Omr\u00e5det rundt Svartehavet har en rik historie. Store arkeologiske funn har endret oppfatningen om opprinnelsen til byene. Megafunn i Ukraina og Moldova, som er eldre enn de f\u00f8rste bystatene i Mesopotamia, blant annet Taljanky, Nebelivka og Maidanetske, er datert til omtrent 4000 \u00e5r f\u00f8r v\u00e5r tidsregning, og var st\u00f8rre i omkrets enn de f\u00f8rste byene i Mesopotamia.<\/p>\n\n\n\n
Til tross for deres enorme st\u00f8rrelse, har disse Ukrainske mega-landsbyene ofte blitt oversett i diskusjonen rundt opprinnelsen til bysamfunn. Det er ikke tilfeldig, siden funnene ble gjort i Sovjetunionen midt i den kalde krigen. Bosetningene hadde ingen tydelige spor etter et sentralt lederskap eller en lederkaste.<\/p>\n\n\n\n
Jorden i omr\u00e5det rundt funnene er meget fruktbar, s\u00e5kalt chernozem-jord, og dette jordsmonnet gjorde intensivt jordbruk i liten skala mulig, samtidig som man kunne holde husdyr og drive jakt og sanking. Bosetningene hadde en b\u00e6rekraftig og diversifisert \u00f8konomi, som inkluderte handel med naboomr\u00e5der for \u00e5 skaffe ressurser som salt, flint og kobber.<\/p>\n\n\n\n
Megafunnstedene om omr\u00e5dene rundt var bebodd fra omtrent 4100 til 3300 f\u00f8r v\u00e5r tidsregning, alts\u00e5 omtrent 800 \u00e5r. Dette er mye lengre enn de fleste etterf\u00f8lgende bysamfunn. Bostedene var trolig opprettet p\u00e5 grunn av den fruktbare jorden, og det gode klimaet i midten av den holocene epoken. De flate slettene nord for Svartehavet var legendarisk for sin fruktbarhet, og mange senere riker og imperier brukte denne regionen som matfat. De greske bystatene etablerte kolonier i omr\u00e5det og gjorde lokalbefolkningen om til slaver, korn fra denne regionen ble levert til storbyer slik som Athen, som vokste til en storby med 200 000 innbyggere.<\/p>\n\n\n\n
Spredningen av chernozem, eller det sorte fruktbare jordsmonnet mellom Karpatene og de uralske fjellene rundt 4500 \u00e5r f\u00f8r v\u00e5r tidsregning skapte ideelle forhold for en stor befolkning. Steinaldermennesker fra nedre Donau omr\u00e5det migrerte \u00f8stover over Karpatene og bosatte seg i dette omr\u00e5det. Til tross for bevegelser gjennom variert landskap, opprettholdt disse folkene en tett sammenvevd sosial identitet, som f\u00f8rte til etableringen av landsbyer med lignende kulturelle trekk.<\/p>\n\n\n\n
Denne folkegruppen som migrerte \u00f8stover kalles i dag Cucuteni-Tripolye-kulturen, og har sitt navn etter stedene hvor kulturen f\u00f8rst ble oppdaget og nevnt i skriftlige kilder. Denne kulturen er karakterisert av sm\u00e5 landsbyer med en unik type boliger, kvinnelige figurer og kulinariske praksiser. Cucuteni-Tripolye kulturen representerer et karakteristisk levem\u00e5te som utviklet i omr\u00e5det i den nyere steinalderen.<\/p>\n\n\n\n
Disse stedene var resultatet av sammenblandingen av et utvidet samfunn som allerede eksisterte gjennom en lang periode f\u00f8r de bygde st\u00f8rre landsbyer og etter hvert byer. De bestod opprinnelig av flere mindre bosteder, og etter hvert som de vokste, utviklet de seg til de megafunnstedene som arkeologene oppdaget p\u00e5 60 og 70-tallet.<\/p>\n\n\n\n
Taljanky var det st\u00f8rste funnstedet, og dekker et omr\u00e5de p\u00e5 omtrent 300 hektar, som betyr at det var st\u00f8rre i omfang enn den mer kjente oldtidsbyen Uruk i det s\u00f8rlige Mesopotamia. Ulikt Uruk og andre mer kjente oldtidsbyer, er det ingen tegn som tyder p\u00e5 at de ukrainske og moldovske megastedene hadde en sentral administrasjon eller et hierarki. Det eksisterte ingen store statlige bygg, festninger eller st\u00f8rre arkitektur. I mangelen p\u00e5 et akropolis eller et sentralt forum slik som Uruk sitt tempel Eanna, eller det store badekomplekset i Mohenjo-Daro ved Indusdalen, virker det som disse stedene fungerte uten sentralisert styring eller en h\u00f8yere autoritet som typisk forbindes med oldtidsbyer.<\/p>\n\n\n\n
I stedenfor en hall eller et tempel brukt av eliten, er senteret av megalandsbyene tomme, som kan ha blitt brukt som en sentral m\u00f8teplass, eller et sted hvor kuer og andre husdyr kunne g\u00e5 p\u00e5 beite.<\/p>\n\n\n\n
Det er tydelige tegn p\u00e5 at lokalbefolkningen inns\u00e5 betydningen av \u00e5 ta vare p\u00e5 omgivelsene sine, for at de kunne st\u00f8tte et b\u00e6rekraftig levevis med en diversifisert \u00f8konomi. De blandet et typisk jeger-sanker liv med husdyr og jordbruk i mindre skala, og drev ogs\u00e5 handel med nabosamfunn og produserte keramikk av h\u00f8y kvalitet. Det var ogs\u00e5 lite tegn til at de drev krigf\u00f8ring.<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Disse mega-stedene hadde individuelle husholdninger og kulturelle trekk som var unike, og sirkul\u00e6re bebyggelser, som fremmer egalitarianisme og fasiliterte rotasjon av arbeidsoppgaver og plikter, og ga grunnlag for \u00f8konomisk samarbeid gjennom gjensidig st\u00f8tte og gjengivelse.<\/p>\n\n\n\n
De ukrainske funnstedene er et bevis p\u00e5 veldig likestilte urbane samfunn, og motstrider den generelle oppfatningen om at byer krever sentralisert styring eller administrering. Dette gir et nytt perspektiv p\u00e5 opprinnelsen til byene, inkludert mer kjente byer som de f\u00f8rste byene i Mesopotamia.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Megafunn i Ukraina Omr\u00e5det rundt Svartehavet har en rik historie. Store arkeologiske funn har endret oppfatningen om opprinnelsen til byene. Megafunn i Ukraina og Moldova, som er eldre enn de f\u00f8rste bystatene i Mesopotamia, blant annet Taljanky, Nebelivka og Maidanetske, er datert til omtrent 4000 \u00e5r f\u00f8r v\u00e5r tidsregning, og…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[49,48],"tags":[50],"class_list":["post-2336","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-forhistorie","category-historie","tag-prehistory"],"acf":{"relaterte_artikler":null},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2336","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2336"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2336"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2336"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2336"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}