Russland hadde i flere \u00e5rhundrer frem til 1917 v\u00e6rt et f\u00f8ydalt samfunn, og i \u00e5rhundret f\u00f8r hadde flere revolusjon\u00e6re bevegelser utviklet seg. B\u00f8ndene i det russiske riket levde i livegenskap, og var mer eller mindre sett p\u00e5 som slaver, s\u00e5kalt livegenskap. B\u00f8ndene ble betraktet som godseierens private eiendom, de var rettsl\u00f8se og kunne d\u00f8mmes, straffes, mishandles og selges.<\/p>\n\n\n\n
Mellom 1670 og 1770 var det flere bondeoppr\u00f8r som ble sl\u00e5tt ned, men fikk sympati hos en del borgerlige og intellektuelle, blant annet dikteren Aleksander Radischev, som mente det var n\u00f8dvendig med en revolusjon\u00e6r omforming av det russiske samfunnet for \u00e5 bedre b\u00f8ndenes leveforhold.<\/p>\n\n\n\n
Under napoleonskrigene fikk russiske offiserer kjennskap til den franske revolusjonens ideer om frihet, likhet og brorskap. Disse ideene ble spredt gjennom hemmelige selskaper, og i 1825 – da Nikolai 1. ble tsar – gjorde noen offiserer et mislykket kuppfors\u00f8k.<\/p>\n\n\n\n
I l\u00f8pet av 1800-tallet bredte radikale og revolusjon\u00e6re tanker seg til den voksende mellomklassen som bestod av embetsmenn, leger, prester og kj\u00f8pmenn. Senere, p\u00e5 1860-tallet kom noen reformer, og i 1861 ble livegenskapet opphevd, og b\u00f8ndene fikk nok personlig frihet, men de vanskelige forholdene for b\u00f8ndene fortsatte. Blant de intellektuelle i 1860-1870-\u00e5rene var det mange som \u00f8nsket at sosialismen skulle ha sitt utgangspunkt i bondesamfunnet. Landsbyfellesskapet, miren, var p\u00e5 en m\u00e5te et slags sosialistisk miniatyrsamfunn.<\/p>\n\n\n\n
Reformarbeidet fra 1860-\u00e5rene stoppet i de siste ti\u00e5r av 1800-tallet mer eller mindre opp, og folkets innflytelse under det eneveldige tsarstyret var minimal. Den \u00f8konomiske og industrielle utvikling som foregikk i siste halvdelen av 1800-tallet, ble fulgt av de nye politiske ideene som kom til \u00e5 sl\u00e5 gjennom etter hundre\u00e5rsskiftet. Anarkistiske ideer kom til \u00e5 prege tidlig russisk sosialisme. Mistro til statsmakten og tro p\u00e5 at attentater som politisk virkemiddel var et kjennetegn for de nihilistiske str\u00f8mningene i tiden.<\/p>\n\n\n\n
I 1880-\u00e5rene, og s\u00e6rlig i 1890-\u00e5rene fikk de marxistiske ideene utbredelse. Sm\u00e5 sosialistiske grupper drev illegalt arbeid, s\u00e6rlig i St. Petersburg, og det br\u00f8t ut store streiker. I 1898 ble det dannet et sosialdemokratisk parti for hele Russland, som delvis drev sin virksomhet fra og i utlandet.<\/p>\n\n\n\n
Partiet ble etter hvert splittet i to, flertallet under Lenin, de s\u00e5kalte bolsjevikene, ville ha et lite, disiplinert og sentralisert eliteparti av revolusjon\u00e6re. Mindretallet, mensjevikene, \u00f8nsket et bredt og om mulig legalt masseparti. Krigen mot Japan i 1901-1905 forsterket kritikken mot styret, og det br\u00f8t ut en revolusjon. B\u00e5de innenfor den sterkt voksende industriarbeiderklassen og blant borgerskap, embetsstand og adel vokste kravene om forandringer. L\u00f8ftene fra oktobermanifestet ble imidlertid ikke innfridd, og tiden som fulgte, ble preget av reaksjon, vold og terror.<\/p>\n\n\n\n
