Den franske revolusjon fant sted mellom 1789 og 1799, og var en periode med store politiske og sosiale omveltninger. Den hadde en enorm innvirkning p\u00e5 ikke bare Frankrike, men ogs\u00e5 resten av verden, og den inspirerte en rekke andre revolusjoner og endringer i hvordan regjeringer og samfunn ble organisert.<\/p>\n\n\n\n
En av hoved\u00e5rsakene til revolusjonen var \u00f8konomisk krise og ulikhet, Frankrike hadde en enorm statsgjeld og store \u00f8konomiske problemer, delvis p\u00e5 grunn av deltakelsen i den amerikanske uavhengighetskrigen. Samtidig var det ogs\u00e5 stor sosial og \u00f8konomisk ulikhet, hvor adelen og geistligheten hadde store privilegier, mens tredjestanden, vanlige folk b\u00e6rte en tung skattebyrde.<\/p>\n\n\n\n
Innkallingen av Stenderforsamlingen f\u00f8rte til konflikt, og representanter for tredjestanden sammen med allierte fra de andre stendene dannet den Nasjonale Konstituerende Forsamling. De m\u00f8ttes p\u00e5 en tennisbane, og avla en ed om \u00e5 ikke skilles f\u00f8r de hadde gitt Frankrike en ny grunnlov, kalt Tennisbaneeden.<\/p>\n\n\n\n
Den 14. juli 1789 stormet en folkemengde og milit\u00e6re enheter fengselet Bastille i Paris. Dette regnes ofte som starten p\u00e5 den franske revolusjonen, og er et symbol p\u00e5 oppr\u00f8ret mot det autokratiske monarkiet. Monarkiet ble senere avskaffet og i 1792 ble Frankrike erkl\u00e6rt som en republikk.<\/p>\n\n\n\n
Senere, i 1793 ble den avsatte kongen, Louis XVI stilt for retten og d\u00f8mt for forr\u00e6deri, og ble henrettet ved giljotin i januar 1793. Samme \u00e5r startet det ber\u00f8mte Skrekkveldet under Maximilien Robespierre, en advokat som ledet det revolusjon\u00e6re styret. Tusenvis av antatte motstandere av revolusjonen ble henrettet.<\/p>\n\n\n\n
I kj\u00f8lvannet av revolusjonens kaos og usikkerhet, steg Napoleon Bonaparte til makten og etablerte seg f\u00f8rst som Frankrikes konsul, og senere som keiser, noe som effektivt satte en stopper for revolusjonsperioden.<\/p>\n\n\n\n
Frankrike var den mest folkerike staten i Europa i perioden 1500-1750. De aller fleste bodde p\u00e5 landsbygden, og var knyttet til jordbruket. De f\u00e6rreste flyttet noen gang fra hjemtraktene sine, slik det ogs\u00e5 var i resten av Europa. Den viktigste \u00e5rsaken til at folk flyttet, var hungersn\u00f8d. I et samfunn der de fleste var avhengige av jordbruket, ble situasjonen alvorlig s\u00e5 snart det kom u\u00e5r. P\u00e5 landsbygden og i byene fantes det en tallrik gruppe av omstreifere og tiggere, folk som i de fleste tilfeller var drevet bort fra en tryggere tilv\u00e6relse, ofte p\u00e5 grunn av u\u00e5r og hungersn\u00f8d. Det kunne mye snarere skje at en m\u00e5tte g\u00e5 fra gode til d\u00e5rlige k\u00e5r enn motsatt vei.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 det \u00f8konomiske omr\u00e5det var Frankrike tilbakeliggende. Italia, England og ikke minst Nederlandene hadde utviklet et handelsliv med vareb\u00f8rser og sentralbanker. I Frankrike var penger lite brukt som byttemiddel, og banker fantes knapt. De tallrike geistlige, alle som tilh\u00f8rte adelen, embetsmennene og byborgerskapet, hentet det meste av inntektene sine direkte eller indirekte fra jordbruket, i form av jordleie, gamle f\u00f8ydale avgifter, og tiende.<\/p>\n\n\n\n
