Proletarene har ikke annet \u00e5 tape enn sine lenker. De har en verden \u00e5 vinne. Proletarer i alle land, foren dere! (Fra Det kommunistiske manifest, 1848)<\/p>\n\n\n\n
Arbeiderbevegelsen ble en av de viktigste europeiske massebevegelsene i perioden etter 1850. Arbeidere i hele Europa var misforn\u00f8yde med sine k\u00e5r – med elendige arbeidsforhold og boliger, med lave l\u00f8nninger, lang arbeidstid og sosial n\u00f8d, som var hverdagen for mange. Kontrasten til livet i mellomklassen og overklassen var stor.<\/p>\n\n\n\n
Men det var ikke bare arbeiderne selv som reagerte p\u00e5 urettferdighetene i industrisamfunnet. Det gjorde ogs\u00e5 flere intellektuelle, og det var de som utformet de to ideologiene som kom til \u00e5 bli viktigst i arbeiderbevegelsen: sosialismen og anarkismen.<\/p>\n\n\n\n
Sosialisme er et begrep som utfordrer enkel definisjon p\u00e5 grunn av sitt mangfold av ideologier og filosofier. Begrepet stammer fra det latinske ordet “socius”, som betyr partner eller venn, og reflekterer kjernen i sosialistisk tenkning \u2013 et \u00f8nske om solidaritet og fellesskap. Sosialister forenes i deres kritikk av de betydelige sosiale, \u00f8konomiske og politiske ulikhetene som de ser som innebygd i det kapitalistiske systemet. De s\u00f8ker \u00e5 omforme samfunnet for \u00e5 fremme st\u00f8rre likhet, rettferdighet og kollektivt eierskap til produksjonsmidlene.<\/p>\n\n\n\n
Karl Marx utviklet en variant av sosialisme som skulle vise seg \u00e5 ha dyptg\u00e5ende innflytelse: marxismen. If\u00f8lge Marx, er det kapitalistiske systemet preget av en innebygd konflikt mellom arbeiderklassen, eller proletariatet, og kapitaleierne, kjent som borgerskapet. Han argumenterte for at kapitalismens kjerne ligger i borgerskapets utnyttelse av arbeiderklassens arbeidskraft, hvor m\u00e5let er \u00e5 maksimere egen rikdom. Overskuddet generert av virksomhetene ble, i Marx’ \u00f8yne, urettferdig tildelt fabrikkeierne, mens arbeiderne, de sanne skaperne av verdien, ble etterlatt uten en rettferdig andel av velstanden de bidro til \u00e5 skape.<\/p>\n\n\n\n
Marx mente at klassekamp var den viktigste drivkraften i historien. I Det kommunistiske manifest uttrykte han seg slik:<\/p>\n\n\n\n
“Hele samfunnshistorien fram til n\u00e5 er historien om klassekamper. V\u00e5r epoke, borgerskapets epoke, er derimot s\u00e6rmerket ved at klassemotsetningene er forenklet. Hele samfunnet spalter seg mer og mer i to fiendtlige leirer, i to store klasser, som st\u00e5r direkte mot hverandre: borgerskap og proletariat.<\/p>\n\n\n\n
Den siste store kampen hadde st\u00e5tt mellom aristokratiet og borgerskapet under den franske revolusjonen. P\u00e5 samme m\u00e5te som borgerskapet hadde tatt makten fra aristokratiet, skulle arbeiderklassen komme til \u00e5 vinne over borgerskapet. M\u00e5let var \u00e5 opprette et klassel\u00f8st, sosialistisk samfunn. Det m\u00e5tte skje gjennom en revolusjon, fordi det var utenkelig at de herskende klasser ville gi fra seg makten frivillig.<\/p>\n\n\n\n
For at arbeiderklassen skulle v\u00e6re i stand til \u00e5 ta opp kampen mot borgerskapet, m\u00e5tte arbeiderne organisere seg p\u00e5 tvers av landegrensene, mente Marx. Begge disse klassene var internasjonale, og kampen mellom dem var verdensomspennende.<\/p>\n\n\n\n
“Proletaren er eiendomsl\u00f8s, hans forhold til kone og barn har ikke noe til felles med det borgerlige familieforholdet. Det moderne arbeidet i industrien, den moderne undertrykkingen under kapitalen – som er lik i England og Frankrike, i Amerika og Tyskland – har fratatt proletariatet alle trekk av nasjonal karakter. Lovene, moralen, religionen er for proletaren bare borgerlige fordommer, skalkeskjul for like s\u00e5 mange borgerlige interesser.”<\/p>\n\n\n\n
Sitatet ovenfor er fra “Det kommunistiske manifest”, som Marx skrev allerede i 1848. Likevel fikk ikke marxismen noen s\u00e6rlig betydning i den europeiske arbeiderbevegelsen f\u00f8r etter 1870.<\/p>\n\n\n\n
