USA var i 1920-\u00e5rene blitt en \u00f8konomisk stormakt. Det som skjedde med industri, handel og n\u00e6ringsliv i USA, ville derfor f\u00e5 mye \u00e5 si for de europeiske landene og mange andre land i verden. Da den st\u00f8rste \u00f8konomiske krisen i USAs historie, mange vil si den st\u00f8rste \u00f8konomiske krisen i historien, br\u00f8t ut h\u00f8sten 1929, f\u00f8rte det til at millioner av mennesker b\u00e5de i USA og Europa ble kastet ut i fattigdom. Men hva var \u00e5rsakene til denne krisen? Var det de gr\u00e5dige aksjespekulantene som skapte ugreie p\u00e5 b\u00f8rsene, eller var det den frie kapitalismen? Eller var det fordi produksjonen av varer i industrien var st\u00f8rre enn ettersp\u00f8rselen etter de samme varene? For Europa hadde f\u00f8rste del av 1920-\u00e5rene v\u00e6rt urolige med ustabile politiske forhold i mange land. Mot slutten av 1920-\u00e5rene ble tidene bedre, med vekst i industriproduksjonen og \u00f8kende velstand. Men hvordan ble denne utviklingen p\u00e5virket av sammenbruddet av \u00f8konomien i USA?<\/p>\n\n\n\n
De \u00f8konomiske oppgangstidene i USA i slutten av 1920-\u00e5rene hadde gitt folk flest en tro p\u00e5 at framtiden var lys. Optimismen var basert p\u00e5 at den materielle velstanden s\u00e5 ut til \u00e5 \u00f8ke. Flere og flere fabrikker produserte mer og mer varer til forbruk. Kursene p\u00e5 industriaksjene steg, og aksjemeglerne fant raskt en kj\u00f8per til aksjer som ble lagt ut for salg. I september 1929 gikk likevel omsetningen noe treigere.<\/p>\n\n\n\n
Mange hadde plassert sparepengene sine i aksjer fordi de ventet at aksjekursene ville stige. De som plasserte pengene sine i banken, fikk renter, men det var vanligvis ingenting mot den verdi\u00f8kningen en fikk p\u00e5 aksjer. Omsetning av aksjer og kursoppgang hadde for alvor begynt \u00e5 \u00f8ke omkring 1926. Det gjaldt i s\u00e6rlig grad den typen aksjehandel som tok sikte p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe aksjer, og selge dem kort tid etterp\u00e5. Fortjenesten ville da bli lik den verdi\u00f8kningen aksjen hadde fra den ble kj\u00f8pt og til den ble solgt videre.<\/p>\n\n\n\n
Folk flest deltok ikke i denne aksjehandelen. Det var det b\u00f8rsmeklerne som gjorde. De kj\u00f8pte og solgte p\u00e5 oppdrag fra rike privatpersoner eller for banker og andre typer finansforetak som \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 sin del av den stadig \u00f8kende verdien p\u00e5 aksjer. Men b\u00f8rsmeklerne kunne ogs\u00e5 handle aksjer til seg selv. Det gjorde de ofteved \u00e5 l\u00e5ne penger. Dersom de tok opp et bankl\u00e5n den ene dagen, kj\u00f8pte aksjer for pengene og solge aksjene videre kort tid etter, ville det v\u00e6re mulig \u00e5 betale tilbake l\u00e5net med renter og likevel ha et godt overskudd.<\/p>\n\n\n\n
F\u00f8lgende regnestykke, som bare er et tenkt eksempel, kan illustrere forholdet: En megler \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe 100 000 aksjer til 10 dollar per aksje. Han l\u00e5ner derfor 1 million dollar i en bank. Banken krever 5 % rente, men mekleren selger aksjene videre etter 14 dager, og p\u00e5 den tiden har aksjekursen steget til 10,25 dollar. Han har alts\u00e5 tjent 0,25 dollar per aksje eller til sammen 25 000 dollar etter at han har betalt tilbake den millionen han l\u00e5nte i banken. I tillegg m\u00e5 han betale renter, og for en million dollar til 5 % rente i fjorten dager blir det litt i underkant av 2100 dollar. Det endelige overskuddet blir alts\u00e5 23 900 dollar.<\/p>\n\n\n\n
