Tsarriket i Russland gikk under mot slutten av f\u00f8rste verdenskrig. Styret ble upopul\u00e6rt i alle deler av det russiske samfunnet, og krigen kostet etter hvert s\u00e5 mye at ressursmangel og kaos truet. I mars 1917 sa tsaren fra seg makten ved \u00e5 abdisere. En ny regjering tok over, men den var ikke villig til \u00e5 avslutte krigen. Var det egentlig mulig \u00e5 skape et bredt demokratisk samarbeid mellom alle som hadde v\u00e6rt motstandere av tsarstyret? En gruppe som ikke st\u00f8ttet den nye regjeringen, var bolsjevikene eller de revolusjon\u00e6re sosialistene. Men hvordan kunne de ta makten, ved et kupp i november 1917 og skape den f\u00f8rste sosialistiske staten i verden? Etter at bolsjevikene tok makten, br\u00f8t det ut borgerkrig. Men i 1920 hadde bolsjevikene sl\u00e5tt tilbake den milit\u00e6re motstanden mot det sosialistiske styret.<\/p>\n\n\n\n
Hvorfor mistet tsaren makten? Det er mange \u00e5rsaker til det, og som alltid n\u00e5r det skal gis en historisk forklaring, m\u00e5 man sette sammen flere faktorer for \u00e5 f\u00e5 et helt bilde. Tsaren var blitt tvunget til \u00e5 gi fra seg den eneveldige makten i 1905, etter at Russland hadde tapt krigen mot Japan. I 1905 var det store streiker og oppr\u00f8r i Russland, og tsaren m\u00e5tte g\u00e5 med p\u00e5 at det ble dannet en nasjonalforsamling, dumaen. Men tsaren hindret de folkevalgte i \u00e5 reformere Russland ved \u00e5 nekte \u00e5 godkjenne lover. Og han oppl\u00f8ste forsamlingen dersom den ble for kritisk til tsaren og regjeringen hans.<\/p>\n\n\n\n
Russland var et land der de fleste levde av jordbruk. Tradisjonelt h\u00f8rte jorden til store godseiere, mens b\u00f8ndene var livegne eller ufrie, det vil si at de ikke kunne reise fra godset. Denne ufriheten ble opphevet i 1861, men p\u00e5 den betingelsen at de b\u00f8ndene som fikk friheten sin, skulle betale en \u00e5rlig avgift til staten mot at de fikk sine egne jordlapper. Dette hadde f\u00f8rt til at over halvparten av folk p\u00e5 landsbygden levde i stor fattigdom.<\/p>\n\n\n\n
Tidlig p\u00e5 1900-tallet \u00f8kte industrialiseringen i det russiske samfunnet. I byene fantes det fabrikker som kunne gi arbeid, men l\u00f8nningene var d\u00e5rlige og arbeidsforholdene sv\u00e6rt kritikkverdige. Derfor var det streikende arbeidere som stod bak mye av den politiske uroen i Russland. Men her deltok ogs\u00e5 radikale universitetsfolk, studenter og andre intellektuelle. Politisk arbeid og organisering var likevel vanskelig fordi tsaren hadde et hemmelig politi som trakasserte, forfulgte og ofte deporterte til Sibir dem som kritiserte regimet.<\/p>\n\n\n\n
Viktig var ogs\u00e5 krisen som rammet Russland som et resultat av krigen. Den russiske krigsinnsatsen hadde p\u00e5 samme m\u00e5te som for andre krigf\u00f8rende stater ikke innfridd de forventningene som var lovet. Krigen var verken blitt kort eller \u00e6rerik. Misforn\u00f8yde soldater gjorde oppr\u00f8r og deserterte. Soldatene hadde liten tillit til offiserene og s\u00e5 p\u00e5 krigen som meningsl\u00f8s nedslakting av mennesker.<\/p>\n\n\n\n