Anarkismen ble s\u00e6rlig viktig for arbeiderbevegelsen i S\u00f8r-Europa. Ordet kommer av det greske “an arkos”, som betyr uten styre. Anarki er alts\u00e5 ikke det samme som kaos, slik begrepet vanligvis blir brukt i dag. Anarkistene ville ha et statsl\u00f8st samfunn, med sm\u00e5, selvstyrte enheter der alle deltok i beslutningsprosessene. En av de viktigste tenkerne i anarkismen var russeren Mikhail Bakunin.<\/p>\n\n\n\n
Den marxistisk inspirerte sosialismen fikk stor framgang mellom arbeidere i land som Tyskland og Frankrike. I Spania og Italia stod derimot anarkismen sterkt.<\/p>\n\n\n\n
I de fleste europeiske land hadde det v\u00e6rt forbudt for arbeiderne \u00e5 organisere seg i f\u00f8rste halvdel av 1800-tallet. I tillegg svartelistet arbeidsgiverne organiserte arbeidere og nektet \u00e5 gi dem arbeid. Men etter 1850 opplevde europeisk \u00f8konomi en vekstperiode som f\u00f8rte til st\u00f8rre ettersp\u00f8rsel etter arbeidskraft. Da hadde ikke industrieierne r\u00e5d til \u00e5 nekte folk arbeid, siden mangelen p\u00e5 arbeidskraft var stor. 1850-\u00e5rene ble derfor innledningen til en periode med sterk fagforeningsvekst. Generelt opplevde europeiske fagforeninger sterk vekst i perioder med \u00f8konomisk h\u00f8ykonjunktur. I \u00f8konomiske nedgangstider var organiseringsiveren mindre.<\/p>\n\n\n\n
Det var i Storbritannia at organisasjonsveksten ble tydelig f\u00f8rst. Framfor alt var det de fagl\u00e6rte arbeiderne som gikk sammen, i sine respektive bransjer. De arbeidet for sine egne yrkesgruppers interesser og var uten felles politiske m\u00e5lsettinger. De var hverken marxistiske eller revolusjon\u00e6re. Fagforeningslederne ble ansett for \u00e5 v\u00e6re ansvarlige i forhandlinger med arbeidsgiverne, s\u00e6rlig fordi de var moderate i kravene og unngikk streiker. Her ligger delvis forklaringen p\u00e5 at den liberale Gladstone-regjeringen legaliserte fagbevegelsen i 1861, og at det britiske parlamentet ga stemmerett til byarbeiderne i 1867. F\u00f8rst i 1880-\u00e5rene ble det dannet fagforeninger der b\u00e5de fagl\u00e6rte og ufagl\u00e6rte arbeidere var med.<\/p>\n\n\n\n
Britiske fagforeninger greide til en viss grad \u00e5 oppn\u00e5 sosiale forbedringer. I andre europeiske land derimot, ble fagforeningslederne ofte forfulgt. De f\u00f8rste fagforeningene p\u00e5 kontinentet var bygd etter britisk modell, det vil si at de var basert p\u00e5 visse fagarbeidergrupper, og at de skulle arbeide for bedre arbeidsforhold og holde seg borte fra politikken.<\/p>\n\n\n\n
Andre viktige sammenslutninger var samvirkelagene. De vokste fram i arbeiderstr\u00f8k over hele Europa i de siste ti\u00e5rene av 1800-tallet og var et alternativ til de butikkene som bedriftene selv drev, og der arbeidere ofte satt fast i gjeld.<\/p>\n\n\n\n
Rundt overgangen til 1900-tallet gikk fagforeningene inn i en mer p\u00e5g\u00e5ende fase. S\u00e6rlig i st\u00e5lindustrien, verftsindustrien og bilindustrien vokste det fram effektive organisasjoner. Det hang sammen med at arbeiderne i disse n\u00e6ringene arbeidet sammen under samme tak i store bedrifter, der det var lettere \u00e5 st\u00e5 samlet. N\u00e5 hadde organisasjonstanken ogs\u00e5 begynt \u00e5 sl\u00e5 gjennom hos arbeidsgiverne. For arbeiderklassen kunne det virke b\u00e5de positivt og negativt. P\u00e5 den ene siden drev arbeidsgiverorganisasjonene med svartelisting av streikeledere, de organiserte spionasje i fagbevegelsen, og mobiliserte politiet for \u00e5 hindre streikeaksjoner. Men p\u00e5 den andre siden \u00e5pnet de i st\u00f8rre grad enn f\u00f8r for kollektive l\u00f8nnsforhandlinger med arbeiderne.<\/p>\n\n\n\n
Det eneste protestmiddel arbeiderne hadde, var streikeaksjoner. Hver enkelt arbeider var maktl\u00f8s overfor arbeidsgiveren, og “kravstore” arbeidere fikk gjerne sparken. Men samlet fikk arbeiderne st\u00f8rre slagkraft. I store fabrikker med dyrt produksjonsutstyr var streik et effektivt v\u00e5pen.<\/p>\n\n\n\n
