I desember 1922 ble Lenin rammet av slag for andre gang. Han regnet med at han ikke lenger kunne lede det kommunistiske partiet, og han skrev et brev til partiet, som Stalin s\u00f8rget for \u00e5 holde skjult. I brevet skrev Lenin om sine to underordnede, Stalin og Trotskij, og hvordan Stalin var for voldsom til \u00e5 ta over ledelsen over partiet. Trotskij hadde ogs\u00e5 flere negative egenskaper, og Lenin mente heller ikke han var i stand til \u00e5 ta over.<\/p>\n\n\n\n
Da Lenin d\u00f8de i 1924, ble det en hard strid mellom Stalin og Trotskij om makten i Sovjetunionen. Det hadde v\u00e6rt stor uenighet om NEP i kommunistpartiet, og denne meningsforskjellen ble n\u00e5 utnyttet som et ledd i den personlige maktkampen. Trotskij hadde v\u00e6rt sterkt imot NEP. Han erkl\u00e6rte at den nye politikken var et forr\u00e6deri mot revolusjonen, da den betegnet en delvis tilbakegang til privatkapitalismen. Trotskij krevde en reint kommunistisk politikk med sikte p\u00e5 en snarlig gjennomf\u00f8ring av verdensrevolusjonen. Han hevdet at det ikke var noen hjelp i \u00e5 gjennomf\u00f8re kommunismen i Russland alene, for i det lange l\u00f8p ville den bli knust av kapitalismen.<\/p>\n\n\n\n
Trotskij gjorde seg til talsmann for den permanente revolusjon. Han mente at arbeidet for \u00e5 f\u00e5 i stand revolusjon i andre land m\u00e5tte drives uavbrutt inntil kommunismen hadde seiret overalt.<\/p>\n\n\n\n
Stalin skj\u00f8nte at utsiktene til \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt en verdensrevolusjon var sm\u00e5, og at de ble stadig mindre etter hvert som Europa falt til ro etter verdenskrigen. Stalin gjorde seg derfor til talsmann for nasjonalkommunismen. Han ville grunnfeste det kommunistiske samfunnssystemet i Russland, og gj\u00f8re landet til en kommunistisk m\u00f8nsterstat. For at dette m\u00e5let skulle n\u00e5s, m\u00e5tte det russiske samfunnet moderniseres, og folkeopplysningen m\u00e5tte heves s\u00e5 folket kunne l\u00e6re seg \u00e5 utnytte landets naturrikdommer og utvikle en industri som kunne gj\u00f8re landet selvforsynt med industrivarer. I jordbruket m\u00e5tte driften moderniseres og mekaniseres slik at produksjonen av matvarer kunne \u00f8kes.<\/p>\n\n\n\n
Striden mellom Trotskij og Stalin endte med seier for Stalin og hans syn. Trotskij ble forvist til Sibir. Senere oppholdt han seg en tid i Norge, og til slutt slo han seg ned i Mexico. I 1940 ble han myrdet av en av Stalins agenter.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 p\u00e5skynde industrialiseringen ble den f\u00f8rste av en lang rekke fem\u00e5rsplaner satt i verk fra 1928. Planen gikk ut p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke industriproduksjonen til det to-tredobbelte i l\u00f8pet av fem \u00e5r og sette igang kollektiviseringen av jordbruket for \u00e5 \u00f8ke produksjonen av landbruksvarer. For \u00e5 skaffe industrien elektrisk kraft ble hovedvekten lagt p\u00e5 kraftutbyggingen, og videre p\u00e5 tungindustrien, som skulle produsere lokomotiver, jernbanevogner og lastebiler til transportvesenet, og alle slags maskiner til industrien og jordbruket.<\/p>\n\n\n\n
Det var n\u00f8dvendig \u00e5 drive arbeidsytelsene opp, og derfor br\u00f8t fem\u00e5rsplanen med det sosialistiske likel\u00f8nnsprinsippet og innf\u00f8rte sterkt varierende l\u00f8nninger etter dyktighet og innsats. Akkordarbeid, som tidligere var blitt sett p\u00e5 som usosialistisk, ble innf\u00f8rt der det var mulig. De dyktigste av arbeiderne kunne dermed tjene mange ganger s\u00e5 mye som andre. Som oppmuntring til \u00e5 \u00f8kte arbeidstempo og produksjon ble det ogs\u00e5 satt opp premier og tildelt \u00e6restitler.<\/p>\n\n\n\n
