I \u00e5rhundrene f\u00f8r vulkanutbruddet p\u00e5 Thera var \u00f8yen et viktig transportknutepunkt for en av de mest avanserte sivilisasjonene i bronsealderen – Minoerne. Sivilisasjonen blomstret i tiden 2600 f.Kr til 1600 f.Kr, og arkeologiske utgravninger viser at Kreta p\u00e5 denne tiden ble sentrum for handel med kobber fra de greske sm\u00e5\u00f8yene i Egeerhavet, og tinn fra Lilleasia. De to metallene var viktig for \u00e5 produsere metallet bronse, som var den mest ettetraktede varen p\u00e5 denne tiden.<\/p>\n\n\n\n
Innbyggerne p\u00e5 Kreta ble velst\u00e5ende som f\u00f8lge av denne handelen, og store palasskomplekser ble bygget p\u00e5 en rekke av byene p\u00e5 \u00f8yen, som Knossos, Malia og Faistos. Da arkeologen Arthur Evans gravde ut palasset p\u00e5 Knossos p\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet, fant han unike veggmalerier med blant annet unge menn og kvinner som tok salto over ryggen til enorme okser.<\/p>\n\n\n\n
Veggmaleriene, samt funn av symbolske oksehorn tyder p\u00e5 at Kreta var hjemsted for en omfattende oksekult. Den spesielle kulten og de labyrintiske gangene i palasset p\u00e5 Knossos minnet arkeologen Evans om den greske myten om kong Minos av Kreta, og hans kone som f\u00f8dte en s\u00f8nn med hodet til en okse og kroppen til et menneske.<\/p>\n\n\n\n
If\u00f8lge myten sperret kong Minos monsteret, som ble kalt Minotauros, inne i en labyrint i palasset. Myten fikk Evans til \u00e5 gi den nyoppdagede kulturen betegnelsen “minoisk”.<\/p>\n\n\n\n
Takket v\u00e6re Kreta sin gunstige beliggenhet midt i det \u00f8stlige Middelhavet kunne minoerne utveksle varer med b\u00e5de fastlandsgrekerne, egypterne og de mange folkeslagene i Midt\u00f8sten. P\u00e5 kort tid ble derfor Kreta et handelsimperium med en mektig fl\u00e5te som seilte varer rundt i Middelhavet.<\/p>\n\n\n\n
Under sine mange seilaser anla minoerne byer og handelsstasjoner p\u00e5 de greske sm\u00e5\u00f8yene, og en av de viktigste var p\u00e5 \u00f8yen Thera, omtrent 140 kilometer nord for Kreta. Her vokste byen Akrotiri frem med hus, veggmalerier og brolagte gater i minoisk stil. Byen antas \u00e5 ha hatt opp mot 30 000 innbyggere rundt \u00e5r 1600 f.Kr.<\/p>\n\n\n\n
Da minoerne slo seg ned p\u00e5 Thera, ante de ikke at den frodige \u00f8yen l\u00e5 midt i det farlige friksjonsfeltet mellom to kontinentalplater, den afrikanske og eurasiske. I fortiden hadde de to platene for\u00e5rsaket voldsomme jordskjelv og vulkanutbrudd. Midt i den asurbl\u00e5 bukten som minoernes skip daglig ankret opp i, l\u00e5 en liten \u00f8y som var restene av en eldgammel vulkan. Den hadde ikke hatt utbrudd p\u00e5 uminnelige tider, s\u00e5 ingen av innbyggerne visste at de levde p\u00e5 toppen av en veritabel bombe med ufattelige krefter.<\/p>\n\n\n\n
If\u00f8lge Walther Ludwig Friedrich, geolog og forsker ved Aarhus Universitet, ble imidlertid innbyggerne advart i m\u00e5nedene f\u00f8r utbruddet.<\/p>\n\n\n\n
De varme kildene p\u00e5 \u00f8yen ble plutselig mye varmere, etterfulgt av hyppige jordskjelv. Til tross for utbruddet, er det enda ikke funnet noen ofre i den n\u00e6rliggende byen Akrotiri. Innbyggerne klarte trolig \u00e5 flykte f\u00f8r utbruddet for alvor br\u00f8t ut. Flere sm\u00e5 jordskjelv og buldring fra vulkanen gjorde innbyggerne oppmerksom p\u00e5 faren, og trolig seilte de vekk i l\u00f8pet av de f\u00f8rste fasene av utbruddet. Askeskyen ble bl\u00e5st \u00f8stover helt til kysten av Tyrkia, og innbyggerne rakk \u00e5 ta med seg de viktigste eiendelene f\u00f8r de flyktet.<\/p>\n\n\n\n
I Pompeii og Herculaneum, byene som ble lagt i aske n\u00e5r vulkanen Vesuv fikk utbrudd, var det mange \u00f8yenvitner og detaljerte beskrivelser av infernoet som fulgte. Det var dessverre ingen skriftlige beretninger om det tidligere utbruddet p\u00e5 Thera, men et opptil 60 meter tykt lag av pimpstein vitner om utbruddets voldsomhet.<\/p>\n\n\n\n