Ofte kunne en streik v\u00e6re innledningen til en voldelig arbeidskonflikt. Mange skildringer fra de industrialiserte delene av Nord-Spania forteller om slike konflikter. Et eksempel er storstreiken v\u00e5ren 1890.<\/p>\n\n\n\n
Det begynte med en lovlig arbeiderdemonstrasjon 4. mai. Representanter for arbeiderne fikk presentere kravet om ti timers arbeidsdag for lokale myndigheter i Bilbao. Det gikk fredelig for seg. Men en av gruvelederne gav noen gruvearbeidere som hadde v\u00e6rt med p\u00e5 planleggingen av demonstrasjonen, sparken. Da la mer enn 200 gruvearbeidere ned arbeidet i protest, om morgenen 13. mai. Utover dagen \u00f8kte tallet p\u00e5 streikende til 5000, og dagen etter var tallet oppe i 10 000 streikende gruvearbeidere. De la i vei mot industriomr\u00e5dene for \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte fra fabrikkarbeiderne og g\u00e5 i samlet flokk mot sentrum av Bilbao. 14. mai var hele 30 000 arbeidere i streik, og mange samlet seg i gatene i byen.<\/p>\n\n\n\n
Bedriftslederne hadde myndighetene p\u00e5 sin side, og det ble erkl\u00e6rt krigstilstand. Politi og soldater ble satt inn for \u00e5 f\u00e5 kontroll over massene, under p\u00e5skudd av at offentlig orden var i fare. Flere arbeidere ble drept og skadet av kulene fra h\u00e6r og politi, og mange ble satt i fengsel. Liknende episoder skjedde i flere europeiske land.<\/p>\n\n\n\n
Det franske keiserd\u00f8mmet m\u00e5tte gi tapt for den pr\u00f8yssiske h\u00e6ren under den fransk-tyske krigen i 1871. Da br\u00f8t det ut borgerkrig i Frankrike. Arbeidere og intellektuelle i Paris gjorde oppr\u00f8r mot den konservative franske regjeringen og erkl\u00e6rte Paris som selvstendig kommune. Mange h\u00e5pet at Paris skulle v\u00e6re et sosialistisk kjerneomr\u00e5de for revolusjonen, som s\u00e5 skulle spre seg over hele kontinentet. Tilhengerne av kommunen, kommunardene, satte i gang egne skoler og barnehager, verksteder og vareutsalg, og de pr\u00f8vde \u00e5 forsvare seg mot hungersn\u00f8d og mot trusselen fra den franske sentralregjeringen.<\/p>\n\n\n\n
Alt i mai samme \u00e5r trengte regjeringstropper inn i Paris, og det kom til blodige kamper. Nesten 20 000 sosialister og demokrater mistet livet, og 38 000 ble fengslet. Mange av dem ble deportert til ulike straffekolonier. Men fordi det var kommunarder som blant annet hadde tatt livet av erkebiskopen i Paris og satt fyr p\u00e5 justispalasset, mente mange at de hadde f\u00e5tt som fortjent, og at Paris n\u00e5 unnslapp et venstreekstremistisk terrorvelde.<\/p>\n\n\n\n
Pariskommunen hadde hatt st\u00f8tte bare i deler av den europeiske arbeiderbevegelsen. Mange europeiske arbeidere s\u00e5 p\u00e5 de voldelige metodene som skremmende. De fleste var opptatt av \u00e5 skaffe seg bedre k\u00e5r innenfor rammene av det eksisterende samfunnet. De intellektuelle sosialistene i Europa hadde derimot st\u00f8rre sympati for kommunen.<\/p>\n\n\n\n
Her ser vi et spenningsforhold som fantes i den sosialistiske arbeiderbevegelsen: Det var f\u00f8rst og fremst de intellektuelle sosialistene som stod for den marxistiske revolusjon\u00e6re l\u00e6ren, og som dr\u00f8mte om verdensrevolusjonen og om det klassel\u00f8se samfunnet en gang i framtiden. For arbeiderne selv var det viktigere \u00e5 forbedre situasjonen her og n\u00e5, med fagforeninger som kunne forhandle fram bedre vilk\u00e5r i arbeidslivet. En konkret l\u00f8nns\u00f8kning, lengre matpause og st\u00f8rre trygghet p\u00e5 arbeidsplassen var viktigere enn vidl\u00f8ftige planer om et nytt samfunn langt framme i tid.<\/p>\n\n\n\n
De marxistiske tekstene, for eksempel verket Kapitalen, var dessuten vanskelig tilgjengelige for arbeidere med lite skolegang og d\u00e5rlige lesekunnskaper. Derfor virket marxismen mer tiltrekkende p\u00e5 borgerskapets oppr\u00f8rske barn, de som hadde utdanningen som skulle til for \u00e5 forst\u00e5 denne l\u00e6ren, enn p\u00e5 arbeiderne selv.<\/p>\n\n\n\n