Folks dagligliv ble mer og mer p\u00e5virket av at krigen ble langvarig og stadig krevde store forsyninger. Krigen f\u00f8rte ogs\u00e5 til matmangel i de store byene. Dette ble forsterket av at den sentrale administrasjonen i Russland, styrt av tsarens ministrer, ikke var i stand til \u00e5 iverksette tiltak for \u00e5 hindre inflasjon og matmangel. Tsaren selv hadde i 1916 reist til fronten for personlig \u00e5 lede de russiske styrkene. I hans frav\u00e6r var makten ved hoffet i hovedstaden i hendene p\u00e5 tsarinaen. Hun lyttet heller til r\u00e5d fra en munk ved navn Rasputin, som mange mente var gal, enn p\u00e5 r\u00e5d fra tsarens ministrer.<\/p>\n\n\n\n
Rasputin ble myrdet av et medlem av hoffet i desember 1916. Det kunne likevel ikke bedre de kaotiske tilstandene som var under utvikling. Verken tsarinaen eller Rasputin var ansvarlige for samfunnsforholdene i Russland. Den direkte grunnen til at tsaren m\u00e5tte gi fra seg makten v\u00e5ren 1917, var at krigen gikk s\u00e5 d\u00e5rlig at b\u00e5de soldater og offiserer gjorde oppr\u00f8r eller deserterte. Siden tsaren selv hadde overtatt den direkte kommandoen over h\u00e6ren, ble han gjort personlig ansvarlig for den d\u00e5rlige utviklingen i krigen. Mange av dem som tidligere hadde st\u00f8ttet tsaren, \u00f8nsket etter hvert \u00e5 fjerne han.<\/p>\n\n\n\n
I mars 1917 var matmangelen stor i St. Petersburg (Petrograd), og det br\u00f8t ut oppr\u00f8r fordi folk krevde br\u00f8d. Oppr\u00f8ret ble s\u00e5 omfattende at tsaren gav ordre til at det skulle brukes soldater for \u00e5 sl\u00e5 det ned. F\u00f8rst ble mange demonstranter drept, men snart nektet soldatene \u00e5 skyte p\u00e5 ubev\u00e6pnede sivile og sluttet seg til oppr\u00f8ret. Dermed ble mange viktige bygninger okkupert og store deler av hovedstaden kontrollert av oppr\u00f8rerne. Tsaren nektet \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 dumaen som \u00f8nsket at han skulle si fra seg den eneveldige makten og innf\u00f8re et konstitusjonelt monarki. Da tsaren ville sende enda flere tropper til St. Petersburg for \u00e5 sl\u00e5 ned oppr\u00f8ret, tvang de milit\u00e6re sjefene ham til \u00e5 g\u00e5 av.<\/p>\n\n\n\n
Tsarens styre var f\u00f8rst blitt upopul\u00e6rt hos b\u00f8ndene, industriarbeiderne og de intellektuelle som krevde reformer. Tidlig i 1917 hadde han ogs\u00e5 mistet st\u00f8tte fra mange rike handelsfolk, industrieiere, godseiere og de milit\u00e6re. Da fantes det ikke lenger noe grunnlag for tsaren \u00e5 styre. Dumaen m\u00e5tte utpeke en ny regjering. Den skulle fungere inntill det var holdt folkeavstemning for \u00e5 velge ny nasjonalforsamling. Den nye regjeringen m\u00e5tte g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 de problemene tsaren ikke hadde klart \u00e5 l\u00f8se. Det var et \u00f8kende \u00f8konomisk kaos, matmangel, mangel p\u00e5 r\u00e5varer til industrien og \u00f8kende inflasjon. Flere og flere i byene mistet arbeidet sitt, samtidig som hundretusenvis av soldater vendte hjem etter \u00e5 ha desertert ved fronten.<\/p>\n\n\n\n
