I historieb\u00f8kene st\u00e5r ofte overskrifter som “Den industrielle revolusjonen” ved siden av “Den franske revolusjonen” og “Den amerikanske revolusjonen”. Men det er en forskjell: De to sistnevnte var politiske revolusjoner, mens den f\u00f8rste var en omforming av vareproduksjonen og \u00f8konomien i samfunnet.<\/p>\n\n\n\n
Det kan ogs\u00e5 diskuteres hvor godt begrepet \u00abrevolusjon\u00bb passer i denne sammenhengen. En revolusjon er noe som skjer br\u00e5tt og med stor kraft, som river bort det gamle og skaper nye ordninger. Dette er typisk for politiske revolusjoner.<\/p>\n\n\n\n
Den industrielle revolusjonen kom verken br\u00e5tt eller med stor kraft, og den rev heller ikke ned det gamle. Omformingen av vareproduksjonen og \u00f8konomien begynte for alvor i England p\u00e5 slutten av 1700-tallet og spredte seg videre til kontinentet i det f\u00f8lgende \u00e5rhundret.<\/p>\n\n\n\n
Overgangen fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn i Norge begynte seri\u00f8st rundt 1900. Selv i dag, skiller vi ofte mellom deler av verden som er industrialisert, og land hvor industrialisering og moderne \u00f8konomi enn\u00e5 ikke har f\u00e5tt fotfeste. Vi refererer til disse som i-land og u-land.<\/p>\n\n\n\n
Ved utgangen av middelalderen var England et jordbruksland, noe tilbakest\u00e5ende i vest-europeisk sammenheng. Men ved midten av 1700-tallet hadde England blitt det ledende \u00f8konomiske omr\u00e5det i Europa. Hvordan kunne dette skje, og hva var forutsetningene for at England skulle bli det f\u00f8rste industrialiserte landet i verden?<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 1600-tallet kom mange selveiende b\u00f8nder i England i \u00f8konomiske vanskeligheter, noe som f\u00f8rte til at jorden til b\u00f8ndene ble kj\u00f8pt opp av godseierne. De selveiende b\u00f8ndene forsvant nesten helt i England p\u00e5 1700- og 1800-tallet. Samlingen av jordeiendommene f\u00f8rte til at de fattigste ble flere og fattigere, samtidig som eiendom og formue ble konsentrert i hendene p\u00e5 en liten gruppe godseiere. England fikk store grupper av eiendomsl\u00f8se som m\u00e5tte ha l\u00f8nnsarbeid. Disse gruppene var ofte n\u00f8dt til \u00e5 flytte for \u00e5 finne arbeid.<\/p>\n\n\n\n
I 1690 ble det estimert at godseiere eide 60-70% av jorden. Et \u00e5rhundre senere hadde de mellom 70 og 75%, og etter midten av 1800-tallet eide godseierne hele 80% av landets jord. En gruppe av b\u00e5de sm\u00e5 og store godseiere utgjorde en elite i det engelske samfunnet p\u00e5 det \u00f8konomiske, politiske og sosiale omr\u00e5det. Denne eliten ledet lokalstyret, dominerte parlamentet og inneholdt de fleste embetene i kongerikets styring.<\/p>\n\n\n\n
England skilte seg betydelig ut fra resten av Europa fordi adelen var sv\u00e6rt liten. Bare en mindre del av den jordeiende eliten i England hadde adelige titler. Bare rundt 200 familieoverhoder hadde slike titler, i motsetning til en halv million i Frankrike. Deres eneste privilegium var retten til en plass i overhuset i parlamentet. Den engelske adelen m\u00e5tte ogs\u00e5 betale skatt, men de godtok det fordi kongen ikke kunne kreve skatter uten at de var forh\u00e5ndsgodkjent i parlamentet. Et spesielt kjennetegn for England p\u00e5 1700-tallet var at landet hadde mange eiendomsl\u00f8se som var avhengige av \u00e5 finne betalt arbeid, og en liten, men ekstremt rik elite som ogs\u00e5 hadde stor politisk makt.<\/p>\n\n\n\n
