1930-\u00e5rene er kalt katastrofenes epoke. Det var en periode fylt med kriser, kupp og kriger i nesten uavbrutt rekkef\u00f8lge, og den f\u00f8rte direkte over i den andre verdenskrigen. Dette urolige ti\u00e5ret f\u00f8r den andre verdenskrigen begynte, med den lammende \u00f8konomiske verdenskrisen, som spredte seg fra USA og f\u00f8rte arbeidsl\u00f8shet og n\u00f8d over de fleste land.<\/p>\n\n\n\n
I 1931 gikk Japan til angrep p\u00e5 Kina, og i l\u00f8pet av f\u00e5 m\u00e5neder var Mandsjuria erobret, og gjort til en japansk lydstat. Da Folkeforbundet ford\u00f8mte aksjonen, trakk Japan seg som medlem, men beholdt herred\u00f8mmet over Mandsjuria. Krigen mot Kina begynte igjen i 1937, og ble i virkeligheten ikke avsluttet f\u00f8r i 1945 ved Japans kapitulasjon etter den andre verdenskrigen.<\/p>\n\n\n\n
I Mein Kampf hadde Adolf Hitler \u00e5penbart erkl\u00e6rt at det var hans m\u00e5l \u00e5 sette Versaillestraktaten ut av kraft og skaffe Tyskland oppreisning for nederlaget i f\u00f8rste verdenskrig. For \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let m\u00e5tte han f\u00f8rst bryte Versaillestraktatens bestemmelser om Tysklands avrustning etter f\u00f8rste verdenskrig, og skaffe landet st\u00f8rre milit\u00e6r styrke ved en kraftig opprustning. I 1932 ble det holdt en nedrustningskonferanse i Gen\u00e8ve i den hensikt \u00e5 f\u00e5 redusert rustningene ogs\u00e5 i de landene som hadde seiret i f\u00f8rste verdenskrig.<\/p>\n\n\n\n
Tyskland krevde likestilling med de andre stormaktene i rustningssp\u00f8rsm\u00e5l. Da dette ble nektet, forlot de tyske representantene nedrustningskonferansen, og Tyskland meldte seg ut av Folkeforbundet i 1933.<\/p>\n\n\n\n
I 1935 innf\u00f8rte Tyskland alminnelig verneplikt, og Hitler kunngjorde at den tyske h\u00e6r skulle gjenreises. Dette \u00e5pne bruddet p\u00e5 Versaillestraktaten vakte voldsom oppsikt i Europa og ble m\u00f8tt med skarpe protester, s\u00e6rlig fra Frankrike og Sovjetunionen. En f\u00f8lge av den tyske opprustningen var at Sovjetunionen gikk inn som medlem av Folkeforbundet og samtidig sluttet gjensidige st\u00f8ttepakter med Frankrike og Tsjekkoslovakia.<\/p>\n\n\n\n
Kort tid etter at Hitler hadde varslet tysk opprustning, ble verden oppskaket ved meldingen om at Mussolini og Italia hadde g\u00e5tt til angrep p\u00e5 Etiopia. Mussolini stolte p\u00e5 at Folkeforbundet ville v\u00e6re like maktesl\u00f8se ved dette fredsbruddet som ved Japans angrep p\u00e5 Kina.<\/p>\n\n\n\n
I sin irritasjon over Folkeforbundets sanksjonsvedtak n\u00e6rmet Mussolini seg Hitler og sluttet en allianse med ham i 1936. \u00c5ret etter sluttet Italia seg til Tyskland og Japan i antikominternpakten, og meldte seg samtidig ut av Folkeforbundet.<\/p>\n\n\n\n
I 1936 utnyttet Hitler den uro og frykt som Etiopia-krigen skapte, til \u00e5 la tyske tropper marsjere inn i Rhinland, som i f\u00f8lge Versaillestraktaten skulle v\u00e6re demilitarisert.<\/p>\n\n\n\n
Frankrike, som i f\u00f8rste rekke var truet med innmarsjen, hadde verken evne eller vilje til \u00e5 sette noe inn p\u00e5 \u00e5 stanse Hitler, og om n\u00f8dvendig mobilisere til krig.<\/p>\n\n\n\n
Churchill advarte tidlig om faren ved Hitlers politikk, og han holdt en tale hvor han p\u00e5pekte hvordan tyskerne var p\u00e5 krigsmarsj, og et s\u00e5ret dyr p\u00e5 vei til \u00e5 ta sin revansj.<\/p>\n\n\n\n