H\u00f8sten 1929 sluttet aksjekursene \u00e5 stige. Enkelte \u00f8konomiske eksperter hevdet at aksjekursene var for h\u00f8ye, det vil si at de ikke stod i forhold til verdiene av de virksomhetene aksjene representerte. Andre hevdet at veksten i den internasjonale \u00f8konomien var i ferd med \u00e5 stoppe opp. Begge p\u00e5standene hadde mye sannhet i seg, og sannheten hadde en dramatisk virkning p\u00e5 den falske forestillingen om at aksjekursene alltid ville stige.<\/p>\n\n\n\n
Snart begynte en del meklere \u00e5 selge aksjer b\u00e5de for seg og sine klienter uten \u00e5 vente p\u00e5 at aksjekursene skulle stige. De ville ha tilbake pengene sine fordi de ikke lenger torde \u00e5 ha dem investert i aksjer. N\u00e5 stod ikke aksjekursene stille lenger, de var p\u00e5 vei nedover – i begynnelsen bare litt, men nok til at de som hadde l\u00e5nt penger for \u00e5 kj\u00f8pe aksjer, risikerte \u00e5 tape like mye som de f\u00f8r kunne tjene. Dermed br\u00f8t panikken ut i aksjemarkedet. 24. oktober 1929, dagen fikk senere navnet den svarte torsdagen, kollapset handelen p\u00e5 New York Stock Exchange, den viktigste aksjeb\u00f8rsen i verden.<\/p>\n\n\n\n
Aksjekursene raste nedover, og folk tapte alt de eide. Styrtrike finansfolk ble lutfattige, og vanlige folk m\u00e5tte innse at alt de hadde spart og investert i aksjer, var blitt borte p\u00e5 en dag. Det st\u00f8rste problemet for \u00f8konomien i USA var likevel ikke at folk tapte sparepengene sine. Det verste var at de st\u00f8rste tapene var l\u00e5nte penger. Banker som hadde l\u00e5nt penger til aksjemeglere og andre som hadde kj\u00f8pt aksjer, kunne ikke ha noe h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 tilbake pengene.<\/p>\n\n\n\n
De pengene bankene l\u00e5nte ut, var penger som andre hadde satt inn. Det var slik bankene fungerte. Skulle innskyterne f\u00e5 renter for pengene sine, m\u00e5tte bankene l\u00e5ne dem videre til enda h\u00f8yere rente. Systemet var bygd p\u00e5 tillit. Men straks det ble klart at mange banker hadde tapt penger p\u00e5 store utl\u00e5n, begynte alle som hadde satt penger i bankene \u00e5 bli urolige. Var det deres penger banken hadde tapt?<\/p>\n\n\n\n
Tilliten til bankene begynte \u00e5 svikte. For \u00e5 sikre seg \u00f8nsket folk \u00e5 ta ut pengene sine. Dermed oppstod det raskt en bankkrise, for selv i normale tider er det ikke slik at bankene kan betale ut dersom de fleste innskyterne vil ha ut pengene sine samtidig. Mange banker ble n\u00f8dt til \u00e5 stenge, og dermed hadde krisen f\u00f8rt til at ikke bare millioner av folk tapte sparepengene sine p\u00e5 aksjer, men ogs\u00e5 millioner av vanlige folk som hadde v\u00e6rt mer forsiktige og satt sparepengene sine i banken.<\/p>\n\n\n\n
Hva var \u00e5rsaken til at aksjemarkedet i USA br\u00f8t sammen h\u00f8sten 1929, og at en \u00f8konomisk krise rammet millioner av borgere og tok fra dem alt de eide og hadde? Det er altfor enkelt \u00e5 legge skylden p\u00e5 aksjemeglerne eller bankene. De kunne ha v\u00e6rt mer forsiktige med aksjekj\u00f8p og utl\u00e5n av penger. P\u00e5 den andre siden var fri handel og et fritt bankvesen en helt sentral del av det \u00f8konomiske livet i USA. Den \u00f8konomiske politikken i USA var liberalistisk. Politikerne var stort sett enige om at staten skulle gj\u00f8re minst mulig for \u00e5 styre n\u00e6ringslivet.<\/p>\n\n\n\n