Det ble stadig appellert til sovjetpatriotismen, og det ble innprentet at en godt utviklet industri var grunnlaget for et sterkt nasjonalt forsvar, slik som Stalin uttrykte det i en av sine taler hvor han la vekt p\u00e5 hvor viktig det var \u00e5 holde tempoet oppe, og jobbe for \u00e5 holde seg et steg foran sine naboer og konkurrenter industrielt og forsvarsmessig.<\/p>\n\n\n\n
Ved siden av industrialiseringen var kollektiviseringen av jordbruket det sentrale i den f\u00f8rste fem\u00e5rsplanen. Kollektiviseringen betydde at de revolusjon\u00e6re prinsippene ble f\u00f8rt ut p\u00e5 landet, der det hadde oppst\u00e5tt en selveiende bondestand, og det lot seg ikke forene med et kommunistisk system. Det gjaldt derfor \u00e5 knekke de selveiende b\u00f8ndene, is\u00e6r storb\u00f8ndene, de s\u00e5kalte kulakkene, som f\u00f8rte an i motstanden mot statens inngrep i n\u00e6ringsliv og politikk p\u00e5 landsbygden.<\/p>\n\n\n\n
B\u00f8ndene gjorde forbitret motstand mot kollektiviseringen. De hadde st\u00f8ttet revolusjonen for \u00e5 kunne overta godseierjorden som selveiere, og de ville ikke finne seg i at den ble tatt fra dem igjen. Men motstanden ble brutalt sl\u00e5tt ned av polititropper, og regul\u00e6re milit\u00e6rstyrker. Millioner av b\u00f8nder mistet livet i \u00e5pen strid eller ved massehenrettelser, og millioner ble sendt til slaveleirene i Nord-Russland eller Sibir.<\/p>\n\n\n\n
Mange millioner g\u00e5rdsbruk ble sl\u00e5tt sammen til omkring 250 000 kollektivbruk, som b\u00f8ndene dyrket i fellesskap. Utbyttet ble fordelt mellom dem etter deres personlige innsats, eller etter arbeidets art. De dyktigste b\u00f8ndene kunne tjene opp til fire ganger s\u00e5 mye som de udugelige og late.<\/p>\n\n\n\n
B\u00f8ndene fikk overta et lite jordstykke omkring boligen sin til privat bruk. Dette kunne de dyrke for egen regning, og de kunne f\u00e5 holde noen f\u00e5 husdyr. Det endelige m\u00e5let var at staten skulle overta kollektivbrukene, men b\u00f8ndenes motstand mot statsbrukene f\u00f8rte til at overf\u00f8ring til statsdrift ble utsatt. Likevel ble det anlagt mange tusen statsbruk, is\u00e6r p\u00e5 de store udyrkede omr\u00e5dene i S\u00f8r-Russland.<\/p>\n\n\n\n
All uroen p\u00e5 landsbygden og motstanden mot kollektiviseringen gjorde at produksjonen av landbruksvarer ikke \u00f8kte under den f\u00f8rste fem\u00e5rsplanen, trass i en sterk mekanisering av driften. Fra 1930 til 1932 steg tallet p\u00e5 traktorer fra 25 000 til 50 000. Men n\u00e5r det gjald industrien, ble fem\u00e5rsplanen stort sett oppfylt. Russland hadde gjort spranget over i industrialismen, nye byer med kjempemessige industrianlegg skj\u00f8t opp, og tallet p\u00e5 industriarbeidere ble fordoblet. Fra 1926 til 1939 steg folketallet i byene fra 26 til 56 millioner, og byene hadde i 1939 32.8 prosent av landets folketall, mot 17.9 prosent i 1926.<\/p>\n\n\n\n
S\u00e5 snart den f\u00f8rste fem\u00e5rsplanen var gjennomf\u00f8rt, ble den neste satt i verk, med det m\u00e5l \u00e5 fordoble industriproduksjonen. Ogs\u00e5 den andre fem\u00e5rsplanen la stor vekt p\u00e5 tungindustrien, men den tok ogs\u00e5 sikte p\u00e5 \u00f8kt boligbygging og produksjon av forbruksvarer. Planen regnet med at produksjonen per arbeider skulle stige med 60 prosent, og at produksjonskostnadene skulle synke med 25 prosent.<\/p>\n\n\n\n
Under den f\u00f8rste fem\u00e5rsplanen hadde det foreg\u00e5tt en veldig utvikling av skolevesenet. Likevel hadde det vist seg at det var vanskelig \u00e5 mestre den industrielle teknikken og dermed f\u00e5 fullt utbytte av moderne teknisk utstyr, fordi b\u00e5de arbeiderne og deres ledere hadde for d\u00e5rlig teknisk utdannelse. Den andre fem\u00e5rsplanen satte derfor som m\u00e5l \u00e5 mangedoble tallet p\u00e5 utdannede teknikere og ingeni\u00f8rer.<\/p>\n\n\n\n
Det ble bygd en mengde skoler og universiteter, s\u00e6rlig i den europeiske delen av Sovjetunionen, med gratis undervisning for jenter og gutter, og med adgang for begavet ungdom til \u00e5 f\u00e5 betydelige stipendier. Men disiplinen var streng og arbeidspresset hardt.<\/p>\n\n\n\n