Russland trakk seg ikke ut av krigen da tsaren gav fra seg makten. Derimot brukte den nye regjeringen krigen som en unnskyldning for \u00e5 utsette valget p\u00e5 ny nasjonalforsamling. Regjeringen hevdet at det ikke var mulig \u00e5 holde valg s\u00e5 lenge millioner av soldater sloss ved fronten. Men b\u00e5de det at krigen fortsatte og utsettelsen av folkeavstemningen, var med \u00e5 gj\u00f8re den nye regjeringen upopul\u00e6r. En annen grunn var at den ikke holdt l\u00f8ftet om jordreformer. Millioner av b\u00f8nder ventet p\u00e5 at staten skulle tvinge de store jordeierne til \u00e5 gi fra seg jord.<\/p>\n\n\n\n
Den nye regjeringen hadde bred st\u00f8tte hos de politiske partiene, og regjeringsmedlemmene kom fra b\u00e5de konservative, borgerlige og sosialistiske partier. Men regjeringen hadde ogs\u00e5 en opposisjon. Det var fra de s\u00e5kalte sovjetene, som var r\u00e5dforsamlinger av arbeidere og soldater. Et slikt r\u00e5d ble f\u00f8rst dannet i St. Petersburg, men det dukket snart opp tilsvarende r\u00e5d i alle de st\u00f8rre byene. I sovjetene var det mange sosialister som var tilhengere av teoriene til Karl Marx.<\/p>\n\n\n\n
Sosialistene tilh\u00f8rte to grupper. Det var mensjeviker (av det russiske ordet for mindretall) som hevdet at revolusjon ikke var mulig f\u00f8r Russland hadde flere industriarbeidere enn b\u00f8nder. Og s\u00e5 var det bolsjeviker (av det russiske ordet for flertall). Bolsjevikene hevdet at siden industriarbeiderne var i mindretall, m\u00e5tte revolusjonen ogs\u00e5 st\u00f8ttes av b\u00f8ndene. Men i tillegg l\u00e5 det en viktig forskjell i at bolsjevikene \u00f8nsket et lite parti som kunne lede massene i revolusjonen, mens mensjevikene \u00f8nsket et parti som var \u00e5pent for medlemskap for alle. Da mensjevikene ogs\u00e5 st\u00f8ttet den nye regjeringen, kunne bolsjevikene hevde at de var det eneste partiet som ikke hadde skyld i den feilsl\u00e5tte politikken til regjeringen.<\/p>\n\n\n\n
Lederen for bolsjevikene var Vladimir Lenin. Han hadde sonet nesten fem \u00e5r i straffeleir i Sibir for politisk arbeid, og hadde flyktet fra tsarens forf\u00f8lgelser og det hemmelige politiet alt i 1900. Da marsoppr\u00f8ret br\u00f8t ut og tsaren abdiserte, var Lenin politisk flyktning i Sveits. Men han overtalte tyske myndigheter til \u00e5 hjelpe seg med \u00e5 reise gjennom Tyskland og inn i Russland. Dette gikk de med p\u00e5 fordi de \u00f8nsket at Lenin og bolsjevikene skulle presse p\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 Russland til \u00e5 trekke seg ut av krigen. Om det lyktes, kunne tyske styrker overf\u00f8res fra \u00f8st til vestfronten.<\/p>\n\n\n\n
Da Lenin kom tilbake til Russland og med en gang tok ledelsen for bolsjevikene, krevde han at Russland m\u00e5tte trekke seg ut av krigen, og at sovjetene skulle ha hele den politiske makten i landet. Han lovet videre at matprisene skulle g\u00e5 ned, og at all godsjord skulle deles ut til b\u00f8ndene. Utover sommeren 1917 ble regjeringen mer og mer upopul\u00e6r. Den hadde satt i gang en krigsoffensiv som slo feil, og bolsjevikene fikk stadig st\u00f8rre oppslutning.<\/p>\n\n\n\n