Vil det si at politikerne m\u00e5 ta skylden for krisen som oppstod? Dette sp\u00f8rsm\u00e5let er det vanskelig \u00e5 svare p\u00e5 fordi den liberalistiske politikken gav folk stor personlig frihet. En viktig side ved personlig frihet er \u00e5 ta ansvar for egne handlinger. N\u00e5r folk tapte formuen eller sparepengene, var det fordi de hadde gjort sine egne valg, og da hadde de ogs\u00e5 seg selv \u00e5 takke.<\/p>\n\n\n\n
Den forklaringen mange historikere med \u00f8konomi som spesialomr\u00e5de har diskutert, er hvordan forholdet mellom vareproduksjon og forbruk var i USA da krisen kom. Med hensyn til jordbruket hadde det lenge v\u00e6rt overproduksjon, og b\u00f8ndene h\u00f8rte til dem som tjente minst. De hadde derfor ogs\u00e5 lite \u00e5 kj\u00f8pe forbruksvarer for. Mengden av fabrikkproduserte forbruksvarer hadde steget utover 1920-\u00e5rene. Det samme hadde fortjenesten til industrieierne. Mellom 1923 og 1929 \u00f8kte den med 72%. \u00d8kningen hadde bakgrunn i to forhold: Flere varer ble produsert, og produksjonsmetoden ble mer effektiv. Det siste var blant annet et resultat av at maskiner avl\u00f8ste arbeidere.<\/p>\n\n\n\n
Arbeiderl\u00f8nningene steg ogs\u00e5 i 1920-\u00e5rene, men ikke s\u00e5 mye som fortjenesten. I perioden 1923 til 1929 steg ikke l\u00f8nningene mer enn 8%. L\u00f8nns\u00f8kningen var s\u00e5 lav at arbeiderne ikke hadde r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe alle produktene som kom p\u00e5 markedet. Et sentralt problem i \u00f8konomien i USA i 1920-\u00e5rene var alts\u00e5 overproduksjon. Eller for \u00e5 si det p\u00e5 en annen m\u00e5te: Det ble produsert mer varer enn forbrukerne, vanligvis arbeidere og b\u00f8nder, var i stand til \u00e5 kj\u00f8pe. Dersom industrieierne hadde v\u00e6rt villige til \u00e5 redusere kravene til overskudd i fabrikkene, for eksempel ved \u00e5 \u00f8ke l\u00f8nningene, kunne arbeiderne f\u00e5tt r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe flere varer.<\/p>\n\n\n\n
F\u00f8r aksjemarkedet br\u00f8t sammen, var det slik at mange fabrikker produserte varer som m\u00e5tte plasseres p\u00e5 lager. Det f\u00f8rte til at produksjonen ble redusert, og arbeidere mistet arbeidet. Men flere arbeidsledige gjorde sitt til at ettersp\u00f8rselen etter varer og tjenester ble enda mindre. \u00d8kningen i varelager og minkende ettersp\u00f8rsel fordi den totale kj\u00f8pekraften ble redusert, er alts\u00e5 viktige \u00e5rsaker til at aksjemarkedet br\u00f8t sammen og folk mistet sparepengene sine.<\/p>\n\n\n\n
Krisen p\u00e5 aksjemarkedet f\u00f8rte til et enda kraftigere fall i ettersp\u00f8rselen etter forbruksvarer. Fabrikkene reduserte produksjonen eller m\u00e5tte innstille, og arbeidsl\u00f8sheten \u00f8kte dramatisk. I 1933 var det 14 millioner arbeidsl\u00f8se i USA, og det utgjorde 25% av arbeidsstyrken i landet. Industriproduksjonen hadde g\u00e5tt ned til bare halvparten av det den hadde v\u00e6rt i 1929. Krisen fikk store virkninger for den amerikanske levestandarden. Sosialtrygd og arbeidsl\u00f8shetstrygd fantes knapt. Mistet folk arbeidet, risikerte de ogs\u00e5 \u00e5 miste boligen sin. Antallet hjeml\u00f8se steg kraftig, og fattigdommen ble synlig i USA p\u00e5 en m\u00e5te den aldri hadde v\u00e6rt f\u00f8r. Det som en gang var den amerikanske dr\u00f8mmen om velstand, hadde for millioner snudd seg til det amerikanske marerittet uten framtid.<\/p>\n\n\n\n
Den \u00f8konomiske utviklingen i USA var viktig for \u00f8konomien i andre deler av verden av flere grunner. To av de viktigste var knyttet til handelen med USA og til de l\u00e5nene USA hadde gitt andre land. For det f\u00f8rste var USA blitt den st\u00f8rste industrinasjonen i verden og importerte store mengder r\u00e5varer. \u00d8konomien i andre land var alts\u00e5 avhengig av \u00e5 selge varer til USA. For det andre hadde USA gitt store l\u00e5n til de allierte, s\u00e6rlig Frankrike og England, under f\u00f8rste verdenskrig.<\/p>\n\n\n\n
