Det var i \u00d8st-Europa at vikingenes kombinasjon av vold og handel var mest organisert. Mynten dirhem var det som lokket, en verdifull mynt som ble trykket i store mengder i det arabiske Abbasid kalifatet og andre muslimske stater. Kalifatets store velstand tiltrakk seg luksusvarer fra hele den kjente verden, inkludert slaver, bivoks, honning og pels fra Nord-Europa. Arabiske handelsmenn kj\u00f8pte disse varene fra de nomadiske Khazarene og bulgarene som bodde p\u00e5 steppene nord for det kaspiske hav, og betalte for dem med dirhems. Disse myntene begynte \u00e5 sirkulere blant slaverne, balterne og finnene, og rundt \u00e5r 780 begynte de \u00e5 dukke opp p\u00e5 handelsplasser som Staraja Ladoga ved Ladogasj\u00f8en og Grobina ved det Baltiske hav, hvor de kom i hendene til svenske handelsmenn. Dette oppmuntret svenskene til \u00e5 begynne \u00e5 utforske elvesystemene i \u00d8st-Europa for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne kilden til denne velstanden. Svenskene kan ha blitt lokket av den lukrative handelen, men deres ekspansjon \u00f8stover var like voldelig som deres nabofolk danskene og nordmennene som reiste p\u00e5 tokt vestover, fordi mesteparten av deres handelsvarer kom fra slavetokter og samling av tributt.<\/p>\n\n\n\n
Det er f\u00e5 direkte skriftlige kilder fra vikingenes milit\u00e6re aktiviteter i \u00f8sten i forhold til de som skjedde vestover, spesielt p\u00e5 de britiske \u00f8yer og i Frankerriket. De mest verdifulle kildene kommer fra arabiske reisende og geografer, samt bysantinske forfattere, mange av dem hadde direkte kontakt med vikingene. Disse forfatterne var mer interessert i vikingenes tradisjoner og handel enn andre samtidige kilder, kanskje fordi de var mindre truet enn for eksempel britiske munker, som skrev mange av beretningene om nordboerne som kom til deres \u00f8yer for \u00e5 plyndre. Vikingenes aktiviteter i \u00f8st var n\u00e6rt knyttet til opprinnelsen til den russiske staten, s\u00e5 de var et viktig tema i den tidligste russiske historie. De eneste samtidige kildene fra Skandinavia som omfatter vikingene i \u00f8st, kommer fra runesteiner i Sverige som hedrer mennene som reiste p\u00e5 ekspedisjoner til Russland og Hellas.<\/p>\n\n\n\n
Senest p\u00e5 830-tallet hadde svenskene opprettet handelsruter fra det Balterhavet til Svartehavet og videre til det Kaspiske hav. Mange hadde reist enda lengre, og fulgt elvene helt til Konstantinopel, eller Miklagard som de kalte det, og Bagdad. P\u00e5 veien hadde svenskene som reiste langs de \u00f8stlige elvene f\u00e5tt et nytt navn, Rus<\/em>. Opprinnelsen til dette navnet, som ga Russland sitt navn, er omdiskutert. Den mest viden aksepterte forklaringen er at det stammer fra Ruotsi<\/em>, det finske navnet for svenskene. Ruotsi<\/em> stammer trolig fra gammelt norr\u00f8nt Ro\u00f0r<\/em>, som betyr en gruppe roere. En annen mulig opprinnelse er at det kommer fra gresk, rusioi, som betyr blond.<\/p>\n\n\n\n Disse rus opprettet bosteder, eller mer trolig overtok eksisterende bosteder langs handelsrutene. Disse ga Russland sitt norr\u00f8ne navn, Gardariki, konged\u00f8mmet av byer. Rus-folket ble den ledende handels og krigerstanden i disse bosetningene, men det store flertallet av innbyggerne var innf\u00f8dte slavere eller finner. Disse bosetningene ble baser som vikingene brukte for \u00e5 plyndre nabofolk for \u00e5 motta tributt i form av slaver og pels, som b\u00e5de araberne og grekerne var ivrige etter \u00e5 f\u00e5 tak i.