Thera-utbruddet var langt kraftigere enn Vesuv, henholdsvis 7.1 og 5 av 8 p\u00e5 VEI-skalaen, som m\u00e5ler mengden lava og gass som blir kastet ut av vulkanene. Thera-utbruddet var faktisk 100 ganger voldsommere enn Vesuv, og et av de mest \u00f8deleggende i historisk tid.<\/p>\n\n\n\n
Det br\u00f8t ut enorme mengder pimpstein og aske i den f\u00f8rste fasen av utbruddet, som n\u00e5dde en h\u00f8yde p\u00e5 opptil 40 kilometer loddrett opp i luften. Etter hvert kollapset s\u00f8ylen, og rullet i rasende fart nedover langs sidene av vulkankrateret, og videre ned i havet. Samtidig utvidet krateret seg, og begynte \u00e5 sprekke, som gjorde at sj\u00f8vann lekket inn til vulkanens r\u00f8dgl\u00f8dende indre. Kontakten mellom vannet og den mange tusen grader varme magmaen inne i vulkanen utl\u00f8ste voldsomme eksplosjoner, og lavaklumper p\u00e5 over en meter i diameter ble slynget gjennom luften og knuste steinvegger i Akrotiri, rundt 10 kilometer unna.<\/p>\n\n\n\n
Til slutt kollapset krateret og magmakammeret, og sj\u00f8vann fosset uhindret ned i vulkanen, som utl\u00f8ste en enorm eksplosjon som sprengte Thera i tre deler. Kollapsen av s\u00f8ylen over vulkanen f\u00f8rte trolig til den enorme flodb\u00f8lgen som raste mot Tyrkias kyst, opptil over 200 kilometer unna.<\/p>\n\n\n\n
I m\u00e5nedene etter utbruddet p\u00e5 Thera blokkerte askest\u00f8vet i stratosf\u00e6ren for solen, og f\u00f8rte trolig til sviktende avlinger og hungersn\u00f8d i omr\u00e5der langt fra \u00f8yen. Spor etter asken er funnet i isen p\u00e5 Gr\u00f8nland, og skriftlige kilder omtaler sult, oversv\u00f8mmelser og langvarig t\u00f8rke i Kina p\u00e5 1600 tallet fvt.<\/p>\n\n\n\n
Verst gikk katastrofen ut over den minoiske kulturen p\u00e5 Kreta, omtrent 140 km s\u00f8r for Thera. If\u00f8lge beregninger tok det kun 13 minutter f\u00f8r den f\u00f8rste tsunamien n\u00e5dde nordkysten av Kreta. Tusenvis omkom, og jordskjelvene som br\u00f8t ut i forbindelse med vulkanutbruddet \u00f8dela deler av det minoiske palasskomplekset p\u00e5 Knossos. Selv om den minoiske kulturen overlevde katastrofen, var undergangen ikke langt unna.<\/p>\n\n\n\n
Saltet som skylte p\u00e5 land under flodb\u00f8lgen \u00f8dela jordbruksarealet ved kysten, og forurenset trolig ogs\u00e5 vannkildene. Den st\u00f8rste styrken til minoerne var deres mektige fl\u00e5te, som ble totalt \u00f8delagt av monsterb\u00f8lgene. Skipene kunne erstattes, men deres viktigste st\u00f8ttepunkt i sj\u00f8handelen, Thera, var utslettet.<\/p>\n\n\n\n
Flere andre viktige handelsforbindelser ble ogs\u00e5 sterkt redusert som f\u00f8lge av flodb\u00f8lgen, og handelen ble kraftig redusert. Dermed ble makten til Kretas konger kraftig redusert, de mistet statusen som Middelhavets stormakt. I maktvakuumet, sto det konkurrerende greske folket Mykene klar til \u00e5 ta over hegemoniet. De satte kurs fra det greske fastlandet mot Kreta, og den minoiske kulturen ble gradvis erstattet av den mykenske, og de neste 350 \u00e5rene forsvant den minoiske kulturen ut av verdenshistorien.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Kreta – middelhavets stormakt I \u00e5rhundrene f\u00f8r vulkanutbruddet p\u00e5 Thera var \u00f8yen et viktig transportknutepunkt for en av de mest avanserte sivilisasjonene i bronsealderen – Minoerne. Sivilisasjonen blomstret i tiden 2600 f.Kr til 1600 f.Kr, og arkeologiske utgravninger viser at Kreta p\u00e5 denne tiden ble sentrum for handel med kobber…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-2324","historie","type-historie","status-publish","hentry"],"acf":{"relaterte_artikler":null},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2324","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2324"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2324"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2324"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2324"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}