Borgerne holdt til i byene og drev handel eller h\u00e5ndverk. Mange kj\u00f8pmenn hadde formuer like store som de rikeste av adelen. Men de fleste i byene var tjenestefolk eller arbeidere. Dessuten var det mange tiggere og andre lutfattige i byene. Rundt 1750 h\u00f8rte om lag 300 000 eller 1.5% av de 20 millionene franskmenn med til adelen. Hoffadelen var den adelen som oppholdt seg ved kongens hoff. Hoffadelen fikk inntekter gjennom pensjoner eller embeter som kongen gav, men hadde ikke andre plikter enn \u00e5 bo ved hoffet og delta i det sosiale livet der. Hoffadelen var derfor sv\u00e6rt kostbar for den franske staten – i 1770-\u00e5rene kan s\u00e5 mye som en fjerdedel av statsinntektene ha g\u00e5tt med til \u00e5 underholde hoffadelen.<\/p>\n\n\n\n
Adelen mente det var en forn\u00e6rmelse \u00e5 kreve skattebetaling av en adelsmann. \u00c5 slippe \u00e5 betale skatt s\u00e5 de p\u00e5 som et bevis p\u00e5 at de tilh\u00f8rte den privilegerte eliten i samfunnet. Men n\u00e5r de rikeste i samfunnet ikke m\u00e5tte betale skatt, ble staten avhengig av \u00e5 innkreve desto mer skatt fra folk flest.<\/p>\n\n\n\n
Det var et stort problem for kongens skatteinnkreving at Frankrike bestod av provinser som hadde egne lover og regler for skatter og avgifter. Og n\u00e5r det stort sett var adelen som hadde makten i provinsene, ble det vanskelig for kongen \u00e5 p\u00e5by felles tiltak for hele staten. Ludvig 15. maktet ikke \u00e5 sette i verk tiltak for \u00e5 reformere samfunnet slik at det ble lettere \u00e5 styre. Da han d\u00f8de i 1774, hadde han styrt i 59 \u00e5r, og en ny, ung konge overtok, Ludvig 16. <\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 midten av 1780-tallet hadde den franske staten stor gjeld. S\u00e6rlig kostbart hadde det v\u00e6rt \u00e5 st\u00f8tte oppr\u00f8rerne i USA mot britene. I 1786 rapporterte finansministeren at Frankrike var konkurs, det var bare nye skatter som kunne berge staten. I flere \u00e5r hadde det ogs\u00e5 v\u00e6rt d\u00e5rlige avlinger for b\u00f8ndene, og i 1788 kom et forferdelig u\u00e5r. Vinteren og v\u00e5ren 1789 \u00f8kte matvareprisene kraftig, s\u00e6rlig i byene, og folk i vanlig arbeid hadde ikke r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe den maten de trengte. De arbeidsl\u00f8se sultet, og arbeidsl\u00f8sheten kom opp mot 50% i byene.<\/p>\n\n\n\n
Adelen krevde at nye skatter til staten bare kunne godkjennes dersom kongen innkalte en stenderforsamling, det vil si at utvalgte representanter for de geistlige, adelen, borgerne og b\u00f8ndene skulle m\u00f8tes til r\u00e5dslagning med kongen. En slik forsamling hadde ikke v\u00e6rt innkalt siden 1614. De fleste i adelen satset p\u00e5 at kongen ikke innkalte stenderforsamlingen. For hvis kongen m\u00e5tte h\u00f8re p\u00e5 r\u00e5d, ville det bety at han innr\u00f8mte at han ikke var eneveldig.<\/p>\n\n\n\n
Til slutt s\u00e5 ikke kongen annen utvei enn \u00e5 innkalle stenderforsamlingen. Hver av de tre stendene – de geistlige, de adelige og tredjestanden – skulle velge sine representanter. Til tredjestanden skulle alle menn som var over 25 \u00e5r, og som stod i skattelistene, b\u00e5de i byene og p\u00e5 landsbygda, ha stemmerett. Dermed fikk millioner av franske menn stemmerett. Kongen bestemte ogs\u00e5 at det skulle v\u00e6re like mange representanter for tredjestanden som for de to andre stendene til sammen.<\/p>\n\n\n\n