Spania ble en republikk i 1931. Landet var tilbakeliggende, det var et jordbruksland der adelen og kirken eide nesten all jord, og b\u00f8ndene levde i stor fattigdom. Det var derfor et av de viktigste reformkrav i den nyopprettede republikken \u00e5 skaffe b\u00f8ndene jord. Imidlertid var de konservative med st\u00f8tte av kirken sterke nok til \u00e5 hindre reformer. For \u00e5 bryte reaksjonens makt sluttet de venstreradikale partiene seg sammen i en folkefront, som vant en stor valgseier og dannet regjering i 1936.<\/p>\n\n\n\n
Under kampen for sosiale reformer kom det til flere streiker og uroligheter, og dette tok de reaksjon\u00e6re som et p\u00e5skudd til \u00e5 gj\u00f8re oppr\u00f8r mot landets lovlige regjering. Oppr\u00f8ret var ledet av general Franco, og det utl\u00f8ste en blodig borgerkrig som varte i tre \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n
De ledende makter i Europa sluttet en avtale om at de ikke skulle blande seg inn i krigen, for \u00e5 hindre at den skulle eskalere til en europeisk krig. Men b\u00e5de Italia og Tyskland br\u00f8t \u00e5penlyst avtalen, og sendte regul\u00e6re tropper og store mengder fly og krigsmateriell til hjelp for Franco og oppr\u00f8rerne. Regjeringsh\u00e6ren p\u00e5 sin side fikk en del hjelp av Sovjetunionen og ellers av frivillige fra en rekke land.<\/p>\n\n\n\n
Borgerkrigen endte i 1939 med seier for oppr\u00f8rerne, og et milit\u00e6rt diktatur ble innf\u00f8rt under Franco sin ledelse. P\u00e5 oppr\u00f8rernes side falt over 50 000 spanjoler, og p\u00e5 den lovlige regjeringen sin side omtrent 100 000. Under Franco sitt styre ble mellom 100 000 og 200 000 republikanere henrettet, ofte etter grusom tortur.<\/p>\n\n\n\n
I mars 1938 fant Hitler at tiden var moden for \u00e5 gjennomf\u00f8re en forening mellom \u00d8sterrike og Tyskland (Anschluss). Han lot tyske tropper marsjere opp langs grensen til \u00d8sterrike, og fikk de \u00f8sterrikske nazistene til \u00e5 sette i gang voldsomme oppt\u00f8yer og terroraksjoner rundt om i landet. Det ble derved skapt en krisetilstand som forbundskansler Schuschnigg og hans regjering ikke kunne r\u00e5 med. Da Hitler s\u00e5 i ultimatums form forlangte at lederen for de \u00f8sterrikske nazistene skulle overta stillingen som forbundskansler, gav Schuschnigg etter for kravet. Deretter rykket tyske tropper inn i landet “for \u00e5 gjenopprette lov og orden”. Mussolini hadde tidligere v\u00e6rt imot Anschluss, men i 1938 lot han det skje uten protest p\u00e5 grunn av alliansen mellom han og Hitler.<\/p>\n\n\n\n
\u00d8sterrike ble gjort til en provins av det tyske riket. Nazifiseringen ble straks satt i gang med massearrestasjoner, henrettelser og opprettelse av konsentrasjonsleirer. Bare i Wien ble det i den f\u00f8lgende tiden arrestert 75 000 mennesker.<\/p>\n\n\n\n
Da \u00d8sterrike ble innlemmet i Tyskland, kom Tsjekkoslovakia i en meget farlig stilling ved at det ble omringet av Tyskland i nord, s\u00f8r og vest. Det hadde ogs\u00e5 en tysk minoritet p\u00e5 over 3 millioner, kalt sudet-tyskere etter fjellkjeden Sudetene. Hitler mente Sudetland tilh\u00f8rte Tyskland, men beroliget vestlige statsledere om at det var det siste territoriale kravet han hadde i Europa.<\/p>\n\n\n\n
Faren for krig \u00f8kte med Hitlers aggressive retorikk, og Hitler hadde allerede fastsatt dato for invasjonen. Chamberlain brukte Mussolini som mellommann for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 stoppe krigsutbrudd, og det ble avholdt en konferanse i Munchen i september 1938. Freden ble reddet, men Tsjekkoslovakia ble ofret. De sudet-tyske omr\u00e5dene skulle avst\u00e5s til Tyskland, uten at Tsjekkoslovakia en gang fikk v\u00e6re med p\u00e5 forhandlingene.<\/p>\n\n\n\n