Selv om arbeidere s\u00e5 med skepsis p\u00e5 Pariskommunen, brukte europeiske myndigheter denne kommunen som et p\u00e5skudd til \u00e5 sl\u00e5 hardt ned p\u00e5 fagforeningsarbeid og sosialistisk aktivitet. Mange fagforeningsledere og sosialister ble arrestert. Flere steder ble ogs\u00e5 arbeiderforeninger forbudt. Det skjedde for eksempel i Spania. <\/p>\n\n\n\n
Indirekte var Pariskommunens fall en medvirkende \u00e5rsak til at Den f\u00f8rste internasjonalen gikk i oppl\u00f8sning i 1876. Denne foreningen var det f\u00f8rste fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 danne en internasjonal sammenslutning av sosialister. Det skjedde i London i 1864, og b\u00e5de Marx og den russiske anarkisten Bakunin var medlemmer. Sammenslutningen s\u00e5 med optimisme p\u00e5 Pariskommunen. Men kommunen gikk under, og den internasjonale sammenslutningen gikk i oppl\u00f8sning. Det skjedde delvis p\u00e5 grunn av indre ideologisk uenighet i organisasjonen, og delvis p\u00e5 grunn av den generelle forf\u00f8lgelsen av sosialister.<\/p>\n\n\n\n
I 1880-\u00e5rene gikk den europeiske arbeiderbevegelsen inn i en ny fase. N\u00e5 ble det dannet politiske arbeiderpartier. Stadig flere arbeidere hadde f\u00e5tt stemmerett, og det ble mulig \u00e5 fremme arbeidernes interesser gjennom de nasjonale parlamentene.<\/p>\n\n\n\n
Det f\u00f8rste partiet som arbeidet med en slik m\u00e5lsetting, var det tyske arbeiderpartiet. Det var en sammenslutning av to sosialistpartier, under navnet Det tyske sosialdemokratiske parti (SPD), som ble stiftet i byen Gotha i 1875. Partiet ville arbeide for reformer gjennom den tyske nasjonalforsamlingen, men ble aktivt motarbeidet av myndighetene. Til tross for de antisosialistiske lovene i Tyskland fikk partiet \u00f8kt oppslutning i arbeiderklassen. I 1890, da lovene mot sosialistisk virksomhet ble opphevet, var det flere sosialistrepresentanter i nasjonalforsamlingen enn i 1878, da lovene ble innf\u00f8rt.<\/p>\n\n\n\n
I 1880-\u00e5rene satte Bismarck-regjeringen i gang en kampanje for \u00e5 demme opp mot sosialismen ogs\u00e5 p\u00e5 andre m\u00e5ter. Det ble innf\u00f8rt flere sosiale lover som skulle skape ro, orden og oppslutning i arbeiderklassen. Derfor ble Tyskland det f\u00f8rste landet i verden som innf\u00f8rte ulykkestrygd, syketrygd og alderspensjon. Liknende tiltak kom etter hvert ogs\u00e5 i andre europeiske land. Men den taktikken de tyske myndighetene valgte, hjalp lite. Ved det siste valget f\u00f8r 1914 fikk sosialdemokratene st\u00f8rst oppslutning, med hele 35% av stemmene. Medlemstallet i partiet hadde da passert 1 million.<\/p>\n\n\n\n
Den tyske arbeiderbevegelsen omfattet blant annet et sterkt kvinneforbund, der Clara Zetkin spilte en viktig rolle. Hun ble ogs\u00e5 en av de viktigste agitatorene og teoretikerne i den internasjonale sosialistbevegelsen. Et sentralt poeng for Zetkin var at arbeiderkvinnene var undertrykt b\u00e5de som kvinner og som arbeidere.<\/p>\n\n\n\n
Her skilte Zetkin seg ut fra andre sosialistiske tenkere, for eksempel Friedrich Engels, som mente at undertrykkingen av kvinner og undertrykkingen av proletariatet var to sider av samme sak. Men Engels var opptatt av kvinnen som kvinne i relasjon til mannen, ikke av kvinnen som arbeider. Han mente det var en klassemotsetning mellom mann og kvinne, og at kvinneundertrykking hang sammen med at mennene hadde kontroll over \u00f8konomien. Fordi mennene var ute i arbeidslivet, m\u00e5tte kvinnene v\u00e6re hjemme og passe barn og hjem. Familien fungerte som en form for prostitusjon, mente Engels, fordi kvinnene m\u00e5tte selge seg til mannen for \u00e5 overleve. P\u00e5 samme m\u00e5te som arbeideren ble utbyttet av kapitalisten, ble kvinnen utbyttet av mannen. Men kvinnelige sosialister som Clara Zetkin pekte p\u00e5 at ogs\u00e5 kvinnene var arbeidere, og som arbeidere ble ogs\u00e5 kvinnene utbyttet av kapitalistene.<\/p>\n\n\n\n
