Romerriket var styrt med et godt utbygd byr\u00e5krati med sentrum i Roma og med lokale representanter ute i provinsene. Det store imperiet var bundet sammen av et nettverk av sj\u00f8- og landeveier. Dette nettverket kan vi kalle infrastrukturen i riket. Knutepunktene i infrastrukturen var byene. Der satt de lokale representantene for sentralstyringen i Roma, som skatteoppkrevere, dommere og h\u00f8yere milit\u00e6re. En slik infrastruktur var helt avgj\u00f8rende for at det var mulig \u00e5 styre riket fra Roma. Og det var denne styringsformen som ble f\u00f8rt videre i det \u00f8stromerske riket, med Konstantinopel som hovedstad.<\/p>\n\n\n\n
I vest var ikke en slik styringsform mulig etter at det vestromerske riket gikk i oppl\u00f8sning. Da den romerske statsmakt br\u00f8t sammen etter \u00e5r 400 etterlot den seg et maktpolitisk vakuum. Dels manglet det en ut\u00f8vende makt til \u00e5 ivareta den indre orden, og dels manglet det en milit\u00e6rmakt til \u00e5 ta seg av forsvaret mot ytre fiender. Denne tilstanden skapte et urolig og utrygt samfunn for den jevne befolkning. I denne situasjonen s\u00f8kte man beskyttelse hos den lokale makthaver: krigsherrer, r\u00f8verh\u00f8vdinger, etterlatte h\u00e6ravdelinger og andre som kunne gj\u00f8re seg gjeldende i Vest-Europa i den tidlige middelalder.<\/p>\n\n\n\n
I tiden etter Romerrikets fall endret folkevandringene den europeiske strukturen. Skatteinnkreving, infrastruktur, pengesystem og rettsystem br\u00f8t sammen. Folkevandringstidens endring av maktstrukturer i de vestlige delene av Europa f\u00f8rte til at en profesjonell h\u00e6r ikke lenger var mulig \u00e5 oppdrive. De nye kongene hadde mindre h\u00e6rer, og de havnet i konstant konflikt med nabokonged\u00f8mmene. De nye rikene som oppstod etter Vestrommerrikets fall pr\u00f8vde \u00e5 opprettholde den lukrative handelen og skattesystemet, men det kollapset som f\u00f8lge av konstant krigf\u00f8ring mellom rivaliserende konged\u00f8mmer og befolkningsnedgang.<\/p>\n\n\n\n
Etter hvert som de romerske byr\u00e5kratiske strukturene ble svakere, ble personlige b\u00e5nd mellom de nye milit\u00e6re germanske elitene mer og mer viktige. Med reduserte inntekter fra skatt og handel, m\u00e5tte monarkene n\u00e5r de trengte krigshjelp i stedet fordele det de hadde mest av, landomr\u00e5der. Men jo mer land som ble fordelt, jo mer desentralisert ble monarkenes makt. Den samme prosessen rammet de store lensherrene, som ogs\u00e5 forpaktet bort mer og mer land.<\/p>\n\n\n\n
Den germanske erobringen av det vestromerske riket splittet det opp i mange mindre konged\u00f8mmer. Fram til Karl den store ble kronet som keiser i \u00e5r 800, hadde hans styring v\u00e6rt preget av konstant erobringskrig. Men fra n\u00e5 av startet en lang fredsperiode.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r erobringskrigen stoppet opp, hadde ikke keiseren lenger krigsbytte \u00e5 tilby krigerne sine, og dermed stod han i fare for \u00e5 miste sine trofaste menn. Uten dem ville keiseren raskt miste kontrollen med det store riket han hadde bygget opp. L\u00f8sningen var at han i stedet for krigsbytte fordelte store landomr\u00e5der som han hadde erobret. Slike landomr\u00e5der skulle hans fremste krigere ha retten til \u00e5 styre p\u00e5 vegne av keiseren, mot at de var trofaste mot ham. De fikk ikke landomr\u00e5dene som eiendom, men de fikk r\u00e5deretten, det vil si at de fikk myndighet over alle som bodde der, og de fikk rett til \u00e5 kreve inn skatter og andre avgifter.<\/p>\n\n\n\n