Natten mellom 6. og 7. november gjennomf\u00f8rte bolsjevikene ved hjelp av milit\u00e6re styrker et kupp i St. Petersburg. De tok kontrollen over jernbanestasjoner, veier, elektrisitetsforsyningen og telefonsambandet, slik at de kontrollerte all informasjon til og fra den russiske hovedstaden. De okkuperte alle regjeringskontorene og arresterte alle ministrene bortsett fra statsministeren, som klarte \u00e5 r\u00f8mme. Bolsjevikene hadde n\u00e5 tatt makten i Russland og st\u00f8ttet seg til at de hadde flertall i arbeider- og soldatr\u00e5dene, sovjetene. Lenin ble utropt til leder for den nye regjeringen. S\u00e5 langt var det gjennomf\u00f8rt en sosialistisk revolusjon uten at det hadde kommet til s\u00e6rlig vold.<\/p>\n\n\n\n
Denne maktovertakelsen kalles ofte for oktoberrevolusjonen, fordi Russland fortsatt brukte den gamle julianske kalenderen, som l\u00e5 13 dager etter den gregorianske som var i bruk i Vest-Europa.<\/p>\n\n\n\n
Oppslutningen om bolsjevikene var likevel ikke s\u00e5 stor at de hadde flertall. Sovjetene var ikke representative for flertallet av det russiske folket, men for flertallet i de radikale gruppene i de st\u00f8rste byene. Men sv\u00e6rt mange soldater sluttet seg til bolsjevikene. Disse troppene ble kalt r\u00f8degardister. Lenin visste likevel at oppslutningen ville avta dersom han ikke holdt l\u00f8ftene han hadde gitt da han kritiserte den tidligere regjeringen. Han hadde lovet \u00e5 avslutte krigen, ta jorden fra godseierne og gi den til b\u00f8ndene og f\u00e5 slutt p\u00e5 matmangelen og de h\u00f8ye prisene.<\/p>\n\n\n\n
Den tidligere regjeringen hadde planlagt at det skulle holdes valg til ny nasjonalforsamling i midten av november. Selv om bolsjevikene n\u00e5 hadde overtatt lot de valgene bli gjennomf\u00f8rt som planlagt. Resultatet ble ogs\u00e5 slik de fryktet. Av ca. 700 plasser i nasjonalforsamlingen, vant bolsjevikene bare 175. Vinnerne var et parti som var skeptisk til den russiske industrialiseringen. Selv om Lenin og bolsjevikene ogs\u00e5 hevdet at de ville gi jord til b\u00f8ndene, hadde mange b\u00f8nder den oppfatningen at bolsjevikene f\u00f8rst og fremst var et parti for industriarbeiderne.<\/p>\n\n\n\n
Da den nye nasjonalforsamlingen tr\u00e5dte sammen i januar 1918, tok det ikke lang tid f\u00f8r Lenin gav ordre til at r\u00f8degardistene skulle tvinge representantene til \u00e5 forlate m\u00f8telokalene. Lenin hevdet at en nasjonalforsamling kunne ha v\u00e6rt nyttig under den forrige regjeringen, men n\u00e5 var bolsjevikene kommet til makten. Bolsjevikene hevdet at de visste hva arbeiderne \u00f8nsket, og hvilken politikk som var til deres beste. Derfor var det ikke behov for noen nasjonalforsamling til \u00e5 gi r\u00e5d til en bolsjevikisk regjering.<\/p>\n\n\n\n
I desember 197 erkl\u00e6rte Tyskland og Russland v\u00e5penhvile. Men p\u00e5 det tidspunktet hadde de tyske styrkene erobret enorme omr\u00e5der fra Russland, og i forhandlinger om en fredsavtale m\u00e5tte den nye bolsjevikiske regjeringen gi fra seg Finland, Estland, Latvia, Litauen og de russiske delene av Polen, Ukraina og Georgia. Etter krigen ble disse provinsene egne stater. Det var et enormt tap, men for Lenin var det ogs\u00e5 n\u00f8dvendig. Skulle bolsjevikene lykkes med \u00e5 holde p\u00e5 makten, m\u00e5tte de konsentrere seg om de russiske kjerneomr\u00e5dene, det vil si det egentlige Russland.