Etter hvert ble det dannet sosialdemokratiske partier i flere europeiske land, som Frankrike, Belgia, Spania og Norge. De nye partiene kopierte partiprogrammet til SPD og l\u00e6rte av de erfaringene dette partiet hadde gjort i kampen for arbeiderrettigheter i Tyskland. Alle de sosialdemokratiske partiene var inspirert av marxismen, men arbeidet for bedre k\u00e5r for arbeiderne gjennom nasjonalforsamlingene. Dermed ble marxismen i praksis mindre revolusjon\u00e6r, og for mange ble det tydelig at ideologien m\u00e5tte revideres og tilpasses den faktiske situasjonen.<\/p>\n\n\n\n
Tyskeren Eduard Bernstein ble en viktig talsmann for en revidering av marxismen. Han kritiserte Marx’ p\u00e5stander om at krise og revolusjon var uung\u00e5elig. Dr\u00f8mmen om revolusjonen var irrasjonell, mente Bernstein, det var en dr\u00f8m om paradiset. I stedet framhevet han det sosialistiske idealet om rettferdighet, som han mente kunne f\u00e5 stor gjennomslagskraft blant velgerne.<\/p>\n\n\n\n
Bernstein koblet sosialismen med liberale ideer om personlig frihet og demokrati, og mente det var mulig \u00e5 skape et sosialistisk samfunn ved hjelp av flertall i folkevalgte forsamlinger. Samfunnet skulle endres gjennom reformer, ikke gjennom revolusjon. Denne linjen skaffet arbeiderpartiene oppslutning fra nye velgergrupper som funksjon\u00e6rer og sm\u00e5b\u00f8nder.<\/p>\n\n\n\n
“Den andre internasjonalen” ble grunnlagt i 1889. Til forskjell fra den f\u00f8rste hadde denne organisasjonen bred oppslutning fra arbeiderklassen. Gjennom medlemspartiene hadde Den andre internasjonalen over 3 millioner medlemmer og var et viktig forum for ideologisk debatt.<\/p>\n\n\n\n
Ogs\u00e5 den andre internasjonalen var stiftet p\u00e5 et rent marxistisk program, men under kongressen i Paris i 1900 ble det \u00e5pnet for en mer reformistisk retning. Indirekte ble dessuten arbeiderpartiene oppfordret om \u00e5 arbeide gjennom nasjonalforsamlingen for \u00e5 fremme sosialismen – i alle fall som praktisk taktikk mens de ventet p\u00e5 revolusjonen. <\/p>\n\n\n\n
Siden arbeiderpartiene etter hvert konsentrerte seg mer om \u00e5 arbeide for reformer innenfor nasjonalforsamlingene i de forskjellige land, ble sosialismen svakere som internasjonal bevegelse. De forskjellige partiene ble mer opptatt av \u00e5 arbeide for bedre k\u00e5r for arbeiderne innenfor sine egne landegrenser, enn av solidariteten med arbeidere i andre land. I 1914 sprakk ogs\u00e5 samarbeidet i Den andre internasjonalen. Representantene greide ikke \u00e5 bli enige om en felles politisk retning.<\/p>\n\n\n\n
Ved senere avstemninger om v\u00e5penbevilgninger til f\u00f8rste verdenskrig st\u00f8ttet sosialistrepresentanter b\u00e5de fra Tyskland, Frankrike og Storbritannia opp om opprustning i sine land. Det var i virkeligheten det samme som opprustning mot klassefrender i andre land. Det ser med andre ord ut til at nasjonalismen p\u00e5 det tidspunktet var blitt en sterkere kraft enn den internasjonale klassesolidariteten.<\/p>\n\n\n\n
B\u00e5de i Norge og i Norden ellers ble arbeiderbevegelsen i stor grad bygd opp etter tysk modell. Sentrale personer i bevegelsen var inspirert av europeiske sosialister og sosialdemokrater og hadde n\u00e6r kontakt med arbeiderbevegelsene i Tyskland, Frankrike og andre europeiske land. En slik sentral person var Christian Holtermann Knudsen, som blir regnet som grunnleggeren av den moderne arbeiderbevegelsen i Norge.<\/p>\n\n\n\n
De f\u00f8rste norske fagforeningene ble dannet under de gode \u00f8konomiske tidene i 1870-\u00e5rene. Felles for alle foreningene var at det var h\u00e5ndverkere som gikk sammen – det var typografer, snekkere og skreddere. Men foreningene var s\u00e5rbare for konjunktursvingninger, og de fleste d\u00f8de ut mot slutten av ti\u00e5ret.<\/p>\n\n\n\n