Den f\u00f8rste verdenskrigen ble den ytre forandledningen til tsarregimets nederlag. Under marsrevolusjonen i Russland i 1917 ble det valgt r\u00e5d, s\u00e5kalte sovjeter, av tillitsmenn for arbeiderne ved de forskjellige bedriftene og for soldatene ved milit\u00e6ravdelingene. Slike sovjeter ble dannet i alle byer og i landdistriktene, og de ble etter hvert politiske maktorganer.<\/p>\n\n\n\n
Bolsjevikene drev under sine ledere Lenin, Trotskij og Stalin en p\u00e5g\u00e5ende agitasjon for \u00e5 f\u00f8re revolusjonen videre og tvinge fram en fullstendig omveltning av samfunnet b\u00e5de politisk, \u00f8konomisk og sosialt. Deres agitasjon for br\u00f8d og fred, for jordutskifting og nasjonalisering av industrien appellerte sterkt til arbeidere og til b\u00f8ndene. Utover landet begynte b\u00f8ndene \u00e5 dele storgodsene mellom seg. Enkelte steder ble herreg\u00e5rdene plyndret og brent, og mange godseiere ble drept.<\/p>\n\n\n\n
I november 1917 mente Lenin at tiden var kommet for proletarene til \u00e5 ta makten. Da staten if\u00f8lge hans teorier var blitt et middel til \u00e5 undertrykke proletariatet, var det bolsjevikenes oppgave \u00e5 tilintetgj\u00f8re den, og isteden bygge opp en proletarstat som kunne ta makten fra borgerskapet.<\/p>\n\n\n\n
Natten til den 7. november 1917 besatte bolsjevikene jernbanestasjonene, telefon og telegrafsentralene og de fleste andre offentlige bygninger i Petrograd uten \u00e5 m\u00f8te virkelig motstand. Garnisonen i byen og matrosene ved fl\u00e5testasjonen Kronstadt st\u00f8ttet de revolusjon\u00e6re. I l\u00f8pet av noen f\u00e5 dager tok bolsjevikene makten i hovedstaden nesten uten kamp.<\/p>\n\n\n\n
En lignende omveltning fant sted i andre byer og utover landdistriktene. P\u00e5 kort tid vant de revolusjon\u00e6re herred\u00f8mmet i Nord og Mellom-Russland uten at det kom til kamper av betydning.<\/p>\n\n\n\n
Under marsrevolusjonen var det blitt skrevet ut valg til en grunnlovgivende forsamling, og for \u00e5 komme denne forsamlingen i forkj\u00f8pet fikk Lenin sammenkalt en allrussisk sovjetkongress. Sovjetkongressen erkl\u00e6rte Kerenskijs regjering for avsatt og innsatte en ny regjering, folkekommisjon\u00e6renes r\u00e5d, med Lenin som formann og Trotskij som utenriksminister. Ogs\u00e5 Stalin ble medlem av regjeringen.<\/p>\n\n\n\n
Bolsjevikene utgjorde bare et mindretall. Grunnen til at de likevel kunne vinne makten var at det russiske samfunnet var i oppl\u00f8sning som f\u00f8lge av krigen og alle de ulykkene den f\u00f8rte med seg for det russiske folket, og p\u00e5 grunn av det korrupte og reaksjon\u00e6re mindretallsstyret som Kerenskij-regjeringen ikke hadde f\u00e5tt avskaffet. Dessuten hadde bolsjevikene en sterk organisasjon med knallhard disiplin. De var hensynsl\u00f8st m\u00e5lbevisste og p\u00e5g\u00e5ende, og de hadde viljen til makt og evnen til \u00e5 bruke den. I sin agitasjon lovte de folket nettopp det de \u00f8nsket: fred, br\u00f8d og jord.<\/p>\n\n\n\n
