Portugal og Spania var de f\u00f8rste europeiske rikene som fikk stor makt i Afrika, Asia og Amerika. Hvorfor var det nettopp disse to som var f\u00f8rst? Og hvordan skulle de unng\u00e5 \u00e5 kjempe seg i mellom og samtidig holde sj\u00f8folk og handelsfolk fra andre europeiske riker borte?<\/p>\n\n\n\n
Ut i fra verdenskartet, ser man at Portugal og Spania var de europeiske kongerikene som l\u00e5 mest h\u00f8velig til, b\u00e5de for seiling til Asia og til Afrika. Sj\u00f8folk i de to landene hadde erfaring b\u00e5de med Atlanterhavet og Middelhavet. Skipsteknologien hadde utviklet seg i Middelhavet i senmiddelalderen. Kompasset hadde kommet til Europa fra Kina allerede p\u00e5 1100-tallet. Dessuten l\u00e6rte europeiske sj\u00f8folk seg \u00e5 beregne hvor langt s\u00f8r og nord de var, ved \u00e5 m\u00e5le solh\u00f8yden eller stjerneh\u00f8yden over horisonten. Fra Kina kom ogs\u00e5 teknikken med ror i akterstavnen, som gjorde det lettere \u00e5 man\u00f8vrere, og det arabiske latinseilet ble kombinert med bruk av r\u00e5seil p\u00e5 en slik m\u00e5te at det var mulig \u00e5 krysse mot vindretningen. Denne nyvinningen var helt avgj\u00f8rende n\u00e5r en skulle seile over de store havstrekningene.<\/p>\n\n\n\n
Etter at de mongolske rikene i Persia, Sentral-Asia og Kina ble \u00f8delagt p\u00e5 slutten av 1300-tallet, var det blitt vanskeligere for handelsmenn \u00e5 ta seg fram langs karavaneveiene fra Midt\u00f8sten og til Kina og India. I Europa \u00f8kte ettersp\u00f8rselen etter varer fra Asia, men tilbudet av slike varer ble d\u00e5rligere enn f\u00f8r, og prisene ble skyh\u00f8ye. Denne utviklingen satte fart i letingen etter nye handelsveier.<\/p>\n\n\n\n
Det osmanske riket hadde tidlig p\u00e5 1500-tallet kontrollen over hele Midt\u00f8sten, ogs\u00e5 over de handelsrutene som hadde g\u00e5tt fra Konstantinopel og over Svartehavet og til Asia den veien. Varene som kj\u00f8pmenn fra de norditalienske byene fikk tak i, m\u00e5tte kj\u00f8pes p\u00e5 markedene i Midt\u00f8sten eller Istanbul, og prisene gikk kraftig opp. Dermed kunne det v\u00e6re l\u00f8nnsomt \u00e5 legge ut p\u00e5 lange sj\u00f8reiser for \u00e5 kj\u00f8pe opp varene i India. Vasco Da Gama fikk ikke med seg annet enn en liten skipslast med krydder tilbake etter sin f\u00f8rste reise til India. Likevel var fortjenesten enorm, selv etter han hadde trukket fra utgiftene til skip og mannskap.<\/p>\n\n\n\n
I Europa var det en sterk oppfatning av at de kristne var truet av muslimsk framgang. Det osmanske riket erobret stadig nye omr\u00e5der p\u00e5 Balkan, og erobringene ble oppfattet som tegn p\u00e5 at alle kristne var i fare. Dessuten \u00f8kte interessen for kristne i andre deler av verden – det fantes blant annet sagnaktige fortellinger om kristne kongeriker i Afrika og Asia. Da Vasco da Gama kom til India f\u00f8rste gang, og fikk sp\u00f8rsm\u00e5l om hva han ville der, skal han ha svart at han ville ha krydder og kristne.<\/p>\n\n\n\n
Oppl\u00f8sningen av de mongolske rikene gjorde ikke bare handelen vanskeligere. Det ble ogs\u00e5 vanskeligere k\u00e5r for de kristne i Asia. De mongolske herskerne hadde gitt kristne misjon\u00e6rer lov til \u00e5 reise helt til Kina, men p\u00e5 slutten av 1400-tallet var det helt umulig for kristne \u00e5 drive misjon noe sted i Asia. N\u00e5 var det heller islam som var p\u00e5 fremmarsj. Bare i ett omr\u00e5de hadde de kristne framgang i forhold til muslimene. Det var i Spania. Det arabiske konged\u00f8mmet Granada i S\u00f8r-Spania var under sterkt press, og i 1492 falt det for de kristne. Konged\u00f8mmet Granada falt bare noen m\u00e5neder f\u00f8r Columbus dro over Atlanterhavet og gjenoppdaget Amerika, 500 \u00e5r etter Leiv Eiriksson. Ogs\u00e5 han var opptatt av \u00e5 spre kristendommen, og han hadde med seg prester som fors\u00f8kte \u00e5 kristne folket p\u00e5 \u00f8yene de kom til. Etter hvert som europeerne slo seg ned b\u00e5de i Amerika og i andre deler av verden, ble kristning og misjonering viktig. Ikke minst ble det viktig fordi det rettferdiggjorde at europeerne skulle herske over folk i andre verdensdeler.<\/p>\n\n\n\n
Da konged\u00f8mmet Granada falt i 1492, var det slutten p\u00e5 en kamp mellom spanske og arabiske herskere som hadde p\u00e5g\u00e5tt i hundrevis av \u00e5r. P\u00e5 spansk side hadde det v\u00e6rt en lang krigertradisjon \u00e5 sl\u00e5ss mot araberne. Det fantes en stor gruppe av menn som ofte var av god familie, men som ikke kunne vente \u00e5 arve verken penger eller eiendom. De s\u00f8kte derfor sin lykke i krigen. I krig var det alltid mulig \u00e5 f\u00e5 del i krigsbytte eller \u00e5 gj\u00f8re karriere som offiser og f\u00e5 stor l\u00f8nn av kongen dersom en hadde seier p\u00e5 slagmarken. Da tilbakeerobringen (reconquista) av hele Spania var fullf\u00f8rt, begynte straks erobringen av Amerika.<\/p>\n\n\n\n
Med kjennskap til nye seilingsruter og nye landomr\u00e5der kunne eiendomsl\u00f8se krigere og eventyrere fra Europa skaffe seg rikdom i andre deler av verden. Europeerne hadde en krigerkultur som gjorde dem til sv\u00e6rt dyktige erobrere. Dessuten hadde de utviklet og tatt i bruk kruttv\u00e5pen. S\u00e6rlig effektivt var det \u00e5 bruke kanoner om bord p\u00e5 skip n\u00e5r de kom til havnebyer som ville stenge dem ute.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Portugal og Spania var de f\u00f8rste europeiske rikene som fikk stor makt i Afrika, Asia og Amerika. Hvorfor var det nettopp disse to som var f\u00f8rst? Og hvordan skulle de unng\u00e5 \u00e5 kjempe seg i mellom og samtidig holde sj\u00f8folk og handelsfolk fra andre europeiske riker borte? Ut i fra…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-2349","historie","type-historie","status-publish","hentry"],"acf":{"relaterte_artikler":null},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2349","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2349"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2349"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2349"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2349"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}