Industrialiseringen i USA og Europa hadde allerede p\u00e5 slutten av 1800-tallet f\u00f8rt til en todeling av \u00f8konomien, alts\u00e5 av handelen og vareproduksjonen i verden. P\u00e5 den ene siden var det produksjon og handel med r\u00e5varer, p\u00e5 den andre siden var det produksjon og handel med industrivarer. Dersom vi ser hele verden under ett, fungerte todelingen slik at de landene som ikke hadde industri, eksporterte r\u00e5varer, mens de landene som hadde industri, eksporterte industrivarer.<\/p>\n\n\n\n
Det fantes flere unntak fra dette hovedskjemaet. For eksempel eksporterte Norge store mengder r\u00e5varer, s\u00e6rlig fisk, men landet var etter hvert ogs\u00e5 blitt en industrinasjon. Todelingen i verdens\u00f8konomien blir s\u00e6rlig interessant dersom vi ser p\u00e5 de landene som var kolonimakter i Europa. De kunne bestemme hvilke r\u00e5varer koloniene skulle produsere. Det britiske kolonistyret krevde for eksempel at det ble dyrket r\u00e5bomull i Uganda og Sudan, og at denne bomullen skulle selges til faste, lave priser til britisk bomullsindustri. Det samme systemet ble brukt for andre varer og i andre kolonier.<\/p>\n\n\n\n
Ser vi p\u00e5 verdenshandelen samlet, var USA den store vinneren i de to f\u00f8rste ti\u00e5rene av 1900-tallet. Det skyldtes i stor grad f\u00f8rste verdenskrig, ettersom de europeiske landene p\u00e5 grunn av krigen ikke klarte \u00e5 beholde sin del av verdenshandelen. Det ble USA som n\u00e5 fikk tilgang til de store markedene i Asia og Latin-Amerika, land som f\u00f8r krigen hadde importert de fleste varene fra Europa. USA f\u00f8rte ogs\u00e5 en utenrikspolitikk som i stor grad avgjorde hvem som satt med makten i landene i S\u00f8r- og Mellom-Amerika. Hensikten var \u00e5 sikre at de investeringene som store selskaper fra USA hadde gjort i disse landene, ikke gikk tapt. Selskapene var engasjert i produksjon av r\u00e5varer som for en stor del ble eksportert til USA eller andre industriland.<\/p>\n\n\n\n
Krisen spredte seg raskt fra det ene kontinentet til det andre fordi \u00f8konomien var blitt internasjonal. Dette f\u00f8rte til proteksjonisme, det vil si at hvert land \u00f8nsket \u00e5 beskytte seg mot konkurranse fra andre land. Selv USA, som var det landet som alltid hadde arbeidet for en mest mulig fri verdenshandel, innf\u00f8rte i 1930 h\u00f8ye tollsatser. Grunnen var at utenlandske produkter skulle v\u00e6re dyrere enn produkter produsert i USA. Resultatet ble at andre land innf\u00f8rte tilsvarende toll p\u00e5 varer fra USA. Kort sagt kan vi si at den \u00f8konomiske politikken i de enkelte land ble preget av nasjonalisme. Mellom 1929 og 1932 minket industriproduksjonen i verden med 38 %, mens handelen gikk ned med hele 66 %.<\/p>\n\n\n\n
Reduksjonen i handelen viser at proteksjonismen ikke bidro til \u00e5 bedre verdens\u00f8konomien. Mot slutten av 1920-\u00e5rene var tysk \u00f8konomi p\u00e5 bedringens vei. Den \u00f8konomiske veksten i Tyskland hang n\u00f8ye sammen med at USA hadde l\u00e5nt penger til Tyskland, slik at landet kunne betale krigsskadeserstatning til Frankrike og England. De pengene kom jo fort tilbake til USA fordi Frankrike og England brukte krigsskadeserstatningen til \u00e5 betale tilbake sine l\u00e5n til USA. Krisen i \u00f8konomien i USA f\u00f8rte straks til at b\u00e5de staten og amerikanske banker endret l\u00e5ne\u00adpolitikken overfor Europa. N\u00e5 ble det gjort fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bedre situasjonen i USA ved \u00e5 utsette nye l\u00e5n eller kreve gamle l\u00e5n tilbakebetalt.<\/p>\n\n\n\n