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 forklare hvorfor den bolsjevikiske regjeringen var villig til \u00e5 avst\u00e5 s\u00e5 store landomr\u00e5der for \u00e5 f\u00e5 til en fredsavtale, er det viktig \u00e5 ta med den politiske tenkningen til Lenin og de andre ledende bolsjevikene. I denne tenkningen var det slik at revolusjonen som var gjennomf\u00f8rt i Russland, bare var f\u00f8rste skritt i en revolusjon som kom til \u00e5 spre seg, f\u00f8rst og fremst til det industrialiserte Europa. Revolusjonen i Russland var if\u00f8lge Lenin starten p\u00e5 en sosialistisk revolusjon som skulle spre seg over hele verden. Etter en slik revolusjon ville ikke de nasjonale grensene lenger v\u00e6re viktige.<\/p>\n\n\n\n
Lenins maktovertakelse f\u00f8rte til at det ble satt i verk tiltak for \u00e5 sikre at bolsjevikene beholdt kontrollen p\u00e5 alle omr\u00e5der av samfunnet. Andre partier ble nektet \u00e5 drive politisk arbeid. P\u00e5 sv\u00e6rt kort tid var det politiske bildet i Russland blitt slik at enten var en for bolsjevikene, eller en var imot dem. Det betydde at alle de politiske gruppene fra mensjeviker og sosialrevolusjon\u00e6re til konservative milit\u00e6re, godseiere og tilhengere av tsaren, de siste var det sv\u00e6rt f\u00e5 av, hadde det til felles at de ville fjerne bolsjevikene fra makten. Men dette var stort sett ogs\u00e5 det eneste de hadde til felles, og noen samlet opposisjon var det ikke mulig \u00e5 f\u00e5 til. Den milit\u00e6re motstanden ble organisert i to omr\u00e5der, et \u00f8st i Sibir og et s\u00f8r i Kaukasus. Motstandsstyrkene mot den bolsjevikiske staten ble kalt de hvite, i motsetning til de milit\u00e6re styrkene som st\u00f8ttet bolsjevikene, de r\u00f8de eller r\u00f8degardistene, og som var under kommando av Leo Trotskij. De hvite var underlegne de r\u00f8de, kanskje s\u00e5 mye som 1 til 10, men de hvite fikk st\u00f8tte av utenlandske tropper. Britiske, franske og amerikanske styrker gikk inn i Russland p\u00e5 Kolahalv\u00f8yen, amerikanske og japanske styrker gikk inn i \u00f8st ved Vladivostok, franske styrker sluttet seg til de hvite i Kaukasus.<\/p>\n\n\n\n
Den utenlandske st\u00f8tten ble f\u00f8rst begrunnet med at m\u00e5let var \u00e5 f\u00e5 et nytt styre i Russland som ville videref\u00f8re krigen mot Tyskland. Men de utenlandske styrkene fortsatte ogs\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte de hvite etter at Tyskland hadde g\u00e5tt med p\u00e5 v\u00e5penhvile sent p\u00e5 h\u00f8sten 1918. Grunnen til at de utenlandske styrkene n\u00e5 st\u00f8ttet de hvite, var frykt for at revolusjonen skulle spre seg. Denne frykten \u00f8kte ikke minst etter at f\u00f8rste verdenskrig var over og det br\u00f8t ut sosialistiske oppr\u00f8r flere steder i Europa. Bolsjevikene i Russland kalte seg n\u00e5 kommunister og s\u00e5 seg selv som fortroppene i en kommunistisk revolusjon som if\u00f8lge teoriene til Karl Marx skulle omfatte arbeidere i alle land.<\/p>\n\n\n\n
Den utenlandske st\u00f8tten til de hvite var p\u00e5 den ene siden nyttig for motstanderne av bolsjevikene, men kunne ogs\u00e5 utnyttes i Lenins propaganda. Det bolsjevikiske styret kunne n\u00e5 fremstille det slik at det f\u00f8rte en nasjonal kamp mot utenlandsk aggresjon som hadde st\u00f8tte fra russiske forr\u00e6dere. Dette var et fiendebilde som hadde lange tradisjoner i russisk historie, og som kunne omgj\u00f8res til patriotisme til st\u00f8tte for Lenin og bolsjevikene. Den var ogs\u00e5 et p\u00e5skudd for bolsjevikene til \u00e5 ta i bruk terrormetoder mot politiske motstandere. Mensjeviker, sosialrevolusjon\u00e6re og andre ble stemplet som fiender av staten, og henrettet i tusentall.<\/p>\n\n\n\n
