. Fra tidligere fantes det kapital til \u00e5 investere i anlegg. N\u00e5 fantes det ogs\u00e5 mennesker som kunne selge sin arbeidskraft og som kunne tilby den hvor som helst, fordi de var befridd for laugstvang og f\u00f8ydale b\u00e5nd. <\/p>\n\n\n\n Det var deres vanskjebne at de var s\u00e5 mange. If\u00f8lge det “frie” arbeidsmarkedets lover om tilbud og ettersp\u00f8rsel, m\u00e5tte de selge seg altfor billig til kapitaleierne, som utnyttet deres situasjon hensynsl\u00f8st. Menn, kvinner og barn ble tvunget til \u00e5 arbeide utrolig lange dager. Det var de vant til. Men det var annerledes enn tidligere, da de satt i hjemmene. N\u00e5 var de helt bundet til maskinenes egen rytme og hadde ingen mulighet til \u00e5 planlegge sitt arbeid i den takt som passet dem. Isteden var deres arbeidsdag omgitt av regler og forbud av det mest sm\u00e5lige, for ikke \u00e5 si sadistiske, slag.<\/p>\n\n\n\n Det var heller ikke s\u00e6rlig oppsiktsvekkende at barn deltok i arbeidet. Slik hadde det alltid v\u00e6rt i bondesamfunnet. Barnearbeid ble faktisk betraktet som n\u00f8dvendig for \u00e5 bringe familiens \u00f8konomi over sultegrensen. Men utnyttelsen av disse unge menneskene var uten sk\u00e5nsel. Mot noen kobberslanter i l\u00f8nn stod de og passet farlige maskiner eller slepte malmvogner gjennom de trange gruvegangene, fra tidlig om morgenen til sent p\u00e5 kveld, uten mat eller drikke. Hvis de sovnet p\u00e5 sin post, fikk de juling. D\u00f8de de, var det lett \u00e5 erstatte dem med andre sm\u00e5, sultne individer.<\/p>\n\n\n\n For \u00e5 maksimere profitten, var det ikke bare arbeidernes l\u00f8nn det skulle spares p\u00e5. Kapitaleierne bygde boliger som arbeiderne kunne bo i som var s\u00e5 sm\u00e5 og kummerlige at sykdommen florerte. Trangboddheten var uhyggelig. Familier p\u00e5 seks til \u00e5tte personer bodde i ett eneste rom, ofte i en fuktig kjeller eller p\u00e5 et trekkfullt loft. Det hendte ogs\u00e5 at en slik familie bare fikk disponere et hj\u00f8rne av et rom, kanskje bare en seng som de m\u00e5tte dele med lopper og lus. Avfallet rant bort i en renne midt i gaten og forurenset det vannet som ble benyttet i husholdningen. Sykdommer herjet naturligvis, tuberkulose, tyfus og barnesykdommer som difteri og meslinger, som tok mange liv blant de underern\u00e6rte barna. Av og til br\u00f8t det ut epidemier, fremfor alt kolera, som krevde flere millioner menneskeliv p\u00e5 1800-tallet.<\/p>\n\n\n\n Fantes det da ingen medlidenhet med mennesker som m\u00e5tte leve og d\u00f8 under slike forhold? Vakte ikke en Dickens eller en Zola den minste reaksjon med sine indignerte skildringer? Vanligvis ikke. For de fleste var dette en guddommelig tingenes orden, som det ikke var mye \u00e5 gj\u00f8re med. Stod det ikke i Bibelen at de fattige alltid er blant oss?<\/p>\n\n\n\n Industriherrene fikk ogs\u00e5 st\u00f8tte for sin innstilling fra tidens sosial\u00f8konomiske tenkere. Ta arbeidstiden som eksempel. Hvordan kunne man la folk arbeide seg til d\u00f8de p\u00e5 denne m\u00e5ten? Det var jo deres ukrenkelige rettighet, sa Adam Smith: ‘Den fattiges arv ligger i hans henders styrke og dyktighet. \u00c5 hindre ham i \u00e5 utnytte denne styrken og dyktigheten p\u00e5 den m\u00e5ten han finner passende, uten \u00e5 skade sin neste, ville v\u00e6re en forbrytelse mot denne oppskattede eiendom.’ En slik forbrytelse – \u00e5 hindre noen i \u00e5 slite seg fordervet – ville det ikke falle en hederlig industriherre inn \u00e5 beg\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Arbeiderne kunne vel i det minste f\u00e5 litt bedre betalt for sin eiendom hvis det var riktig at den var s\u00e5 verdifull? <\/p>\n\n\n\n Men nei! Det var en utbredt oppfatning at l\u00f8nningene ble tatt fra et slags fond, som i prinsippet besto av det som allerede var produsert. Potten var alts\u00e5 gitt, og det var ikke noe som kunne gj\u00f8res med den saken. Det eneste som kunne skaffe arbeiderne h\u00f8yere l\u00f8nn var at noen ble avskjediget, slik at det ble f\u00e6rre \u00e5 dele p\u00e5. <\/p>\n\n\n\n En annen m\u00e5te \u00e5 betrakte problemet p\u00e5 ble utviklet av sosial\u00f8konomen David Ricardo (brite til tross for navnet). Han snakket om ‘den naturlige pris’ p\u00e5 arbeidskraften. Den tilsvarte det som gikk med for at arbeideren og hans familie skulle overleve (eksistensminimum med andre ord). Hvis prisene p\u00e5 n\u00f8dvendige varer stiger, \u00f8ker l\u00f8nningene i samme grad, og n\u00e5r vareprisene synker, g\u00e5r ogs\u00e5 l\u00f8nningene ned. Av og til kan markedsprisen for arbeidskraften overstige ‘den naturlige prisen’ fordi det er mangel p\u00e5 den. Men n\u00e5r arbeiderne f\u00e5r mer \u00e5 spise, skaffer de seg flere barn, og s\u00e5 synker l\u00f8nningene igjen til sitt ‘naturlige’ niv\u00e5. <\/p>\n\n\n\n Det kan ogs\u00e5 hende at markedsprisen ligger under eksistensminimum, men da retter tingene seg automatisk gjennom en ‘naturlig avgang’ av familiemedlemmer. Ricardos ‘jernharde l\u00f8nnslov’ vant mange ivrige tilhengere blant tidens industriherrer. Den ga dem vitenskapelig sanksjon, noe som lignet en newtonsk naturlov \u00e5 st\u00f8tte seg til, slik at de kunne sove godt om natten. <\/p>\n\n\n\n Men kunne virkelig et gudfryktig menneske gj\u00f8re det? Hva sa prestene og prelatene \u2013 de som tolket den l\u00e6re som en gang hadde ford\u00f8mt profittbegj\u00e6ret som en alvorlig synd? <\/p>\n\n\n\n Ingen fare! Om ikke katolikkene alltid kunne stille seg helhjertet p\u00e5 industriherrenes side, kunne mer eller mindre puritanske protestanter gj\u00f8re det. N\u00e5r et menneske bevisst valgte \u00e5 innta sitt liv p\u00e5 en m\u00e5te som ga sm\u00e5 inntekter, kastet det jo vrak p\u00e5 Guds gaver og de mulighetene det hadde f\u00e5tt ved f\u00f8dselen. Det var en synd. For sin salighets skyld burde alle bestrebe seg p\u00e5 \u00e5 bli s\u00e5 rike som mulig. Dette falt p\u00e5 en eventyrlig m\u00e5te sammen med den liberale tanken om at individenes streben etter rikdom var det beste middel \u2013 kanskje det eneste \u2013 til \u00e5 gj\u00f8re et land rikt og blomstrende. Dette var i sannhet den beste av alle verdener.”<\/p>\n\n\n\n Noen ble tross alt forstyrret i sine dr\u00f8mmer av den urettferdighet de s\u00e5 omkring seg, og viet seg til veldedighet. Dette kunne bunne i et \u00f8nske om \u00e5 opptre som den barmhjertige samaritan og derigjennom skaffe seg adgang til paradiset. Men det kunne ogs\u00e5 bunne i frykt for omveltninger. Hvis man ga en smule av sin overflod og dermed lindret den verste n\u00f8den, kunne man kanskje stanse en og annen oppr\u00f8rer ved porten til de rikes hage. Egeninteressen kunne v\u00e6re tjent med en filantropisk gjerning.<\/p>\n\n\n\n Et omr\u00e5de hvor filantropien ga konkrete resultater, var fengselsvesenet. Tilstanden i de fleste fengsler var uhyggelig. De innsatte levde trangt i rom uten vann eller oppvarming, ofte uten vinduer. Stanken var forferdelig. Bare de som hadde r\u00e5d til \u00e5 betale, fikk skikkelig mat og drikke. Andre m\u00e5tte sl\u00e5ss om de br\u00f8dskorper som ble slengt inn til dem. En del fanger byttet sine kl\u00e6r mot mat og var derfor mer eller mindre nakne og stadig utsatt for vokternes brutale behandling.