Dermed ble det ogs\u00e5 slik at s\u00e5 snart USA trakk tilbake l\u00e5nene til Tyskland, fikk Frankrike og England problemer med \u00e5 betale tilbake sine l\u00e5n til USA. For Tyskland var dette begynnelsen p\u00e5 en ny \u00f8konomisk katastrofe som lignet p\u00e5 den landet hadde opplevd under den store inflasjonen tidlig i 1920-\u00e5rene.<\/p>\n\n\n\n
De europeiske industrilandene pr\u00f8vde \u00e5 motvirke krisen ved \u00e5 \u00f8ke vare\u00adeksporten til andre land. En m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 var \u00e5 redusere prisene, men det f\u00f8rte straks til at myndighetene i de landene som importerte varer, \u00f8ynet toll\u00adsatsene p\u00e5 all import for \u00e5 skjerme sin egen industri mot konkurranse utenfra. I Tyskland ble industriproduksjonen redusert med 50 % mellom 1929 og 1932, og arbeidsl\u00f8sheten n\u00e5dde opp i 35 %.<\/p>\n\n\n\n
Helt siden den f\u00f8rste partidelingen p\u00e5 Stortinget i 1880-\u00e5rene hadde H\u00f8yre og Venstre v\u00e6rt de to partiene som skiftet om regjeringsmakten. Rundt 1900 var det likevel politikere som hevdet at skillet i politikken i fremtida ikke ville g\u00e5 mellom disse to partiene, men mellom de borgerlige og de sosialistiske partiene. B\u00e5de H\u00f8yre og Venstre var borgerlige partier. I 1920 dannet b\u00f8ndene et eget parti som skulle f\u00f8re en politikk til st\u00f8tte for jordbruket og b\u00f8ndene. Partiet tok navnet Bondepartiet. Arbeiderpartiet var det sosialistiske partiet, og det hadde stadig f\u00e5tt \u00f8kt oppslutning.<\/p>\n\n\n\n
Den f\u00f8rste arbeiderpartiregjeringen i Norge ble dannet i 1928, men gikk av etter bare en uke ved makten. Arbeiderpartiet hadde ikke flertall i Stortinget, og de borgerlige partiene torde ikke \u00e5 st\u00f8tte en sosialistisk regjering. Det f\u00f8rte heller til samarbeid p\u00e5 borgerlig side. De borgerlige partiene la stor vekt p\u00e5 \u00e5 framheve at Arbeiderpartiet b\u00e5de var kristendomsfiendtlig og ikke satte fedrelandets interesser foran alle andre interesser. Ved stortingsvalget i 1930 gikk Arbeiderpartiet kraftig tilbake.<\/p>\n\n\n\n
Men samme h\u00f8st n\u00e5dde ogs\u00e5 virkningene av den \u00f8konomiske verdenskrisen til Norge. En raskt \u00f8kende arbeidsl\u00f8shet og d\u00e5rligere tider for det meste av n\u00e6ringslivet ble n\u00e5 de viktigste sakene for partiene p\u00e5 Stortinget. Venstreregjeringen som var blitt dannet etter den kortlevde arbeiderpartiregjeringen i 1928, m\u00e5tte g\u00e5 av v\u00e5ren 1931 fordi den fikk et flertall av Arbeiderpartiet og Bondepartiet mot seg p\u00e5 Stortinget.<\/p>\n\n\n\n
Som i mange andre land hadde det lenge v\u00e6rt lave priser p\u00e5 jordbruksvarer og d\u00e5rlige tider for b\u00f8ndene. N\u00e5 kom i tillegg verdenskrisen over Norge. Den gamle teorien om at produksjons- og n\u00e6ringslivet burde klare seg p\u00e5 egen h\u00e5nd uten at staten grep direkte inn, ble satt p\u00e5 en hard pr\u00f8ve. Men i f\u00f8rste omgang f\u00f8rte ikke dette til et bredt samarbeid om \u00e5 finne nye l\u00f8sninger p\u00e5 hvordan en skulle komme ut av krisen.<\/p>\n\n\n\n