<\/p>\n\n\n\n Vikingene plyndret om vinteren, fordi da var det enklere \u00e5 reise over land siden bakken fra frossen og hard. Handelsekspedisjoner ble utf\u00f8rt om v\u00e5ren, s\u00e5 snart isen var smeltet langs elvene og de returnerte om h\u00f8sten, f\u00f8r isen kom tilbake.<\/p>\n\n\n\n Hovedkilden til skandinavenes aktiviteter i \u00d8st-Europa stammer fra gravplasser, som inneholder typiske skandinaviske gjenstander. B\u00e5de mannlige og kvinnelige graver har blitt utgravd, noe som indikerer at vikingene tok familien med seg.<\/p>\n\n\n\n I l\u00f8pet av den andre halvdelen av 800-tallet ble de rusiske bosetningene samlet i et konged\u00f8mme, og if\u00f8lge skriftlige kilder ble den f\u00f8rste rus-staten opprettet rundt \u00e5r 860. If\u00f8lge kildene ble de lokale slaverne lei av sine konstante nabofeider, s\u00e5 de henvendte seg til Rus for \u00e5 f\u00e5 tilsendt en ny leder til \u00e5 styre deres rike. Valget deres falt p\u00e5 tre br\u00f8dre, Rurik, den eldste, etablerte seg som hersker av Novgorod, Sineus tok over kontrollen av Beloozero ved Beloye-sj\u00f8en, og den tredje broren, Truvor, fikk styre Izborsk. N\u00e5r Rurik sine br\u00f8dre d\u00f8de to \u00e5r senere, arvet han ogs\u00e5 disse omr\u00e5dene, og ble hersker over here nordvest-russland. Novgorod var ikke grunnlagt f\u00f8r omtrent \u00e5r 930, s\u00e5 Rurik sin hovedstad var trolig ved Gorodische, en tidligere \u00f8y noen f\u00e5 kilometer unna dagens bykjerne, hvor det har blitt oppdaget mange skandinaviske gjenstander fra 800-tallet.<\/p>\n\n\n\n Rurik d\u00f8de omtrent \u00e5r 879, og ble etterfulgt av Oleg, (Helgi p\u00e5 norr\u00f8nt). Oleg var landsmann til Rurik, muligens en av hans underoffiserer. Lederne av Rus ble kalt Kniaz, som muligens betyr prins, men p\u00e5 indo-europeisk er opprinnelsen til ordet “konge”.<\/p>\n\n\n\n Omtrent samtidig som Rurik ble leder av Novgorod, seilte to br\u00f8dre, Askold og Dir s\u00f8rover langs elven Dniepr, og erobret byen Kiev fra den lokale slaviske befolkningen. If\u00f8lge sagaene ble ogs\u00e5 Konstantinopel angrepet i 860 av disse br\u00f8drene, og lik alle andre angrep p\u00e5 byen av vikingene, ble angrepet beseiret. I 882 seilte Oleg fra Novgorod til Kiev, og erobret byen. Askold og Dir ble begge drept i angrepet, og Oleg flyttet permanent til byen fra Novgorod, og gjorde Kiev til hovedstaden i hans rike. Russere har sett p\u00e5 opprettelsen av Kiev-riket som opprinnelsen til den russiske stat, og derfor har de vanskelig for \u00e5 akseptere at byen er en del av den uavhengige Ukrainske stat etter oppl\u00f8sningen av Sovjetunionen i 1991.<\/p>\n\n\n\n Oleg ledet nok et angrep, denne gangen mot Konstantinopel, i 907, men ingen kilder fra byen nedtegnet skriftlige beretninger om angrepet, og angrepet kan muligens ha blitt oppdiktet. Det ble kort tid etterp\u00e5 opprettet en handelsavtale mellom Kiev og Konstantinopel, hvor det ble avtalt at vikingene fra Kiev kunne melde seg opp i den bysantinske h\u00e6ren. Oleg d\u00f8de ikke lenge etterp\u00e5, omtrent i \u00e5r 913.