<\/p>\n\n\n\n Reformene kom fra kvekerstaten Pennsylvania i USA. Der mente man at fangene burde omstilles til et hederlig og gudfryktig liv. Derfor ble de satt i arbeid i fengselet og fikk sin beh\u00f8rige andel av moralsk opprustning, som man fors\u00f8kte \u00e5 gi fangene enkeltvis ved \u00e5 holde dem adskilt i egne celler. Dette “filadelfiasystemet” ble innf\u00f8rt mange steder i USA og Europa i f\u00f8rste halvdel av 1800-tallet – men ikke uten motstand. Den britiske kulturpersonligheten Thomas Carlyle var forarget over at fanger ble bortskjemt og dullet med dagen lang.<\/p>\n\n\n\n De f\u00f8rste samfunnsreformatorene hadde ogs\u00e5 et anstr\u00f8k av filantropi. Robert Owen var en skotte som hadde arbeidet seg opp til \u00e5 bli fabrikkeier. Han innf\u00f8rte meget fremsynte regler om barnearbeid, arbeidstid og orden p\u00e5 arbeidsplasser og var en pioner n\u00e5r det gjaldt \u00e5 gi de ansattes barn en form for grunnleggende skoleutdannelse. Han fors\u00f8kte \u00e5 virkeliggj\u00f8re sin dr\u00f8m om selveiende kooperativer i USA, der han satset st\u00f8rsteparten av sin formue i landsbyen New Harmony i Indiana. Dessverre oppfylte aldri de deleiende borgerne hans store forventninger. Noen fors\u00f8mte arbeidet, andre ville ikke gi fra seg noen del av arbeidets frukter, og eksperimentet l\u00f8p ut i sanden.<\/p>\n\n\n\n Flere var inne p\u00e5 lignende tankeganger. I Fouriers kooperative husholdningsfellesskaper, som ble kalt falangster, p\u00e5 mellom 1600 og 1800 personer, skulle hver og en f\u00e5 betalt i forhold til sin kapitalinnsats, sitt arbeid og endog sin begavelse. Proudhon skremte vettet av alle rettenkende borgere da han hevdet at “eiendom er tyveri”. Han gikk inn for frivillige sammenslutninger av arbeidere og sm\u00e5 forretningsfolk, som b\u00e5de skulle utkonkurrere de privatkapitalistiske bedriftene og utgj\u00f8re grunnlaget for samfunnets styre. Han betraktet staten som en undertrykkelsesmekanisme i hendene p\u00e5 et mindretall. <\/p>\n\n\n\n Anarkister og syndikalister tok senere opp disse ideene. En helt annen oppfatning hadde Louis Blanc, som mente at arbeiderklassens f\u00f8rste m\u00e5l var \u00e5 skaffe seg den politiske makten gjennom alminnelig stemmerett. Fra denne maktstillingen skulle arbeiderne omorganisere n\u00e6ringslivet ved \u00e5 regulere l\u00f8nninger og arbeidstid.<\/p>\n\n\n\n I Storbritannia, hvor parlamentsreformen i 1832 fjernet de verste urettferdighetene i valgsystemet, ble kravet om allmenn stemmerett (for menn) til \u00e5 begynne med drevet frem av chartistene. De hadde f\u00e5tt dette navnet fordi de hadde lagt frem sitt program i et “charter”. I charteret ble det ogs\u00e5 krevd \u00e5rlige og hemmelige valg til Parlamentet, like store valgkretser over hele landet og l\u00f8nn til parlamentsmedlemmer (slik at ogs\u00e5 fattige kunne stille som kandidater). Men chartistene kom i strid med hverandre. Deres krav var litt for vidtg\u00e5ende til \u00e5 tenne folks begeistring, og bevegelsen d\u00f8de ut i 1840-\u00e5rene.<\/p>\n\n\n\n Marx avfeide sine forgjengere som sekterister og fantaster, som riktignok hadde hatt god vilje og kanskje en viss berettigelse p\u00e5 et innledende stadium, da arbeiderklassen enn\u00e5 ikke kjente sin egen styrke. Men de hadde ikke p\u00e5 noe m\u00e5te fors\u00f8kt \u00e5 endre samfunnet, bare satt opp idealbilder som ikke gjorde noen lykkeligere i dagliglivet.