I perioden etterp\u00e5 vokste industrien, og tallet p\u00e5 industriarbeidere \u00f8kte. Bland mange arbidere \u00f8kte misn\u00f8yen med de sosiale og \u00f8konomiske forholdene de levde under. Det gav seg utslag i spontane streiker, som i Drammen i 1881. Denne streiken ble utl\u00f8st da arbeiderne ved en av dampsagene i byen la ned arbeidet i protest mot lavere l\u00f8nninger. Arbeiderne ved andre bedrifter slo lag med dem, og det kom til demonstrasjoner i gatene og sammenst\u00f8ter med politiet. Milit\u00e6r hjelp ble tilkalt for \u00e5 f\u00e5 kontroll over situasjonen, men i stedet oppstod det gatekamper mellom arbeidere og soldater.<\/p>\n\n\n\n
De utmattede soldatene \u00e5pnet ild mot demonstrantene, men da en unggutt ble drept, trakk arbeiderne seg tilbake. De gikk tilbake til arbeidet uten \u00e5 ha oppn\u00e5dd noe som helst.<\/p>\n\n\n\n
I 1880-\u00e5rene var det p\u00e5 nytt bedre konjunkturer, og det kom en ny organiseringsb\u00f8lge. N\u00e5 var det s\u00e6rlig h\u00e5ndverkssvenner som gikk i spissen for foreningene. Flere av dem hadde v\u00e6rt ute i Europa under sin l\u00e6retid, og de kjente til b\u00e5de arbeiderbevegelser og radikale tanker fra andre land. Mange av de nye foreningene ble basert p\u00e5 selvhjelpstanken – gjennom flid, sparsomhet og edruskap skulle arbeiderne bedre sine egne k\u00e5r. Innsamlinger mellom medlemmer ble til hjelpekasser som skulle gi st\u00f8tte til medlemmer ved sykdom og arbeidsl\u00f8shet eller betale begravelser og hjelpe familier dersom fors\u00f8rgeren d\u00f8de.<\/p>\n\n\n\n
I 1889 var det streik ved Bryn og Gr\u00f8nvold fyrstikkfabrikker. De kvinnelige arbeiderne la ned arbeidet etter at l\u00f8nningene var blitt satt kraftig ned. Men streiken var like mye en protest mot de helsefarlige arbeidsforholdene ved fyrstikkfabrikkene. Aksjonen til disse arbeiderkvinnene vakte stor oppmerksomhet, og kravet om vern mot helsefarlig arbeid fikk st\u00f8tte blant mange. Noen dager etter opprettet fyrstikkarbeiderkvinnene sin egen fagforening.<\/p>\n\n\n\n
I de neste \u00e5rene ble flere nye arbeiderkvinneforeninger dannet, b\u00e5de i h\u00e5ndverksfagene og i tekstil og tobakksindustrien. Til og med tjenestejentene pr\u00f8vde \u00e5 organisere seg, men foreningen deres var ikke aktiv i mange \u00e5r. Det var ikke lett \u00e5 skape en slagkraftig organisasjon for en yrkesgruppe som var spredt p\u00e5 s\u00e5 mange forskjellige arbeidsplasser. Dessuten hadde tjenestejentene gjerne et kort yrkesliv f\u00f8r de fikk en egen familie og ble hjemmev\u00e6rende. Derfor var det vanskelig for organisasjonen deres \u00e5 f\u00e5 en sammenhengende ledelse og en stabil medlemsmasse. Det siste var et problem ogs\u00e5 for andre kvinneforeninger.<\/p>\n\n\n\n
I 1895 ble den f\u00f8rste sosialistiske kvinneforeningen dannet. Det var opptakten til en bredere sosialdemokratisk kvinnebevegelse. Det hendte at de borgerlige kvinnesakskvinnene kom med utspill til arbeiderkvinnene om samarbeid p\u00e5 tvers av klasseskillene. Men arbeiderkvinnene var lojale mot sin egen klasse og mot Arbeiderpartiet, som ble grunnlagt i 1887. De dannet ogs\u00e5 sitt eget Arbeiderpartiets Kvinneforbund i 1901.<\/p>\n\n\n\n
Det norske Arbeiderparti (DNA) hadde sitt f\u00f8rste landsm\u00f8te i 1887 i Arendal. Partiet ville blant annet arbeide for stemmerett for alle menn og kvinner, for \u00e5tte timers arbeidsdag og for arbeidervernlover. Flere av de sentrale personene i partiet hadde hatt n\u00e6r kontakt med arbeiderbevegelsene i Tyskland, Frankrike og Danmark, og de var opptatt av samarbeid p\u00e5 tvers av landegrensene. Men f\u00f8rst p\u00e5 landsm\u00f8tet i 1889 ble Arbeiderpartiet erkl\u00e6rt et sosialistisk parti, med et program som var inspirert av det tyske arbeiderpartiet. Samme \u00e5r var utsendinger fra DNA med p\u00e5 en konferanse som Den andre internasjonalen holdt i Paris. Der ble 1. mai vedtatt som internasjonal kampdag for \u00e5tte timers arbeidsdag.<\/p>\n\n\n\n