Hitler ble mer og mer fryktl\u00f8s jo mer han slapp unna med, og russerne inns\u00e5 at vestmaktene hverken kunne eller ville stoppe Tyskland. I Mein Kampf beskrev Hitler sitt endelige m\u00e5l om \u00e5 ekspandere \u00f8stover mot Polen og Russland, og russerne fryktet at m\u00e5let skulle bli n\u00e5dd.<\/p>\n\n\n\n
\u00c5ret etter konferansen i Munchen invaderte Tyskland resten av Tsjekkoslovakia, og endelig gikk det opp for britene og franskmennene at tyskerne og Hitler ikke kunne stoles p\u00e5. Den britiske og franske regjeringen garanterte for Polen sin sikkerhet etter tyskernes annektering av Tsjekkoslovakia, og etter Italia sitt overfall p\u00e5 Albania, utvidet garantien til ogs\u00e5 \u00e5 gjelde Hellas og Romania.<\/p>\n\n\n\n
Etter Tsjekkoslovakias utslettelse l\u00e5 Polen \u00e5pent for tysk angrep fra nord, s\u00f8r og vest. Noen effektiv fransk og britisk motstand mot et tysk angrep p\u00e5 Polen ville kun v\u00e6re mulig i samarbeid med Sovjetunionen. Frankrike og Storbritannia innledet derfor forhandlinger med dette riket om en sikkerhetspakt som skulle omfatte hele \u00d8st-Europa. Forhandlingene ble vanskeligere p\u00e5 grunn av den inngrodde mistilliten mellom vestmaktene og Sovjetunionen, og av Polens og de baltiske statenes uvilje mot \u00e5 slippe russiske tropper inn p\u00e5 sine omr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n
Den russiske regjering foreslo derfor at det skulle sluttes en tremaktsallianse mellom Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen. Chamberlain, som i virkeligheten fryktet kommunismen mer enn nazismen, erkl\u00e6rte i en tale at det britiske folk med glede ville samarbeide med det russiske folk for \u00e5 bygge opp en fredsfront.<\/p>\n\n\n\n
Da det ble klart for russerne at Chamberlain ikke var villig til \u00e5 g\u00e5 med p\u00e5 en milit\u00e6ravtale mellom Sovjetunionen og vestmaktene, s\u00f8kte de derfor kontakt med Berlin, og i august 1939 ble det kjent at en tysk-russisk vennskapspakt og ikke-angrepspakt var blitt undertegnet av Stalin og den tyske utenriksminister Ribbentropp. Ved avtalen hadde Stalin sikret seg sin del av det framtidige byttet: den \u00f8stre delen av Polen, de baltiske landene og en del av Romania.<\/p>\n\n\n\n
Til Hitlers skuffelse og store raseri holdt Storbritannia og Frankrike urokkelig fast ved sine forpliktelser overfor Polen. Is\u00e6r var hans raseri rettet mot engelskmennene, “dette folk av arrogante apekatter som tror de kan beherske verden med femten slagskip”.<\/p>\n\n\n\n
Men Hitler var fast bestemt p\u00e5 \u00e5 la det komme til krig, og han gav befaling om at alt skulle gj\u00f8res klart til lynangrep p\u00e5 Polen den 1. september. For \u00e5 skaffe Hitler et p\u00e5skudd til \u00e5 sette angrepet i gang, foretok en tysk milit\u00e6ravdeling, forkledd i polske uniformer og utstyrt med polske v\u00e5pen, et “overfall” p\u00e5 den tyske kringkastingsstasjonen Gleiwitz n\u00e6r den polske grensen. Dette var “de polske overfallene” som Hitler nevnte i sin tale i Riksdagen om formiddagen den 1. September 1939, noen timer etter at angrepet mot Polen var satt i verk.<\/p>\n\n\n\n
Storbritannia og Frankrike krevde i ultimatums form at Hitler skulle stanse angrepet og trekke troppene tilbake fra polsk omr\u00e5de. Fristen for det britiske ultimatum utl\u00f8p den 3. September kl. 11, og for det franske samme dag kl. 17. Det kom ikke noe tysk svar innen fristens utl\u00f8p, og statsminister Chamberlain holdt en kort tale over alle britiske kringkastingsstasjoner hvor han erkl\u00e6rte at krig hadde brutt ut mellom Storbritannia og Tyskland. Senere samme dag erkl\u00e6rte ogs\u00e5 franskmennene krig med Tyskland. Den andre verdenskrigen var begynt.<\/p>\n\n\n\n