<\/p>\n\n\n\n I sin analyse tok Marx utgangspunkt i Hegels filosofi, men p\u00e5 samme m\u00e5te som Feuerbach, som hevdet at det ikke var gudene som hadde skapt religionen, men menneskene som hadde skapt gudene. Marx fjernet “verdens\u00e5nden” fra den historiske utviklingsprosessen – menneskene former ideene, ikke omvendt. If\u00f8lge Hegels dialektiske metode, tese-antitese-syntese, dominerer en viss livsanskuelse p\u00e5 hvert stadium, men den skaper uunng\u00e5elig opposisjon, som etter hvert vokser seg s\u00e5 sterk at den overtar. Marx spurte seg selv hva som var motoren i denne prosessen. Svaret han ga, var klassenes kamp om produksjonsmidlene. <\/p>\n\n\n\n En endring i produksjonsforholdene medf\u00f8rer ikke bare nye materielle k\u00e5r, men frembringer ogs\u00e5 ideer som svarer til den nye situasjonen. Inntil videre i 1800-tallets Storbritannia, hvor Marx skrev de fleste av sine verker, var borgerskapet den ledende klassen, men ettersom s\u00e5 mange ble eliminert i jakten p\u00e5 stadig st\u00f8rre vinning, kom den \u00f8konomiske makten etter hvert til \u00e5 bli samlet hos et f\u00e5tall storkapitalister og industrimagnater. Det kapitalistiske systemet hadde ogs\u00e5 sine graverende problemer, proletarer, som det skulle bli stadig flere av.<\/p>\n\n\n\n Den dagen de blir klar over at de utbyttes, gj\u00f8r de revolusjon, velter det borgerlige samfunnet og oppretter “proletariatets diktatur”, det vil si en proletarstat. Den blir imidlertid bare av forbig\u00e5ende karakter. N\u00e5r all utbytting, all undertrykkelse og all klassekamp er avskaffet, skal alle mennesker leve i harmoni med hverandre, og det blir ikke lenger behov for noen statsmakt. Dette synes \u00e5 v\u00e6re en like stor utopi som Owens New Harmony var i sin tid.<\/p>\n\n\n\n Det kommunistiske manifest, som Marx skrev sammen med Engels, kom ut p\u00e5 tysk i Storbritannia i 1848. I 1864 kom arbeiderdelegater fra forskjellige land sammen i London og dannet Den f\u00f8rste internasjonale, som Marx hadde skrevet programmet til. Den f\u00f8rte en temmelig stormende tilv\u00e6relse og endte sine dager etter Pariskommunen i 1871 – da et sosialistisk regime ble sl\u00e5tt ned etter noen m\u00e5neder.<\/p>\n\n\n\n En mer m\u00e5lbevisst utvikling fikk sosialismen i Tyskland, hvor Bismarck ga med den ene h\u00e5nden og slo med den andre. I \u00e5rene 1883-89 ble det gjennomf\u00f8rt flere reformer p\u00e5 forsikringsomr\u00e5det (ved sykdom, ulykkestilfeller, invaliditet og alderdom), samtidig som sosialistpartiet ble forfulgt.<\/p>\n\n\n\n Det ble dannet sosialistpartier i en rekke land, og i 1889 kunne Den andre internasjonale etableres i Paris. I mai \u00e5ret etter marsjerte “arbeidere i alle land” under r\u00f8de faner og bannere og krevde \u00e5ttetimers arbeidsdag. I de ti\u00e5rene som fulgte, ble det valgt sosialistiske medlemmer til nasjonalforsamlingen i flere land: Italia, \u00d8sterrike og Tyskland (i 1898 fikk sosialistpartiet der tre millioner stemmer). I de fleste tilfeller hadde partiene sl\u00e5tt inn p\u00e5 en sosialdemokratisk linje. Gjennom et samarbeid med liberale og andre borgerlige demokrater kunne de drive gjennom gradvise reformer. Det var en vei som f\u00f8rte bort fra de kommunistiske katastrofeteoriene og verdensrevolusjonen, som for mange virket som verdens undergang.<\/p>\n\n\n\n Partiene ble mer p\u00e5virket av nasjonale krefter enn av internasjonale. Det endelige bevis p\u00e5 det var den f\u00f8rste verdenskrig, da arbeiderne kjempet for konge og fedreland i skyttergravene p\u00e5 Vestfronten, til tross for agitasjonen om at de ikke skulle delta i denne kapitalistiske krigen. Dermed d\u00f8de Den andre internasjonale.<\/p>\n\n\n\n \u00c5 stifte fagforeninger var en annen utvei for arbeiderne til \u00e5 fremtvinge bedre k\u00e5r. Til \u00e5 begynne med var alle fagforeninger ulovlige, og arbeiderne m\u00e5tte organisere seg i hemmelige selskaper. I Storbritannia ble fagforeningene lovlige i 1824, men det meste av foreningenes virksomhet var fortsatt forbudt. S\u00e5 sent som i 1871 \u2013 samme \u00e5r som de britiske fagforeningene offisielt ble anerkjent som organ for sine medlemmer \u2013 ble sju kvinner fengslet for at de hadde ropt \u00abfy\u00bb til en streikebryter.