Terror og brutalitet var likevel ikke noe nytt som kom med det bolsjevikiske styret. Slik hadde det ogs\u00e5 v\u00e6rt under det eneveldige tsarstyret, og de hvite milit\u00e6re lederne var brutale mot sivilbefolkningen. Brutaliteten gjorde at b\u00f8ndene fryktet for at de hvite sloss for \u00e5 gjeninnf\u00f8re godseiersystemet. Brutaliteten i borgerkrigen kom ogs\u00e5 til uttrykk ved at hele tsarfamilien ble henrettet 16. juli 1918. Det skjedde fordi de hvite rykket fram mot det omr\u00e5det der tsaren og familien ble holdt fanget. De r\u00f8de fryktet at de hvite ville sette tsaren fri og gi han makten tilbake.<\/p>\n\n\n\n
Selv om Russland ble truet b\u00e5de fra vest, nord, \u00f8st og s\u00f8r, klarte aldri motstanderne av bolsjevikene \u00e5 samle kreftene i en felles strategi. Dessuten var det slik at det russiske kjerneomr\u00e5det som Lenin og regjeringen hans kontrollerte, var det mest moderne Russland. Det var her veier, jernbaner og industri var best utbygd, og det var her de st\u00f8rste russiske byene l\u00e5. Det bolsjevikiske Russland hadde dermed flest ressurser til \u00e5 vinne en borgerkrig. Ved utgangen av 1919 hadde bolsjevikene maktet \u00e5 sl\u00e5 tilbake b\u00e5de de hvite og de utenlandske styrkene.<\/p>\n\n\n\n
En viktig forklaring p\u00e5 at Lenin og bolsjevikene klarte \u00e5 holde p\u00e5 makten de f\u00f8rste \u00e5rene etter revolusjonen, var at Lenin innf\u00f8rte et system han kalte krigskommunisme. Den gikk ut p\u00e5 at staten hadde rett til \u00e5 kontrollere alle \u00f8konomiske ressurser. Privat handel ble forbudt, og alle fabrikker ble nasjonalisert, det vil si at staten tok over eiendomsretten. Men det mest dramatiske tiltaket var at staten konfiskerte all mat utover det b\u00f8ndene selv hadde behov for.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 kort sikt f\u00f8rte dette til at staten kunne s\u00f8rge for nok mat til befolkningen i byene og til r\u00f8degardistene. Men det tok ikke lang tid f\u00f8r b\u00f8ndene reduserte matvareproduksjonen. Det var jo ikke noe poeng i \u00e5 produsere mer enn de selv hadde bruk for, s\u00e5 lenge de bare m\u00e5tte gi det videre til staten uten noen form for godtgj\u00f8relse. Russland var et rikt jordbruksland som kunne produsere store mengder mat. F\u00f8r krigen ble det eksportert store mengder korn til Vest-Europa. Men den politikken som ble f\u00f8rt under krigskommunismen, rev bort dette grunnlaget p\u00e5 et par \u00e5r. Politikken var i seg selv nok til \u00e5 f\u00f8re til stor matmangel, og n\u00e5r det i tillegg ble t\u00f8rke i 1920-1921, utviklet det seg raskt hungersn\u00f8d i Russland. <\/p>\n\n\n\n