I sin dagbok fra 1930-\u00e5rene skrev den kjente engelske politikeren Harold Nicolson at Chamberlain var overbevist om at kommunismen var farligere enn fascismen og nasjonalsosialismen til sammen, og at det var mot kommunismen man m\u00e5tte rette all sin oppmerksomhet. Helt fra han ble statsminister i 1937, f\u00f8rte Chamberlain en personlig utenrikspolitikk som f\u00f8rst og fremst gikk ut p\u00e5 \u00e5 komme til forst\u00e5else med Hitler. Han mente at utenriksdepartementet, som ble ledet av Anthony Eden, var altfor negativt innstilt overfor Hitler, og han begynte \u00e5 bygge opp sitt eget kontaktnett med den tyske diktatoren bak ryggen p\u00e5 utenriksminister Eden.<\/p>\n\n\n\n
Den engelske journalisten Ian Colvin har p\u00e5 grunnlag av tidligere hemmelighetsstemplede regjeringsdokumenter skrevet en bok med tittelen “The Chamberlain Cabinet”. Colvin skriver i boken at Chamberlain var en hederlig og oppriktig fredsvenn som gikk til det ytterste for \u00e5 bevare freden, men at han begikk skjebnesvangre feil i sitt fredsarbeid, fordi han manglet de psykologiske forutsetninger for \u00e5 forst\u00e5 den skruppell\u00f8se Hitler sin mangel p\u00e5 oppriktighet og sunn fornuft.<\/p>\n\n\n\n
Han gikk ut fra at Hitler m\u00e5tte forst\u00e5 at konferansebordet var \u00e5 foretrekke foran slagmarken. Var det n\u00f8dvendig \u00e5 bruke ekstraordin\u00e6re midler for \u00e5 overbevise Hitler, var Chamberlain villig til \u00e5 strekke seg lengst mulig.<\/p>\n\n\n\n
Det var Chamberlains fors\u00f8mmelse av sjansen til \u00e5 f\u00e5 i stand en allianse med Sovjetunionen i tide, som etter Colvin sin oppfatning var ett av de tre alvorligste anklagepunktene mot Chamberlain og hans kabinett. Det andre punktet var fors\u00f8mmelsen av Storbritannia sin opprustning, som Chamberlain kunne ha satt i gang langt tidligere p\u00e5 grunnlag av en sikker underhusmajoritet. Det tredje anklagepunktet var Storbritannias kapitulasjon i sp\u00f8rsm\u00e5let om Tsjekkoslovakia.<\/p>\n\n\n\n
Nok en skjebnesvanger feil ved Chamberlains politiske personlighet var misforholdet mellom hans mangel p\u00e5 utenrikspolitisk innsikt og erfaring og den omstendighet at han trass i disse manglene var tilb\u00f8yelig til \u00e5 f\u00f8re en personlig utenrikspolitikk.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Katastrofenes epoke 1930-\u00e5rene er kalt katastrofenes epoke. Det var en periode fylt med kriser, kupp og kriger i nesten uavbrutt rekkef\u00f8lge, og den f\u00f8rte direkte over i den andre verdenskrigen. Dette urolige ti\u00e5ret f\u00f8r den andre verdenskrigen begynte, med den lammende \u00f8konomiske verdenskrisen, som spredte seg fra USA og f\u00f8rte…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[48],"tags":[53,54],"class_list":["post-2328","historie","type-historie","status-publish","hentry","category-historie","tag-ww2","tag-ww2-2"],"acf":{"relaterte_artikler":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2328","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2328"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2328"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2328"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2328"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}