Stenderforsamlingen m\u00f8tte i Paris 5. mai 1789. Valget av representanter hadde foreg\u00e5tt i over 40 000 valgkretser. Det ble ogs\u00e5 skrevet tusenvis av klagebrev som representantene skulle ha med seg til Paris og legge fram for kongen. I disse brevene kommer det fram hvilke viktige krav folk flest hadde til kongen og staten. B\u00f8ndene ville ha bort alle de avgiftene de m\u00e5tte betale til godseierne, ofte s\u00e5 mye som en tredjedel av avlingen, og de ville ha bort tiendeplikten til kirken. Det var ogs\u00e5 et viktig krav at alle franskmenn skulle ha like rettigheter, at kongen m\u00e5tte f\u00e5 mindre makt, og at alle skatter skulle lovfestes.<\/p>\n\n\n\n
Tredjestanden ville at alle saker som stenderforsamlingen dr\u00f8ftet, skulle avgj\u00f8res ved allmenn avstemning i plenum, for da ville alle stemmer telle likt. F\u00f8rste- og andrestanden ville stemme hver for seg. Det godtok ikke tredjestanden, og sammen med en del sympatis\u00f8rer fra f\u00f8rste- og andrestanden gikk de ut av stenderforsamlingen og holdt et eget m\u00f8te i en tennishall. Her erkl\u00e6rte de at de var en fransk nasjonalforsamling, og at de ikke ville g\u00e5 fra hverandre f\u00f8r det hadde skrevet en ny grunnlov for Frankrike. Kongen ville tvinge tredjestanden tilbake, men den gav ikke etter, og 27. Juni m\u00f8ttes alle representantene for de tre stendene p\u00e5 nytt, men n\u00e5 som en nasjonalforsamling.<\/p>\n\n\n\n
Mens representantene i stenderforsamlingen dr\u00f8ftet avstemningsreglene, hadde det brutt ut oppr\u00f8r b\u00e5de i de franske byene og p\u00e5 landsbygden. Store menneskeskarer var fortvilt over at de manglet mat. Vanlig ro og orden fantes ikke lenger. Mange fryktet at kongen ville bruke soldatene for \u00e5 sl\u00e5 ned oppr\u00f8rerne, men det var heller slik at mange soldater selv gikk til oppr\u00f8r. Kaoset f\u00f8rte til at folk stormet b\u00e5de mat og v\u00e5penlagre. 14. juli ble den gamle middelalderborgen Bastillen i Paris stormet. Denne hendelsen har siden blitt regnet som den som satte i gang den franske revolusjonen, og 14. juli er regnet som den franske nasjonaldagen.<\/p>\n\n\n\n
Nasjonalforsamlingen opphevet alle de gamle privilegiene til adelen. F\u00f8ydalismen er avskaffet, var slagordet. Det gamle styret, som bygde p\u00e5 at det var store ulikheter mellom folk p\u00e5 alle livsomr\u00e5der, skulle bort. Det nye styret skulle bygge p\u00e5 at alle var like. Slagordet var “frihet, likhet og brorskap”. Slike synsm\u00e5ter var virkelig revolusjonerende for sin tid, men de gjaldt kun for menn.<\/p>\n\n\n\n
Det er viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at mye av det som skjedde under revolusjonen, hadde bakgrunn i at det var stor n\u00f8d og sult i Frankrike p\u00e5 denne tiden. Kvinnene protesterte mot matmangelen og de h\u00f8ye br\u00f8dprisene. Det var kvinner som tvang kong Louis 16. ut av slottet i Versailles og til \u00e5 flytte til Paris. Kongen ble n\u00f8dt til \u00e5 g\u00e5 med p\u00e5 at nasjonalforsamlingen hadde opphevet de gamle f\u00f8ydalrettighetene. Men enda det var mange kvinner som protesterte mot matmangel og holdt taler om frihet og reformer, var det en revolusjon der det var mannens rettigheter som ble sikret.<\/p>\n\n\n\n
Revolusjonen ble utl\u00f8st av et masseoppr\u00f8r der et stort flertall i folket ikke lenger ville finne seg i at en adel og et presteskap hadde makten. Men det var ikke b\u00f8nder og arbeidere som tok makten i 1789. Selv om tredjestanden hadde 578 av de totalt 1165 representantene i nasjonalforsamlingen, var det ikke en eneste bonde eller arbeider blant representantene. Halvparten av representantene for tredjestanden var advokater, resten var forretningsfolk og andre borgere med formue. Revolusjonen i 1789 var en revolusjon der det var borgerne i byene, og f\u00f8rst og fremst Paris, som tok makten. B\u00f8ndene oppn\u00e5dde likevel mye fordi de ble frie fra flere avgifter og plikter til godseierne og til kirken. Arbeiderne i byene derimot, fikk ikke mer arbeid, og de fikk heller ikke innfridd kravet om lavere matvarepriser.<\/p>\n\n\n\n