Mange steder i Europa p\u00e5 1700-tallet opplevde en energikrise. De store byene trengte store mengder brensel, og hovedsakelig ble det brukt ved. Avskoging var en trussel b\u00e5de i England og Frankrike, samt i andre sentrale omr\u00e5der p\u00e5 kontinentet. Et alternativt brensel var kull, som det fantes mye av i enkelte omr\u00e5der, s\u00e6rlig i England, men ogs\u00e5 p\u00e5 kontinentet. Utfordringen var \u00e5 utvinne kullet, spesielt fordi det sivet vann inn i gruvene. Tidlig p\u00e5 1700-tallet begynte man i England \u00e5 bruke dampdrevne pumper for \u00e5 pumpe vannet ut av gruvene. Dermed kunne produksjonen av kull \u00f8kes.<\/p>\n\n\n\n
Det andre problemet var \u00e5 frakte kullet til steder der det var behov for det. For at kullet skulle utnyttes, m\u00e5tte transportproblemet l\u00f8ses. Et tredje problem var knyttet til byggemateriale, som alltid hadde v\u00e6rt tre og stein. Men p\u00e5 1700-tallet kom ogs\u00e5 jern i bruk, fordi framstillingen av jern ble enklere da koks ble tatt i bruk i stedet for trekull i smelteprosessen. Pumper drevet av dampmaskiner gjorde det mulig \u00e5 hente opp kull fra dype gruver, og kullet gjorde det mulig \u00e5 produsere koks til \u00e5 smelte mer og bedre jern.<\/p>\n\n\n\n
I 1779 ble den f\u00f8rste broen, som utelukkende bestod av jern, bygget over elven Severn i Shropshire, England. Transporten ble forbedret ved bygging av bedre veier og et nettverk av kanaler der tunge laster kunne fraktes p\u00e5 prammer. Men det store gjennombruddet n\u00e5r det gjaldt transport, kom med jernbanen fra 1830-\u00e5rene. Lokomotivet var en kombinasjon av damp, kull og jern – dampmaskinen ble drevet med kull, og hele lokomotivet og jernbanen var fremstilt av jern.<\/p>\n\n\n\n
Det viktigste skillet mellom industriell produksjon av varer og andre fremstillingsmetoder er bruk av maskiner. Tidligere var all vareproduksjon basert p\u00e5 h\u00e5ndverk, og menneskelig arbeidskraft ble brukt i alle deler av produksjonen.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 lage tekstiler m\u00e5tte man f\u00f8rst spinne tr\u00e5d, og deretter m\u00e5tte tekstilene veves. Dette arbeidet ble utf\u00f8rt hjemme, men det var vanlig \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 oppdrag for tekstilhandlere, som b\u00e5de leverte r\u00e5materialer og vevstol. Den mest vanlige r\u00e5varen var ull, og ullt\u00f8y var det eneste tekstilet de fleste hadde r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe, helt frem til 1600-tallet. Fra da av ble det importert store mengder rimelig bomullst\u00f8y fra India. Det indiske bomullst\u00f8yet var for det f\u00f8rste billig nok til at de fleste kunne kj\u00f8pe det, og for det andre ble det sv\u00e6rt popul\u00e6rt fordi det var lett \u00e5 vaske og t\u00f8rke, og hadde fine, fargerike m\u00f8nstre.<\/p>\n\n\n\n
De engelske ullt\u00f8yfabrikantene t\u00e5lte ikke denne konkurransen og overtalte parlamentet til \u00e5 forby import av bomullst\u00f8y fra India. Men det var bare importen man kunne forby – ikke populariteten. Dermed begynte importen av r\u00e5bomull, som kunne kj\u00f8pes i de amerikanske koloniene, hvor store bomullsplantasjer dyrket bomull ved hjelp av slavearbeidskraft. Problemet var alts\u00e5 ikke lenger konkurransen fra indisk bomull, men hvordan engelske vevere skulle klare \u00e5 produsere nok til \u00e5 m\u00f8te den store ettersp\u00f8rselen etter bomullst\u00f8y.<\/p>\n\n\n\n