<\/p>\n\n\n\n I f\u00f8rste halvdel av 1800-tallet fungerte fagforeningene n\u00e6rmest som underst\u00f8ttelsesorganer, som hjalp medlemmene \u00f8konomisk n\u00e5r de var syke eller hadde blitt utsatt for en ulykke. Det var f\u00f8rst i annen halvdel av \u00e5rhundret at de ble sterke masseorganisasjoner, som kunne bruke streik som et effektivt v\u00e5pen.<\/p>\n\n\n\n Av og til fikk arbeiderklassen st\u00f8tte fra uventet hold. Pave Leo XIII (1878-1903) var riktignok en svoren fiende av marxismen, men han var like mye imot kapitalismen. I en ber\u00f8mt encyklika, “Rerum novarum” i 1891, skrev han at arbeidskraften ikke er noen handelsvare. Arbeiderne m\u00e5tte f\u00e5 tilstrekkelig l\u00f8nn til \u00e5 fors\u00f8rge sin familie, da familien var en hellig institusjon. Den guddommelige sanksjonen f\u00f8rte til at det ble dannet kristelige sosialistiske partier i de fleste katolske land.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 slutten av 1800-tallet var det tydelige tegn til at industrilandene var p\u00e5 vei til \u00e5 beseire menneskehetens tre erkefiender: fattigdom, sykdom og uvitenhet. Reall\u00f8nnene hadde steget med omtrent 50 prosent mellom 1850 og 1900, og arbeidstiden var blitt regulert. De sanit\u00e6re forhold i byene var blitt betydelig bedret med kloakksystem, s\u00f8ppelhenting, belysning og oppvarming. Slummen ble revet og ga plass for en mer luftig bebyggelse med en og annen gr\u00f8nn gressplen eller park innimellom. De medisinske landevinningene som var enorme i siste del av 1800-tallet, kom ogs\u00e5 arbeiderklassen til gode.<\/p>\n\n\n\n I de fleste land ble det innf\u00f8rt obligatorisk folkeskole. Undervisningen var kort og knapp, men lesekyndigheten steg markert: I 1900 var det ikke mer enn fem prosent analfabeter i Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Skandinavia. Det ble utgitt aviser, og flere av dem gikk i millionopplag. Man sto foran massekulturens gjennombrudd og en verden av \u00abmedier\u00bb.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" I ti\u00e5rene omkring \u00e5rhundreskiftet i 1800 ble hjemmeindustrien gradvis avl\u00f8st av fabrikker, hvor arbeiderne ikke engang eide sitt eget verkt\u00f8y. De flyttet inn til byer som vokste raskt, og der levde de under elendige forhold. Storbyene ble grobunnen for arbeiderbevegelsens fremvekst, og industriproletariatet ble dens rambukk. Arbeiderne kjempet hardt med…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":true},"categories":[48],"tags":[51],"class_list":["post-2382","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-historie-vgs"],"acf":{"relaterte_artikler":[2378,2306,2381,2382,2380,2307]},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2382","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2382"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2382"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2382"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2382"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}\n
\n
\n
\n
Hjemmeindustrien p\u00e5 1700-tallet<\/h2>\n\n\n\n
En fryktet utvikling<\/h2>\n\n\n\n
Arbeidsledigheten p\u00e5 landsbygden<\/h2>\n\n\n\n
Kapitaleierne fl\u00e5dde arbeiderne<\/h2>\n\n\n\n
Men hva med l\u00f8nningene?<\/h2>\n\n\n\n
Noen ble tross alt forstyrret<\/h2>\n\n\n\n
De f\u00f8rste samfunnsreformatorene<\/h2>\n\n\n\n
Marx avfeide sine forgjengere<\/h2>\n\n\n\n
Det kommunistiske manifest<\/h2>\n\n\n\n
Fagforeninger<\/h2>\n\n\n\n