Nasjonalforsamlingen gjennomf\u00f8rte en fullstendig omorganisering av det franske samfunnet. De gamle provinsene ble avskaffet, og det ble innf\u00f8rt felles lover for hele landet. Kirkens eiendommer ble konfiskert og solgt videre for at den store statsgjelden skulle kunne slettes. Prestene skulle n\u00e5 f\u00e5 l\u00f8nn fra staten, og ble dermed statstjenestemenn. Klostrene ble oppl\u00f8st. Alle disse tiltakene skapte varige endringer i det franske samfunnet. Reformene f\u00f8rte til at nasjonalforsamlingen fikk mange bitre fiender i adelen og i kirken.<\/p>\n\n\n\n
Sv\u00e6rt mange adelige flyktet til utlandet og arbeidet aktivt for \u00e5 f\u00e5 utenlandske konger og fyrster til \u00e5 g\u00e5 til krig mot det revolusjon\u00e6re Frankrike f\u00f8r revolusjonen spredte seg til andre riker. 20. juni 1791 pr\u00f8vde ogs\u00e5 kongen \u00e5 flykte, men han ble stoppet like f\u00f8r han n\u00e5dde grensen og ble f\u00f8rt tilbake til Paris. Han unnskyldte seg med at han hadde blitt kidnappet.<\/p>\n\n\n\n
I august samme \u00e5r dannet \u00d8sterrike og Preussen et forbund mot Frankrike. De ville stoppe “den franske pesten”, som makthaverne i disse landene kalte revolusjonen. M\u00e5let deres var at den franske kongen skulle f\u00e5 makten tilbake. Det var likevel Frankrike som gikk til krig, v\u00e5ren 1792. Krigen gikk d\u00e5rlig, og det stod utenlandske tropper langt inne p\u00e5 fransk jord. Etter hvert begynte mange \u00e5 gi kongen skylden. Kongen ble fremdeles regnet som leder for de v\u00e6pnede styrkene, men mange hadde mistanke om at han helst s\u00e5 at Frankrike tapte krigen, slik at han kunne f\u00e5 hjelp av slektningene sine i de andre kongehusene til \u00e5 f\u00e5 makten tilbake. Slike mistanker til kongen f\u00f8rte til at kravet om republikk ble sterkere enn f\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n
De problemene det hastet aller mest med, \u00e5 skaffe mat til de mange sultne og arbeidsl\u00f8se, maktet ikke nasjonalforsamlingen \u00e5 gj\u00f8re stort med. Store grupper som hadde v\u00e6rt med i oppr\u00f8ret, var fremdeles like misforn\u00f8yde. Nasjonalforsamlingen hadde til og med forbudt arbeiderne \u00e5 organisere seg, og 15 arbeidere ble drept da de deltok i en demonstrasjon mot kongen.<\/p>\n\n\n\n
Myndighetene i Frankrike var n\u00e5 presset b\u00e5de fra utenlandske milit\u00e6re styrker og store skarer av misforn\u00f8yde arbeidere som verken fikk nok mat eller lov til \u00e5 delta i det politiske arbeidet. Urolighetene \u00f8kte utover v\u00e5ren og sommeren 1792.<\/p>\n\n\n\n
Om h\u00f8sten ble det holdt valg p\u00e5 ny nasjonalforsamling. Alle menn fikk stemmerett. Likevel ble det bare valgt to arbeidere og ingen b\u00f8nder til en forsamling p\u00e5 750 representanter. Den nye nasjonalforsamlingen organiserte h\u00e6ren p\u00e5 nytt. Det ble vedtatt at alle menn hadde plikt til \u00e5 gj\u00f8re milit\u00e6rtjeneste, fordi nasjonalforsamlingen hevdet at det var noe alle menn skyldte sitt fedreland.<\/p>\n\n\n\n