I 1733 ble det oppfunnet en vevstol som drev vevskyttelen mekanisk, noe som gjorde at veveren kunne doble tempoet sitt. Men selv om vevingen ble mer effektiv, oppsto det raskt mangel p\u00e5 tr\u00e5d, siden tr\u00e5den fortsatt ble spunnet for h\u00e5nd, \u00e9n og \u00e9n.<\/p>\n\n\n\n
I 1764 ble det imidlertid konstruert en spinnemaskin som kunne spinne flere tr\u00e5der samtidig. Denne maskinen fikk navnet \u00abSpinning Jenny\u00bb, oppkalt etter Jenny Hargreaves, kona til oppfinneren James Hargreaves. Dette f\u00f8rte til en betydelig \u00f8kning i tr\u00e5dproduksjonen. I 1784 ble det ogs\u00e5 utviklet en vevstol som kunne drives med damp eller vannkraft, noe som ytterligere effektiviserte produksjonsprosessen.<\/p>\n\n\n\n
De nye oppfinnelsene gjorde det mulig for en arbeider \u00e5 spinne hundre ganger s\u00e5 mye tr\u00e5d p\u00e5 samme tid som med de gamle spinnemetodene, og \u00e9n person kunne passe to dampdrevne vevstoler som vevde 15 ganger raskere enn den raskeste veveren med en tradisjonell vevstol. Imidlertid kunne ikke spinnemaskiner og dampvevstoler st\u00e5 i hjemmene til folk flest, hvor veving og spinning tidligere hadde foreg\u00e5tt. Store fabrikker ble n\u00e5 bygget, utstyrt med dampmaskiner som drev flere spinnemaskiner og vevstoler samtidig, og hundrevis av arbeidere ble ansatt for \u00e5 passe maskinene.<\/p>\n\n\n\n
I 1830 var det en halv million arbeidere i England som arbeidet i bomullsindustrien. Engelsk bomull hadde blitt en stor eksportvare og utgjorde hele 40 % av verdien av alt som ble eksportert fra Storbritannia. Det som hundre \u00e5r tidligere hadde v\u00e6rt basert p\u00e5 hjemmeproduksjon av tr\u00e5d og tekstiler, ble n\u00e5 masseprodusert i store fabrikker. Maskinene utf\u00f8rte det meste av arbeidet i h\u00f8yt tempo, mens arbeiderne passet maskinene.<\/p>\n\n\n\n
Hvorfor var det nettopp i England at maskiner, fabrikker og industriell vareproduksjon f\u00f8rst vokste fram? Listen over \u00e5rsaker kan gj\u00f8res lang, og historikerne diskuterer stadig hva som var de viktigste faktorene, samt hva som var \u00e5rsaker og hva som var virkninger. Var for eksempel oppfinnelsen av nye spinnemaskiner og vevstoler \u00e5rsaker til den industrielle utviklingen, eller var de bare virkninger av at ettersp\u00f8rselen etter bomullst\u00f8y var s\u00e5 mye st\u00f8rre enn det som kunne produseres p\u00e5 tradisjonell m\u00e5te?<\/p>\n\n\n\n
Det er ingen tvil om at England hadde gode forutsetninger for en industriell utvikling. Det meste av jordeiendommen kom i hendene p\u00e5 rike godseiere. Mange b\u00f8nder ble jaget fra g\u00e5rdene, slik at godseierne kunne bruke \u00e5krene deres til beiteland for sau og storfe. Mange ble dermed eiendomsl\u00f8se arbeidere som s\u00f8kte til byene for \u00e5 finne arbeid. I byene var alle avhengige av \u00e5 kj\u00f8pe det meste de trengte, og spesielt billig bomullst\u00f8y ble en viktig vare. Innenlands ble det derfor slik at stadig flere arbeidere utgjorde en stadig viktigere forbrukergruppe.<\/p>\n\n\n\n
\u00d8kt byvekst eller urbanisering var en viktig faktor, b\u00e5de fordi flere og flere ble avhengige av l\u00f8nnsarbeid, og fordi markedet for ferdigproduserte varer ble st\u00f8rre og st\u00f8rre. I tillegg var det viktig at det fantes en gruppe rike jordeiere som var villige til \u00e5 investere penger i \u00e5 produsere varer for \u00e5 tjene enda mer.<\/p>\n\n\n\n