Den russiske hungersn\u00f8den i begynnelsen av 1920-\u00e5rene har det til felles med hungersn\u00f8d i nyere tid at den henger n\u00e6rt sammen med politikk og krigf\u00f8ring i de aktuelle landene. T\u00f8rke og andre former for u\u00e5r er i seg selv ikke nok til \u00e5 skape hungersn\u00f8d, den oppst\u00e5r f\u00f8rst n\u00e5r politiske og milit\u00e6re forhold hindrer omsetningen og fordelingen av matvarer. Hungersn\u00f8den i Russland var en av de f\u00f8rste der det ble satt i gang et internasjonalt hjelpeprogram for \u00e5 avhjelpe n\u00f8den. Men det kunne ikke hindre at millioner av mennesker d\u00f8de av sult i Russland tidlig i 1920-\u00e5rene.<\/p>\n\n\n\n
Krigskommunismen f\u00f8rte p\u00e5 den ene siden til at bolsjevikene, eller kommunistene som de n\u00e5 kalte seg, greide \u00e5 mobilisere alle samfunnsressursene i borgerkrigen mot de hvite og utenlandske tropper. Men det f\u00f8rte ogs\u00e5 til sammenbrudd i matvareproduksjonen og stor n\u00f8d. Da borgerkrigen var slutt, var det derfor helt n\u00f8dvendig \u00e5 endre den \u00f8konomiske politikken dersom det kommunistiske styret skulle overleve. B\u00f8ndene fikk p\u00e5 nytt beholde det de produserte, mot \u00e5 betale skatt. Privat handel ble p\u00e5 nytt lovlig, og til dels privat eiendomsrett i mindre industriforetak.<\/p>\n\n\n\n
Likevel var det i hovedsak slik at det var statens interesser i det nye sosialistiske samfunnet som gikk foran alle andres interesser. Begrunnelsen var at den sosialistiske staten skulle sikre interessene til den fattige bondebefolkningen og industriarbeiderne. Derfor ble jordeiendommene til godseierne eller kapitalistenes fabrikker konfiskert. Ogs\u00e5 eiendommene til den russiske kirken ble konfiskert. Religionen ble sett p\u00e5 som unyttig for folk og en trussel mot den sosialistiske staten. Utallige prester ble skutt fordi de ble regnet som fiender av revolusjonen.<\/p>\n\n\n\n
Revolusjonen i 1917, kaoset under fredsforhandlingene med Tyskland vinteren 1918 og borgerkrigen hadde f\u00f8rt til at mange av de provinsene som Russland hadde underlagt seg gjennom de siste \u00e5rhundrene, erkl\u00e6rte seg som selvstendige stater. Finland, Estland, Latvia, Litauen og de tidligere russiske delene av Polen klarte ogs\u00e5 \u00e5 beholde uavhengigheten etter at borgerkrigen var over. Men stater i s\u00f8r som Georgia, Armenia og Aserbadsjan, og flere andre lenger \u00f8stover i Asia, ble p\u00e5 nytt deler av et stort russisk rike som fra desember 1922 kalte seg Unionen av sovjetiske sosialistiske republikker (USSR) eller Sovjetunionen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Tsarriket i Russland gikk under mot slutten av f\u00f8rste verdenskrig. Styret ble upopul\u00e6rt i alle deler av det russiske samfunnet, og krigen kostet etter hvert s\u00e5 mye at ressursmangel og kaos truet. I mars 1917 sa tsaren fra seg makten ved \u00e5 abdisere. En ny regjering tok over, men den…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[51],"class_list":["post-2380","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-historie-vgs"],"acf":{"relaterte_artikler":null},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2380","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2380"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2380"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2380"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2380"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}