Arbeiderpartiet ville arbeide for bedre k\u00e5r for arbeiderne gjennom reformer i Stortinget. Men da partiet ble grunnlagt, var det enn\u00e5 langt fra alle arbeidere som hadde stemmerett. Allmenn stemmerett var derfor en av de viktigste kampsakene for Arbeiderpartiet. I tillegg m\u00e5tte partiet konkurrere med Venstre om arbeiderstemmene.<\/p>\n\n\n\n
I 1903 kom Arbeiderpartiets f\u00f8rste gjennombrudd. Et nydannet lokallag i Troms fikk da oppslutning fra b\u00e5de fiskerb\u00f8nder og arbeidere og fikk hele to tredeler av stemmene i fylket ved stortingsvalget i 1903. Partiet fikk dermed fire representanter inn p\u00e5 Stortinget. For de andre partiene var denne hendelsen et faresignal: Sosialismen var p\u00e5 frammarsj i Norge slik som i Europa ellers.<\/p>\n\n\n\n
I 1899 utgjorde den sosialdemokratiske arbeiderbevegelsen i Norge 13 landsomfattende fagforbund med over 9000 medlemmer. Disse fagforbundene var kjernen da Arbeidernes faglige Landsorganisasjon ble opprettet samme \u00e5r, som en landsomfattende fellesorganisasjon for fagforeningene. Denne var klart forankret i Arbeiderpartiet. To av medlemmene fra partiets sentralstyre fikk plass i sekretariatet i Landsorganisasjonen, og to fra sekretariatet satt i partistyret i Arbeiderpartiet.<\/p>\n\n\n\n
Landsorganisasjonen vokste til en av de sterkeste organisasjonene i landet, og Arbeiderpartiet fikk stadig flere velgere. Fra stortingsvalget i 1915 hadde partiet st\u00f8tte fra om lag hver tredje velger. Men b\u00e5de Landsorganisasjonen og DNA var to grener av en bredere massebevegelse, bygd opp etter modell fra Tyskland. Arbeiderbevegelsen l\u00f8ftet hele arbeiderklassens stilling i det norske samfunnet. Arbeiderne ble handlekraftige og mer kunnskapsrike, med en kollektiv bevissthet om sin egenverdi som arbeidere. <\/p>\n\n\n\n
Bevegelsen arbeidet p\u00e5 tre omr\u00e5der. For det f\u00f8rste kjempet Landsorganisasjonen for h\u00f8yere l\u00f8nninger og bedre vilk\u00e5r i arbeidslivet. Arbeidsgiverne organiserte seg i 1900 i Norsk Arbeidsgiverforening (NAF), som i dag har endret navn til N\u00e6ringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Et gjennombrudd for organisasjonsretten og kollektive avtaler kom i 1907, da partene ble enige om den f\u00f8rste landsomfattende tariffavtalen for verkstedsindustrien. En tariffavtale er en skriftlig, forpliktende avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverorganisasjon om arbeids- og l\u00f8nnsvilk\u00e5r. Med denne avtalen i 1907 fikk alle verkstedsarbeidere som var organisert i LO, en garantert minstel\u00f8nn.<\/p>\n\n\n\n
For det andre arbeidet Arbeiderpartiet i folkevalgte organer som Stortinget og kommunestyrene for et lovverk som kunne sikre arbeidstakernes interesser bedre, og for bevilgninger til forskjellige sosiale form\u00e5l. Kommunal boligbygging og gratis skoleb\u00f8ker var kampsaker for arbeiderpartirepresentantene i kommunestyrene. I Stortinget var en ny sosialpolitikk den sentrale kampsaken.<\/p>\n\n\n\n
For det tredje arbeidet b\u00e5de fagforeningene og partiet for medlems- og klasseinteressene gjennom lokale aktiviteter for arbeiderne selv. De opprettet idrettslag og arrangerte kulturaktiviteter som sangkor, musikkorps og teaterlag. Bevegelsen skapte tette sosiale milj\u00f8er rundt felles verdier som arbeid og solidaritet, og samlet seg om felles symboler som faner, kampsanger og 1. mai m\u00f8nstringer. Det ble dessuten arbeidet for \u00e5 \u00f8ke opplysningsniv\u00e5et blant arbeidere, gjennom kveldskurs og etter hvert ogs\u00e5 gjennom egne arbeideraviser. P\u00e5 industristedene ble gjerne Folkets Hus det viktigste m\u00f8testedet. I disse forsamlingshusene var det oftest kontorlokaler for fagforening og lokallag, det var kafe, bibliotek, m\u00f8telokale og teaterscene. Husene var i flittig bruk, b\u00e5de til sosialt og kulturelt samv\u00e6r. Vi kan si at arbeiderklassen etter hvert utgjorde et eget samfunn, med en sterk klassebevissthet og et felles motsetningsforhold til det borgerlige samfunnet.<\/p>\n\n\n\n