De samme forutsetningene – mange folk som bodde i byer og mange rike som var villige til \u00e5 investere formuen sin for \u00e5 tjene enda mer penger – fantes ogs\u00e5 i Nederlandene, som var det fremste handelsomr\u00e5det i Europa p\u00e5 1600-tallet. Men i Nederlandene fantes det ikke kull.<\/p>\n\n\n\n
Kull fantes i Frankrike, men Frankrike var et jordbrukssamfunn hvor b\u00f8ndene i stor grad drev p\u00e5 tradisjonelt vis. Dessuten regnet de fleste godseierne seg til adelen og mente at det var uverdig for dem \u00e5 leve av andre inntekter enn avgifter og leier av jordeiendom. I tillegg var det slik at da fabrikker og dampmaskiner for alvor ble en viktig del av produksjonslivet i England p\u00e5 slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet, var det revolusjon i Frankrike og krig p\u00e5 Kontinentet. Ogs\u00e5 Storbritannia deltok i denne krigen, men det var lite krig p\u00e5 de britiske \u00f8yer. Her kunne det \u00f8konomiske livet utvikle seg uforstyrret.<\/p>\n\n\n\n
Krigene var i seg selv en drivkraft i utviklingen av industriproduksjonen. Ettersp\u00f8rselen etter jern og produksjon av v\u00e5pen og ammunisjon \u00f8kte sterkt under sju\u00e5rskrigen, den amerikanske frigj\u00f8ringskrigen, og ikke minst under napoleonskrigene. Disse krigene var ogs\u00e5 viktige fordi de bidro til \u00e5 sikre Storbritannia makten p\u00e5 havet, ikke bare milit\u00e6rt, men ogs\u00e5 n\u00e5r det gjaldt kontroll over handelen p\u00e5 verdenshavene.<\/p>\n\n\n\n
I f\u00f8rste halvdel av 1800-tallet hadde Storbritannia blitt en milit\u00e6r- og handelsstormakt. Samtidig var britene ledende innenfor vareproduksjon og fremstillingen av arbeidsbesparende maskiner. Men p\u00e5 midten av 1800-tallet hadde industrialiseringen ogs\u00e5 for alvor spredt seg til Kontinentet, s\u00e6rlig til Frankrike og etter hvert til Tyskland.<\/p>\n\n\n\n
En av de viktige forutsetningene for den industrielle revolusjonen var at arbeiderne kunne samles i fabrikker. Til produksjonen i fabrikkene m\u00e5tte det finnes store mengder arbeidere som ikke drev jordbruk, men som var helt avhengige av l\u00f8nnsinntekter. L\u00f8nnsarbeid var ikke noe nytt med den industrielle revolusjonen, det nye var organiseringen av slikt arbeid, med lange arbeidsdager og ensformig arbeid under oppsyn av arbeidsledere.<\/p>\n\n\n\n
Arbeidsdagen i fabrikkene minnet mer om ufrie slavers vilk\u00e5r enn om situasjonen til frie arbeidere som selv kunne styre arbeidstiden og selv hadde ansvar for arbeidet sitt.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 1700-tallet var livegenskap, det vil si at b\u00f8ndene ikke kunne flytte uten godkjenning fra godseieren, s\u00e6rlig utbredt i \u00d8st-Europa, Danmark og Russland. Opplysningsfilosofene s\u00e5 p\u00e5 livegenskap som en form for slaveri og krevde at ordningen skulle oppheves. De var derimot lite opptatt av slaveriet i Amerika eller av slavehandelen fra Afrika. Dette hadde nok sammenheng med at opplysningstiden ogs\u00e5 var en tid da studiet av naturen var popul\u00e6rt.<\/p>\n\n\n\n