Denne styringsformen har historikerne kalt f\u00f8ydal. Ordet er en avledning av det middelalderlatinske ordet feudum, som egentlig er et germansk ord som vi blant annet finner i det norske fe, som i middelalderen kunne bety buskap, gods, eiendom eller penger. Feudum ble etter hvert navnet p\u00e5 det vi i dag vil kalle et len. Dette ordet kommer fra tysk, lehnen, som betyr \u00e5 l\u00e5ne eller leie. Et len var alts\u00e5 ikke noe en hadde som full eiendom, men noe en hadde r\u00e5derett over. De som mottok len, ble kalt vasaller. Vasall skulle oppfattes som en \u00e6restittel og brukes av det \u00f8vre sjiktet i samfunnet. Men egentlig kan vi spore det tilbake til et keltisk ord, gwas, som betyr en tjener, p\u00e5 lating vassus eller vasallus.<\/p>\n\n\n\n
B\u00e5de herre og vasall hadde rettigheter og plikter overfor hverandre. Herren skulle gi vasallen beskyttelse og underhold. Vasallen skulle yte tjeneste og troskap. Vasallene utgjorde et krigeraristokrati, ryggraden i en milit\u00e6r organisasjon. Men de var ogs\u00e5 lojale administratorer innenfor sine len. Vasaller og len fantes i Frankerriket lenge f\u00f8r Karl den store sin tid, men det var f\u00f8rst i hans styringstid at f\u00f8ydalismen ble brukt til styring av et stort rike.<\/p>\n\n\n\n
De rytterstyrkene som utgjorde kjernen i Karl den stores milit\u00e6rmakt, bestod av keiserens vasaller. De ble kalt kronvasaller, fordi de var vasaller direkte under keiserkronen. Sammen med kronvasallene dr\u00f8ftet keiseren viktige saker, og det som ble bestemt, ble senere proklamert under store h\u00e6rsamlinger. Deretter var det opp til deltakerne p\u00e5 samlingene \u00e5 iverksette p\u00e5budene fra keiseren innenfor det omr\u00e5det de hadde i len.<\/p>\n\n\n\n
For at f\u00f8ydalismen skulle fungere godt, m\u00e5tte det finnes en sterk hersker med personlige egenskaper som styrket troskapsb\u00e5ndet til vasallene. Forutsetningen var at lojaliteten var bygd opp p\u00e5 en m\u00e5te som vi kan kalle den f\u00f8ydale pyramiden. \u00d8verst satt keiseren, under ham var de s\u00e5kalte kronvasallene, og under disse stod deres vasaller, som igjen hadde sine vasaller under seg. Teoretisk kunne den f\u00f8ydale lojaliteten p\u00e5 den m\u00e5ten bygges ut til \u00e5 omfatte alle innbyggere i et kongerike eller keiserd\u00f8mme.<\/p>\n\n\n\n
Det har alltid v\u00e6rt vanskelig for historikerne \u00e5 forklare hva f\u00f8ydalisme egentlig var. Det henger sammen med et kjerneproblem i all historisk forskning, man har en tendens til \u00e5 se datidens situasjoner med n\u00e5tidens briller.<\/p>\n\n\n\n
F\u00f8ydalismen illustrerer dette problemet p\u00e5 en god m\u00e5te. For oss lyder det forst\u00e5elig at vasallene var villige til \u00e5 hjelpe keiseren med r\u00e5d og krigstjeneste mot at de fikk len som betaling. De to andre begrepene, troskap og beskyttelse, lyder mer som vakre fraser. Men slik var det ikke for f\u00f8ydalherren og vasallen. For dem var det troskap og beskyttelse som var det viktige. Len, milit\u00e6rtjeneste og r\u00e5dgivning var med p\u00e5 \u00e5 understreke pliktene til troskap og beskyttelse.<\/p>\n\n\n\n
Hvorfor var det slik at f\u00f8ydalherren og vasallen satte troskap og beskyttelse over tjeneste og len? Det henger sammen med at de levde i et samfunn som hadde en helt annen karakter enn v\u00e5rt. Det fantes ikke en stat eller en offentlig sektor som tok seg av enkeltindividenes interesser. Det fantes nok lover som skilte mellom rett og urett, men det var ingen politimakt eller p\u00e5talemyndighet som forfulgte den som hadde brutt loven. Hvis noen gjorde urett mot deg, var det din oppgave \u00e5 kreve din rett. Hver enkelt m\u00e5tte selv g\u00e5 inn for \u00e5 skaffe seg et nettverk av venner og allierte, slik at en ikke stod alene og var ute av stand til \u00e5 forsvare sin rett. Det var det som gjorde troskap og beskyttelse viktigere enn tjeneste og len.<\/p>\n\n\n\n
Kilde: <\/p>\n\n\n\n
Ersland og Meyer, verden og norge f\u00f8r 1850<\/p>\n\n\n\n