<\/p>\n\n\n\n Igor (Ingvar) etterfulgte Oleg, og han var den f\u00f8rste historiske kongen av Kiev. Han ledet et mislykket felttog mot Konstantinopel, hvor mesteparten av fl\u00e5ten hans ble \u00f8delagt av gresk ild, og han var heldig som kom seg unna med livet i behold. Han ledet ogs\u00e5 trolig raid i det kaspiske hav i 943, men det og var en mislykket aff\u00e6re, hvor sykdom reduserte h\u00e6ren betraktelig under okkuperingen av en by kalt Barda i n\u00e5v\u00e6rende Aserbadsjan. Han forberedet et nytt angrep p\u00e5 Konstantinopel \u00e5ret etter, men dette ble ikke noe av da han ble tilbudt en ny handelsavtale av bysantinerne, som riktignok var d\u00e5rligere enn den som ble tilbudt tre ti\u00e5r tidligere.<\/p>\n\n\n\n Igor sine mislykkede felttog f\u00f8rte til at han m\u00e5tte \u00f8kte skattene til sine unders\u00e5tter, blant annet doblet han skatten til sine slaviske unders\u00e5tter. N\u00e5r Igor plyndret et slavisk folk kalt Drevljane to ganger p\u00e5 kort tid, angrep de han og tok livet av han p\u00e5 bestialsk vis. If\u00f8lge bysantinske kilder ble han hengt opp med beina mellom to tr\u00e6r som ble presset mot hverandre, f\u00f8r tr\u00e6rne ble sluppet l\u00f8s og kroppen hans ble delt i to.<\/p>\n\n\n\n Igor sin etterf\u00f8lger, Svyatoslav, var fremdeles bare barnet, s\u00e5 det var opp til hans kone, Olga (Helga) \u00e5 f\u00e5 hevn for drapet p\u00e5 sin ektemann, og \u00e5 forsvare det fremdeles unge riket. Kr\u00f8nikene forteller at Olga tok sv\u00e6rt kraftig hevn p\u00e5 sine unders\u00e5tter, blant annet ble en ambasadde utsendt fra Drevljane begravd levende, mens en annen ble brent levende i en sauna. Senere ble 5 000 av Drevljane invitert til en begravelsesseremoni til minne om Igor sitt liv og virke. Etter hvert som kvelden skled ut, beordret Olga sine soldater til \u00e5 slakte alle gjestene, og senere ble ogs\u00e5 hovedstaden deres beleiret.<\/p>\n\n\n\n Olga brukte spurver som hadde sulfur festet til vingene slik de kunne antennes. Spurvene fl\u00f8y tilbake til hjemmene sine p\u00e5 takene i byen, og takene tok fyr. Til slutt var hele byen et stort inferno av flammer, og hele befolkningen r\u00f8mte fra byen. Der stod Olga og soldatene hennes og ventet, og slaktet dem ned for fote.<\/p>\n\n\n\n Denne historien har mange paralleller i norr\u00f8ne sagaer, blant annet skal Harald Hardr\u00e5de ha brukt samme taktikk ved en beleiring av en muslimsk by i keiseren av det \u00f8st-romerske rikets tjeneste.<\/p>\n\n\n\n Uansett om disse fargerike historiene er sanne eller ikke, er det utvilsomt at Olga viste seg \u00e5 v\u00e6re en dyktig hersker. Hun opprettholdt enheten i Kiev-riket til hennes s\u00f8nn Svyatoslav ble myndig rundt \u00e5r 963.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Det var i \u00d8st-Europa at vikingenes kombinasjon av vold og handel var mest organisert. Mynten dirhem var det som lokket, en verdifull mynt som ble trykket i store mengder i det arabiske Abbasid kalifatet og andre muslimske stater. Kalifatets store velstand tiltrakk seg luksusvarer fra hele den kjente verden, inkludert…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[],"class_list":["post-2369","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie"],"acf":{"relaterte_artikler":null},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2369","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2369"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2369"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2369"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2369"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}Opprettelsen av den russiske staten<\/h2>\n\n\n\n
Igor, Kievs f\u00f8rste konge<\/h2>\n\n\n\n
Svyatoslav<\/h2>\n\n\n\n