Tanken om at det fantes mange arter, b\u00e5de av blomster, dyr og mennesker, f\u00f8rte til at det ble vanligere \u00e5 hevde at andre raser, s\u00e6rlig folk fra Afrika, var underlegne de hvite europeerne. Det ble et r\u00e5dende syn blant europeerne at afrikanere t\u00e5lte st\u00f8rre plager og var mindre intelligente enn andre raser. Derfor ble det hevdet at de svarte heller ikke hadde krav p\u00e5 samme frihet som de hvite.<\/p>\n\n\n\n
Kravet om frihet for slavene kom ikke fra tilhengere av opplysningsfilosofien, men fra pietistiske kristne samfunn. De hevdet at alle mennesker var like for Gud. P\u00e5 den ene siden var kravet at slaveriet m\u00e5tte avskaffes fordi det var i strid med Guds vilje. P\u00e5 den andre siden var l\u00f8nnsarbeidet i de nye fabrikkene en bedre m\u00e5te \u00e5 utnytte arbeidskraft p\u00e5 enn slaveri. Selv om slaver ikke fikk l\u00f8nn for arbeidet sitt, var arbeidskraften deres kostbar. Slaver m\u00e5tte kj\u00f8pes, og de var dyre. Dessuten m\u00e5tte slaveeieren skaffe husv\u00e6re, mat og kl\u00e6r til slavene sine. En l\u00f8nnsarbeider i en fabrikk m\u00e5tte derimot fors\u00f8rge seg selv; fabrikkeieren hadde ikke andre utgifter enn l\u00f8nnen, som ikke var h\u00f8yere enn knapt nok til at arbeideren kunne skaffe seg husv\u00e6re, mat og kl\u00e6r.<\/p>\n\n\n\n
Fabrikkeieren hadde heller ikke ansvar for arbeidere som ble syke eller gamle. Slaveeieren hadde ofte utgifter til tilsyn med at slavene ikke r\u00f8mte. L\u00f8nnsarbeiderne, derimot, r\u00f8mte ikke fra fabrikkene; de kom snarere str\u00f8mmende til fordi b\u00e5de befolkningsvekst og mindre behov for arbeidskraft i jordbruket f\u00f8rte til at l\u00f8nnsarbeid i fabrikkene ble den eneste utveien for dem.<\/p>\n\n\n\n
Fabrikkeiere og kristne grupper kunne alts\u00e5 enes i synet p\u00e5 at slaveriet m\u00e5tte avskaffes. Slaveri var noe som tilh\u00f8rte det gamle samfunnet, som arbeidskraft p\u00e5 jordegods eller som ubetalt tjenerskap. I det nye industrisamfunnet var l\u00f8nnsarbeid den mest effektive formen for arbeidskraft. Derfor kan vi ogs\u00e5 se p\u00e5 avskaffelsen av slaveriet som en del av moderniseringen av samfunnet, og industrialiseringen som en annen del.<\/p>\n\n\n\n
Storbritannia satte forbud mot slavehandel ved lov i 1807, og \u00e5ret etter fulgte USA. Men slaveri, det vil si \u00e5 holde folk i ufrihet og tvinge dem til \u00e5 arbeide uten l\u00f8nn, ble ikke forbudt i Storbritannia f\u00f8r i 1833, i USA i 1863, og p\u00e5 Cuba og i Brasil f\u00f8rst i 1880-\u00e5rene. I Danmark-Norge ble slavehandelen forbudt i 1803.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
I historieb\u00f8kene st\u00e5r ofte overskrifter som “Den industrielle revolusjonen” ved siden av “Den franske revolusjonen” og “Den amerikanske revolusjonen”. Men det er en forskjell: De to sistnevnte var politiske revolusjoner, mens den f\u00f8rste var en omforming av vareproduksjonen og \u00f8konomien i samfunnet. Det kan ogs\u00e5 diskuteres hvor godt begrepet \u00abrevolusjon\u00bb…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[51],"class_list":["post-2373","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-historie-vgs"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2373","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2373"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2373"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2373"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2373"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}