Som ledd i arbeidet for \u00e5 heve det sovjetrussiske folket kulturelt ble det ogs\u00e5 opprettet teatre, kinoer, kringkastingsanlegg og bibliotek, som i stor utstrekning ble tatt i bruk i undervisningens tjeneste.<\/p>\n\n\n\n
Ogs\u00e5 den andre fem\u00e5rsplanen ble stort sett gjennomf\u00f8rt. Produksjonen av kull steg fra 64 millioner tonn i 1932 til 132m tonn i 1938, av olje fra 22 millioner til 32 millioner, av r\u00e5jern fra 6 til 14 millioner, st\u00e5l fra 6 til 18 millioner. Produksjonen av biler steg fra 23 000 til 211 000, og av traktorer fra 50 000 til 176 000. Men n\u00e5r det gjaldt forbruksvarer, ble ikke planen helt oppfylt, og boligbyggingen l\u00e5 nede, slik at det fortsatt var en skrikende mangel p\u00e5 boliger da den andre fem\u00e5rsplanen l\u00f8p ut.<\/p>\n\n\n\n
Alt tydet p\u00e5 at den nye industrien kunne danne grunnlaget for en raskt stigende levestandard. “Livet blir bedre – lykkeligere”, erkl\u00e6rte Stalin. Videre var de siste klassefiender, NEP-tilhengerne og storb\u00f8ndene (kulakkene), blitt utryddet. En ny forfatning kunne derfor utarbeides og bygges p\u00e5 den kjensgjerning at Sovjetunionen var et klassel\u00f8st, sosialistisk samfunn.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 sovjetkongressen i 1936 la Stalin frem utkastet til den nye grunnloven. Han slo fast at klassekampen var avsluttet i Sovjetunionen. De gamle utbytterklassene var borte, b\u00f8ndene var blitt trukket inn i det sosialistiske systemet, og lederne i staten kom fra arbeiderklassen.<\/p>\n\n\n\n
Etter den nye grunnloven var stemmeretten alminnelig og lik for alle. Det skulle v\u00e6re hemmelige og direkte valg til alle sovjeter, fra de lokale til de h\u00f8yeste. Arbeidsplassen skulle ikke lenger utgj\u00f8re valgkretsen, men stedet der den stemmeberettigede bodde. Den \u00f8verste makt skulle ligge hos Det \u00f8verste sovjet, som var en nasjonalforsamling med to kammer; den skulle gi lover og velge regjeringen.<\/p>\n\n\n\n
Stalin erkl\u00e6rte at det i Sovjetunionen ikke fantes grunnlag for andre partier enn det kommunistiske. Stridende partier kunne bare eksistere i land der det fantes klasser med stridende interesser, og dette var ikke tilfellet i Sovjetunionen, der det kommunistiske partiet representerte hele folkets interesser.<\/p>\n\n\n\n
Bare kommunistpartiet og andre kommunistiske organisasjoner som var godkjent av partiet, hadde rett til \u00e5 stille opp kandidater ved valgene. De som ble stilt opp, skulle representere blokken av kommunister og partil\u00f8se, og det skulle s\u00f8rges for at det alltid ble valgt en del partil\u00f8se, det vil si folk som ikke var medlemmer av kommunistpartiet.<\/p>\n\n\n\n
Det kommunistiske partiet var en lukket organisasjon, som bare tok opp p\u00e5litelige kommunister som det selv valgte ut som medlemmer. Partiets \u00f8verste instans var Partikongressen, som kom sammen til m\u00f8te med et par \u00e5rs mellomrom. Partikongressen valgte Sentralkomiteen, som var partiets h\u00f8yeste myndighet mellom kongressene. Innenfor Sentralkomiteen var det et politisk byr\u00e5 kalt Politbyr\u00e5et, som var det viktigste organ for kommunistpartiet. Fra 1952 ble det omorganisert til Partipresidiet.<\/p>\n\n\n\n
Den mektigste personen i Sovjetunionen var generalsekret\u00e6ren i det kommunistiske partiet. Domstolene, fra de laveste til de h\u00f8yeste, hadde dommere som ble valgt av sovjetene for et visst antall \u00e5r om gangen. Sovjetunionens \u00f8konomiske grunnlag var det sosialistiske \u00f8konomiske systemet og den sosialistiske eiendomsretten til produksjonsmidlene.<\/p>\n\n\n\n
Den sosialistiske eiendom hadde enten form av statseiendom eller av kooperativ og kollektiv eiendom, det vil si de enkelte kollektivbrukenes eiendom og de kooperative sammenslutningenes eiendom.<\/p>\n\n\n\n