Det h\u00f8rte til den gamle l\u00e6ren at statens fremste oppgave i \u00f8konomien var \u00e5 holde en stabil pengeverdi. Det kunne skje ved at en knyttet pengeverdien til prisen p\u00e5 gull. Det var nettopp dette Norges Bank hadde pr\u00f8vd p\u00e5 i 1920-\u00e5rene, og sentralbanken hadde lyktes med det i 1928. Men en slik pengepolitikk ble oppgitt for godt i 1932. Da var det en regjering fra Bondepartiet som satt med makten. Denne regjeringen innf\u00f8rte p\u00e5 den ene siden flere tiltak som kom b\u00f8nder og fiskere til gode, men p\u00e5 den andre siden f\u00f8rte den ogs\u00e5 en politikk som tok sikte p\u00e5 \u00e5 begrense bruk av streik i arbeidskonflikter.<\/p>\n\n\n\n
B\u00e5de i Norge og i andre land der den \u00f8konomiske krisen skapte store vansker, var det et vanlig mottiltak \u00e5 drive sparepolitikk. Ved \u00e5 skj\u00e6re ned p\u00e5 offentlige utgifter i for eksempel skolesystemet, helse og kultur, kunne en skaffe penger til \u00e5 avhjelpe den verste n\u00f8den som fulgte med at s\u00e5 mange ble arbeidsl\u00f8se. I Norge bestemte regjeringen at folk som var i n\u00f8d, skulle f\u00e5 kuponger for mat og kl\u00e6r som de kunne bruke i butikkene. For dem som m\u00e5tte betale p\u00e5 denne m\u00e5ten, var det et tegn p\u00e5 at de ikke ble regnet som verdige til \u00e5 ta i mot penger. Det ble ogs\u00e5 bestemt at folk som mottok sosialst\u00f8tte, ikke kunne ha kommunale tillitsverv. Folk som ble rammet av krisen tidlig i 1930-\u00e5rene, ble alts\u00e5 regnet som annenrangs borgere.<\/p>\n\n\n\n
Sparepolitikken som ble f\u00f8rt for \u00e5 motvirke krisen, var et resultat av gammeldags \u00f8konomisk tenkning. Den hadde som forutsetning at staten skulle v\u00e6re passiv. Omfanget av de \u00f8konomiske problemene, s\u00e6rlig det store antallet arbeidsl\u00f8se og fattige i hele den industrialiserte verden, f\u00f8rte til at det dukket opp nye tanker om at staten skulle v\u00e6re mer aktiv. En grunntanke var at krisen kunne overvinnes dersom ettersp\u00f8rselen etter varer \u00f8kte. Da ville det ogs\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 full drift i fabrikkene igjen, og dermed arbeid til de arbeidsl\u00f8se.<\/p>\n\n\n\n
De nye tankene om \u00f8konomi inneholdt ideen om at staten i krisetider burde drive motkonjunkturpolitikk. I d\u00e5rlige tider, n\u00e5r det private n\u00e6ringslivet reduserte driften, skulle staten sette i verk store prosjekter som veianlegg, offentlige bygg og annet, slik at det ble skapt arbeidsplasser og st\u00f8rre kj\u00f8pekraft. Da ville ettersp\u00f8rselen etter varer \u00f8ke, og det private n\u00e6ringslivet ville ta seg opp igjen.<\/p>\n\n\n\n
Den \u00f8konomiske krisen som begynte i USA i 1929, var en krise som rammet hele verdenshandelen, men det var likevel ikke alle omr\u00e5der som ble rammet. Krisen gjorde seg f\u00f8rst og fremst gjeldende der frihandel mellom stater fungerte sammen med et internasjonalt system av banker og andre finansinstitusjoner. Fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 motvirke krisen ved hjelp av tiltak som \u00e5 innf\u00f8re toll og andre restriksjoner p\u00e5 utenlandske varer viste samtidig at dette heller ikke var et alternativ.<\/p>\n\n\n\n
S\u00f8r- og Mellom-Amerika eksporterte store mengder r\u00e5varer til USA og Europa. Det dreide seg om sukker fra de vestindiske \u00f8yene, kaffe fra Brasil, kj\u00f8tt fra Argentina og mineraler fra Chile og Bolivia. Etter at den \u00f8konomiske krisen satte inn, gikk prisene p\u00e5 slike varer fort nedover. Siden ettersp\u00f8rselen i de industrialiserte landene ogs\u00e5 gikk nedover, ble de r\u00e5vareproduserende landene sittende med store overskuddslagre. I Brasil kvittet en seg med overskudd p\u00e5 kaffe ved \u00e5 blande kaffeb\u00f8nner i betongen for nye motorveier, eller skipslaster med kaffe ble dumpet i sj\u00f8en. P\u00e5 den m\u00e5ten pr\u00f8vde en \u00e5 redusere de store lagrene, slik at kaffeprisene p\u00e5 verdensmarkedet skulle stige.<\/p>\n\n\n\n