Arbeidersp\u00f8rsm\u00e5let kom for alvor p\u00e5 dagsordenen i norsk politikk i 1885. Da ble en arbeiderkommisjon nedsatt av regjeringen Sverdrup, etter at flere andre land hadde satt ned slike kommisjoner. M\u00e5lsettingen var \u00e5 greie ut hvordan staten kunne hjelpe “den ubemidlede del av befolkningen”. De sosiale problemene og \u00f8kte fattigutgifter var viktige \u00e5rsaker til at kommisjonen ble nedsatt. I tillegg var det et uttalt motiv \u00e5 f\u00e5 den gryende arbeiderbevegelsen inn i “sunne og sindige spor” – det vil si \u00e5 holde arbeiderne unna sosialismen.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 bakgrunn av arbeidet i denne kommisjonen ble arbeidervernlovene vedtatt i Stortinget i 1892. Regulering av barnearbeid sto sentralt, og det ble n\u00e5 forbudt for barn under 12 \u00e5r \u00e5 v\u00e6re i arbeid. Kvinner skulle ikke ha lov til \u00e5 gj\u00f8re gruvearbeid eller arbeide ved farlige maskiner, og de skulle heller ikke arbeide i de f\u00f8rste ukene etter en f\u00f8dsel.<\/p>\n\n\n\n
I 1894 vedtok Stortinget en ordning med ulykkesforsikring, den f\u00f8rste trygdordningen i Norge. Tanken var at arbeidere som ble skadet i bedriftsulykker, skulle f\u00e5 hjelp til \u00e5 klare seg \u00f8konomisk. En del av trygden var finansiert av arbeiderne selv. I 1909 ble ogs\u00e5 syketrygd innf\u00f8rt. Alle disse tiltakene var inspirert av tysk sosialpolitikk, men de tyske ordningene var mer omfattende. Alderspensjon, for eksempel, ble ikke innf\u00f8rt i Norge f\u00f8r i 1936.<\/p>\n\n\n\n
Et mindretall i Stortinget ville gi lovfestede reguleringer av arbeidstida, med ti timers arbeidsdag. I industrien var arbeidsdagen som regel ti timer eller mer, og tolv timer var vanlig for skiftarbeid. I Norge ble det ikke gjennomslag for ti timers normalarbeidsdag f\u00f8r i 1915, og \u00e5tte timers normalarbeidsdag ble lovfestet i 1919. Ferie var ikke vanlig.<\/p>\n\n\n\n
I 1906 kom en internasjonal arbeidervernkonferanse sammen i Tyskland. Kongressen tilr\u00e5dde forbud mot nattarbeid for kvinner. Dette forslaget ble ikke vedtatt i Norge. Norge og Danmark var dermed de eneste landene som avviste den f\u00f8rste internasjonale arbeidervernkongressens anbefalinger.<\/p>\n\n\n\n
De sosialpolitiske vedtakene i Stortinget i 1890-\u00e5rene forteller at synet p\u00e5 hva som var statens oppgave, hadde endret seg. Det liberalistiske idealet p\u00e5 1800-tallet hadde v\u00e6rt en passiv stat, en stat som skulle gripe minst mulig inn i arbeidslivet. N\u00e5 var det enighet om at staten skulle p\u00e5ta seg en del sosialpolitiske oppgaver.<\/p>\n\n\n\n
Denne tendensen var felles for flere europeiske stater. Men utover 1900-tallet var det uenighet om i hvor stor grad staten skulle gripe inn, b\u00e5de n\u00e5r det gjaldt arbeidslivsreguleringer og andre velferdstiltak for borgerne.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Proletarene har ikke annet \u00e5 tape enn sine lenker. De har en verden \u00e5 vinne. Proletarer i alle land, foren dere! (Fra Det kommunistiske manifest, 1848) Arbeiderbevegelsen ble en av de viktigste europeiske massebevegelsene i perioden etter 1850. Arbeidere i hele Europa var misforn\u00f8yde med sine k\u00e5r – med elendige…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[51],"class_list":["post-2378","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-historie-vgs"],"acf":{"relaterte_artikler":null},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2378","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2378"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2378"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2378"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2378"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}