Foruten hovedinntekten fra det felles kollektivbruket fikk hver gard som h\u00f8rte til kollektivbruket, et mindre jordstykke til personlig bruk, og som personlig eiendom v\u00e5ningshus, husdyr, fj\u00e6rkre og mindre jordbruksredskaper.<\/p>\n\n\n\n
Ved siden av det sosialistiske \u00f8konomiske systemet, tillot loven enkelte b\u00f8nder og h\u00e5ndverkere \u00e5 drive en mindre privat virksomhet grunnet p\u00e5 personlig innsats uten utbytting av fremmed arbeidskraft.<\/p>\n\n\n\n
Borgernes personlige eiendomsrett til arbeidsinntekter, oppstarte midler, bolig og inventar som ble brukt i husholdningen, samt arverett til personlig eiendom, var sikret av loven.<\/p>\n\n\n\n
I Sovjetunionen var arbeidet en plikt og en \u00e6ressak for hver borger etter prinsippet: den som ikke arbeider, skal heller ikke ete.<\/p>\n\n\n\n
Grunnloven sikret alle de vanlige borgerlige rettigheter, som rettssikkerhet, talefrihet, pressefrihet og foreningsfrihet, men ut\u00f8velsen av slike rettigheter m\u00e5tte ikke v\u00e6re til skade for staten eller sosialismen.<\/p>\n\n\n\n
Kirken var atskilt fra staten, religionsfriheten var sikret, men det var adgang til \u00e5 drive anti-religi\u00f8s propaganda. Det viste seg at sikringen av disse rettighetene ikke var annet enn en papirbestemmelse som var uten praktisk verdi. Ufrihet, fengsling og forvisning til arbeidsleirer fortsatte som f\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n
Det var fremdeles mange som var motstandere av Stalins styre. Samtidig med at arbeidet med den nye, liberale grunnloven ble forberedt, satte Stalin i gang en fryktelig terroraksjon mot virkelige eller innbilte politiske motstandere, og mot folk som han mente kunne komme til \u00e5 bli motstandere og kanskje konkurrenter om makten. En arrestasjonsb\u00f8lge gikk over landet. Angiveri ble gjort til en plikt for ethvert partimedlem, og en pr\u00f8ve p\u00e5 lojalitet og kamp\u00e5nd.<\/p>\n\n\n\n
Stalins mistenksomhet gikk s\u00e5 langt at den n\u00e6rmet seg forf\u00f8lgelsesvanvidd. Han fant det n\u00f8dvendig \u00e5 utrydde ikke bare resten av den gamle bolsjevikiske eliten, men ogs\u00e5 storparten av den yngre generasjonen av kommunistiske ledere.<\/p>\n\n\n\n
De anklagede ble beskyldt for \u00e5 ha vist antisovjetiske holdninger, for \u00e5 ha st\u00f8ttet fiender av sovjetstyret, og for \u00e5 ha v\u00e6rt agenter for fremmede makter. Andre ble anklaget for spionasje og sabotasje, og for mord eller fors\u00f8k p\u00e5 mord p\u00e5 sovjetledere. Utrenskingen kostet millioner av menneskeliv, blant dem de fleste ledende bolsjevikene fra 1920-\u00e5rene.<\/p>\n\n\n\n
Store deler av offiserkorpset, i alt 35 000 mann, ble ogs\u00e5 henrettet. H\u00f8sten 1938 stanset Stalin utrenskingen etter at han hadde latt henrette noen av sine beste hjelpere i det hemmelige politiet. Han erkl\u00e6rte at utrenskingen av folkets og partiets fiender hadde v\u00e6rt n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre gjennomf\u00f8ringen av industrialiseringen, og for \u00e5 verge staten mot farene fra kapitalistiske land.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
I desember 1922 ble Lenin rammet av slag for andre gang. Han regnet med at han ikke lenger kunne lede det kommunistiske partiet, og han skrev et brev til partiet, som Stalin s\u00f8rget for \u00e5 holde skjult. I brevet skrev Lenin om sine to underordnede, Stalin og Trotskij, og hvordan…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-2307","historie","type-historie","status-publish","hentry"],"acf":{"relaterte_artikler":null},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2307","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2307"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2307"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2307"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2307"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}