Krisen hadde sammenheng med et verdensomspennende kapitalistisk system. Hvor hardt krisen rammet, hang sammen med hvor langt den industrielle utviklingen var kommet. Japan hadde opplevd en sterk modernisering helt siden siste halvdel av 1800-tallet og hadde en h\u00f8yt utviklet industri. En stor del av produksjonen gikk til eksport, og Japan ble derfor hardt rammet av krisen i verdens\u00f8konomien. Nabolandet Kina hadde derimot lite industri. De fleste kinesere arbeidet i jordbruket, som i stor grad produserte for det innenlandske markedet. Kina var derfor lite p\u00e5virket av den \u00f8konomiske krisen.<\/p>\n\n\n\n
Da krisen begynte, var nesten hele det afrikanske kontinentet delt opp i europeiske kolonier. For kolonimaktene var Afrika et kontinent der en kunne hente viktige r\u00e5varer til industrien i Europa, f\u00f8rst og fremst mineraler, og i tillegg ble det dyrket en del jordbruksvarer som ble omsatt i Europa. Denne eksporten fra Afrika falt kraftig etter 1929. Det f\u00f8rte til krise for de afrikanske arbeiderne som hadde arbeidet sitt knyttet til eksporten, og det f\u00f8rte til en alvorlig krise for alle europeiske selskaper som hadde bygd seg opp ved \u00e5 utnytte afrikanske naturressurser.<\/p>\n\n\n\n
Men i Afrika fantes det ogs\u00e5 en annen \u00f8konomi der varer og handel skulle dekke forbruk i Afrika. Vi kan si at dette var den delen av \u00f8konomien som var rettet mot det tradisjonelle Afrika, der handel og produksjon ikke var styrt av europeiske koloniherrer eller avhengig av ettersp\u00f8rsel i Europa eller Amerika.<\/p>\n\n\n\n
Den tradisjonelle afrikanske \u00f8konomien var ikke en del av den kapitalistiske \u00f8konomien som USA og Europa dominerte, og dermed ble heller ikke virkningene av krisen i verdens\u00f8konomien store i Afrika.<\/p>\n\n\n\n
Et annet omr\u00e5de som heller ikke var s\u00e6rlig p\u00e5virket, var Sovjetunionen. Det sosialistiske styret hadde isolert landet \u00f8konomisk fra resten av verden. Det fantes ikke sovjetiske banker eller privatpersoner som deltok i den internasjonale handelen. Staten bestemte hva som skulle produseres, hvem som skulle f\u00e5 kj\u00f8pe varene, og hva prisene skulle v\u00e6re. Det sovjetiske \u00f8konomiske systemet var et alternativ som utelukket \u00f8konomisk frihet for borgerne.<\/p>\n\n\n\n
historie.vgs, side 236-246<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
USA var i 1920-\u00e5rene blitt en \u00f8konomisk stormakt. Det som skjedde med industri, handel og n\u00e6ringsliv i USA, ville derfor f\u00e5 mye \u00e5 si for de europeiske landene og mange andre land i verden. Da den st\u00f8rste \u00f8konomiske krisen i USAs historie, mange vil si den st\u00f8rste \u00f8konomiske krisen i…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":true},"categories":[48],"tags":[51],"class_list":["post-2381","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-historie-vgs"],"acf":{"relaterte_artikler":[2378,2306,2341,2381,2328,2382,2380,2307]},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2381","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2381"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2381"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2381"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2381"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}