Tanken om allmenn verneplikt vokste fram under den franske revolusjonen, og har senere st\u00e5tt sterkt i den vestlige verden. Ideen om allmenn verneplikt br\u00f8t fullstendig med den gamle tanken om at krig var en oppgave som adelen skulle ta seg av. Som en understrekning av at adelen ikke lenger hadde f\u00f8rsteretten i krig, ble den nye h\u00e6ren organisert slik at offiserer skulle utnevnes etter hvor dyktige de var. Dermed kunne i prinsippet alle soldater bli forfremmet til h\u00f8ye milit\u00e6re embeter.<\/p>\n\n\n\n
Krigen gikk ogs\u00e5 bedre fra h\u00f8sten 1792. Snart var alle utenlandske tropper drevet ut av Frankrike, og franske soldater okkuperte etter hvert b\u00e5de Nederlandene og tysk omr\u00e5de. Kongen ble tiltalt for svik mot staten. Det ble f\u00f8rt bevis for at han hadde brevvekslet med fienden, og han ble d\u00f8mt til d\u00f8den av nasjonalforsamlingen, der 361 representanter stemte for d\u00f8dsstraff, og 360 stemte mot. 21. januar 1793 ble Ludvig 16. halshogd. Ti m\u00e5neder senere ble ogs\u00e5 dronningen, Marie Antoinette, halshogd.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 den ene siden stod Frankrike samlet i kampen for \u00e5 forsvare den franske revolusjonen mot utenlandske konger og fyrster som ville gjeninnf\u00f8re den eneveldige kongemakten. P\u00e5 den andre siden \u00f8kte maktkampen mellom den moderate og den radikale delen av nasjonalforsamlingen. <\/p>\n\n\n\n
Nasjonalforsamlingen var sentrum for kampen om den politiske makten. Lederen for den radikale gruppen var en advokat, Robespierre, som hadde stor st\u00f8tte fra arbeiderne i Paris. De radikale stemplet alle sine motstandere som fiender av revolusjonen, og slike fiender ble ofte straffet med d\u00f8den. Fra h\u00f8sten 1793 til sommeren 1794 ble kanskje s\u00e5 mange som 40 000 personer henrettet. Forf\u00f8lgelsene var ofte vilk\u00e5rlige, basert p\u00e5 rykter eller rett og slett p\u00e5 falske anklager fra folk som ville bli kvitt sine motstandere. Av alle som ble henrettet, var faktisk 70 % vanlige folk som ikke var politisk aktive. <\/p>\n\n\n\n
Forf\u00f8lgelsen av politiske motstandere foregikk ogs\u00e5 i nasjonalforsamlingen. Representanter som kom i mindretall, risikerte \u00e5 bli kalt kontrarevolusjon\u00e6re, det vil si motstandere av revolusjonen, og da var veien kort til halshoggingsmaskinen giljotinen, en ny oppfinnelse som stod sentralt plassert i Paris. Halshogging var et daglig syn og popul\u00e6r underholdning for tusenvis av mennesker som ropte spott og h\u00e5n mot de d\u00f8dsd\u00f8mte. Til slutt fikk ogs\u00e5 Robespierre flertallet mot seg i nasjonalforsamlingen. Dagen etter ble han henrettet.<\/p>\n\n\n\n
Da Robespierre var henrettet, kom reaksjonen mot alle de radikale, ogs\u00e5 mot de radikale stemmerettsreglene som hadde gitt stemmerett til alle menn. I 1795 ble det vedtatt en ny grunnlov som gav stemmerett til bare 20 000. Til \u00e5 styre staten ble det utpekt fem menn til det som ble kalt direktoriet. Under direktoriet hadde Frankrike stor framgang i krigen mot andre europeiske stater. Franske styrker erobret hele Nederlandene, det meste av Italia og alle tyske omr\u00e5der vest for Rhinen. Erobringene var et resultat av den nye franske h\u00e6ren. P\u00e5 den ene siden var plikten til \u00e5 tjene fedrelandet med sitt eget liv en ny tanke, p\u00e5 den andre siden var denne plikten en videref\u00f8ring av det milit\u00e6res sentrale rolle i Frankrike ogs\u00e5 f\u00f8r revolusjonen.<\/p>\n\n\n\n
Revolusjonen hadde begynt med kravene om frihet, likhet og brorskap, men 7-8 \u00e5r senere var det milit\u00e6re blitt s\u00e5 viktig at Frankrike etter hvert liknet mer p\u00e5 den pr\u00f8yssiske milit\u00e6rstaten. Her ligger en viktig del av forklaringen p\u00e5 hvorfor den nye, sterke lederen i Frankrike ikke var en dyktig advokat, slik mange av de f\u00f8rste revolusjon\u00e6re hadde v\u00e6rt, men den mest suksessrike av alle generalene i h\u00e6ren, Napoleon Bonaparte.<\/p>\n\n\n\n
Napoleon kom fra Korsike, fra en ikke s\u00e6rlig velst\u00e5ende familie. Han hadde utdannet seg til offiser og kom seg fram fordi dyktighet og ikke f\u00f8dsel skulle v\u00e6re grunnlaget for forfremmelser. Napoleon hadde v\u00e6rt lederen for det felttoget som hadde erobret Italia, men han hadde ogs\u00e5 sl\u00e5tt ned et oppr\u00f8r mot direktoriet i Paris. Som general hadde han enorm tillit fra soldatene. Ved et kupp i november 1799 tok Napoleon makten i Frankrike.<\/p>\n\n\n\n
For adelen i Frankrike hadde revolusjonen v\u00e6rt en katastrofe, de adelige mistet alle sine privilegier. Revolusjonen hadde v\u00e6rt en fordel for b\u00f8ndene, som slapp unna alle de f\u00f8ydale avgiftene. Arbeiderne i Paris og andre byer var en sterk kraft i den radikale fasen under Robespierre, men de fikk forverrede k\u00e5r under direktoriet.<\/p>\n\n\n\n
Ideene bak den franske revolusjonen var mange av de samme som hadde v\u00e6rt framme i den frigj\u00f8ringskrigen de nordamerikanske koloniene hadde f\u00f8rt omkring ti \u00e5r tidligere. Den amerikanske krigen var en frigj\u00f8ringskrig der kolonistene kjempet for \u00e5 frigj\u00f8re seg fra det britiske koloniherred\u00f8mmet og opprettet en egen stat, det som i dag er USA. Den franske revolusjonen ble derimot en borgerkrig der sosiale grupper og politiske partier kjempet mot hverandre i et blodig oppgj\u00f8r. Til og med kongen og dronningen mistet hodet.<\/p>\n\n\n\n
Den franske revolusjonen sendte sjokkb\u00f8lger utover Europa. For europeisk adel og europeiske kongehus var det revolusjon\u00e6re Frankrike et skrekkbilde p\u00e5 hva som ventet hvis det gamle samfunnet ble \u00f8delagt. For mange andre gav revolusjonen ideer og h\u00e5p om at stater kunne styres uten eneveldige konger og priviligert adel.<\/p>\n\n\n\n
Revolusjon i en av Europas mektigste stater f\u00f8rte ikke bare til ustabile forhold innenlands, men p\u00e5virket ogs\u00e5 forholdet mellom de europeiske statene. Et utenrikspolitisk resultat av revolusjonen var at Europa gikk inn i en langvarig krigsperiode. I denne perioden skiftet alliansene med andre stater ofte, men Storbritannia var Frankrikes hovedfiende gjennom hele perioden.<\/p>\n\n\n\n
Kilder:
Historie frem til 1850, side 380-385, Ersland, Meyer <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Den franske revolusjon fant sted mellom 1789 og 1799, og var en periode med store politiske og sosiale omveltninger. Den hadde en enorm innvirkning p\u00e5 ikke bare Frankrike, men ogs\u00e5 resten av verden, og den inspirerte en rekke andre revolusjoner og endringer i hvordan regjeringer og samfunn ble organisert. En…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[51],"class_list":["post-2341","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-historie-vgs"],"acf":{"relaterte_artikler":null},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2341","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2341"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2341"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2341"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2341"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}