Den grunnlovsgivende forsamling ble valgt med alminnelig stemmerett. Bolsjevikene fikk bare 25% av stemmene, de moderate sosialistene fikk 62%, og borgerlige grupper 13 prosent. Dagen etter at forsamlingen var tr\u00e5dt sammen, ble den oppl\u00f8st med makt. Kort tid etter vedtok den allrussiske sovjetkongressen at Russland sammen med de asiatiske besittelsene skulle v\u00e6re kommunistisk forbundsstat, Sovjetunionen, med rett for de enkelte republikkene til \u00e5 tre ut av unionen.<\/p>\n\n\n\n
Kommunismens motstandere samlet seg n\u00e5 til kamp mot revolusjonen. De reiste mektige h\u00e6rer mot kommuniststyret, og de fikk st\u00f8tte fra Storbritannia og Frankrike, som ogs\u00e5 sendte hjelpetropper. Det ble en hard og brutal krig med grusom fremferd hos begge sider, de r\u00f8de og de hvite. Under Trotskij sin ledelse reiste sovjetregjeringen millionh\u00e6rer, og i l\u00f8pet av 1919 fikk kommunistene overtaket. Ut p\u00e5 h\u00f8sten 1920 ble den siste av oppr\u00f8rsh\u00e6rene sl\u00e5tt. Likevel m\u00e5tte sovjetregjeringen godkjenne som selvstendig de nye statene som var blitt opprettet p\u00e5 tidligere russisk grunn i vest: Polen, Litauen, Latvia og Estland. Finland hadde revet seg l\u00f8s fra Russland allerede i 1917, men det ble en fryktelig borgerkrig i landet mellom r\u00f8de og hvite. Krigen endte med seier for de hvite.<\/p>\n\n\n\n
Under borgerkrigen i Russland ble tsar Nikolai 2. og hans familie drept. De russiske kommunistene mente at verdensrevolusjonen snart ville komme, og i 1919 fikk de dannet den kommunistiske internasjonale, Komintern, som fikk tilslutning av kommunistpartiene i de fleste land, og ogs\u00e5 av arbeiderpartiene i mange land. Komintern sin oppgave var \u00e5 st\u00f8tte revolusjon\u00e6re framst\u00f8t i alle land. Men det ble ikke noen verdensrevolusjon, og etter hvert fikk komintern mindre betydning. Under den andre verdenskrig ble den oppl\u00f8st.<\/p>\n\n\n\n
F\u00f8r revolusjonen var den russiske kvinnen politisk og \u00f8konomisk helt umyndiggjort, men etter novemberrevolusjonen i 1917 ble det innf\u00f8rt alminnelig stemmerett for menn og kvinner, og den lovmessige likestilling mellom kj\u00f8nnene ble sl\u00e5tt fast. Kvinnene ble trukket inn i politikken i samsvar med Lenins ord om at “enhver tjenestepike m\u00e5 l\u00e6re \u00e5 ta del i statens styre”. Lenin s\u00e5 p\u00e5 striden for kvinnens rettigheter som en viktig side av klassekampen; kommunismen kunne ikke seire f\u00f8r kvinnen var trukket ut av isolasjonen og inn i politikken. For \u00e5 gj\u00f8re det mulig for den gifte kvinnen \u00e5 g\u00e5 ut i arbeidslivet burde staten s\u00f8rge for \u00e5 opprette barnehjem, daghjem, felleskj\u00f8kkener, fellesvaskerier og reparasjonsverksteder. Ekteskapsloven av 1927 stilte mann og kone likt i plikter og rettigheter.<\/p>\n\n\n\n
Da Sovjetunionen endelig fikk fred i 1920, var riket mer herjet enn noe annet land hadde v\u00e6rt. Tapet av menneskeliv var forferdelig, og byer og hele landsbyer l\u00e5 \u00f8delagt. Vareproduksjonen hadde brutt fullstendig sammen, s\u00e5 det var hungersn\u00f8d og stor mangel p\u00e5 alle slags varer. Produksjonen av landbruksvarer hadde sunket til halvparten av det den hadde v\u00e6rt i 1913, og av industrivarer til mindre enn en femtedel.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 holde samfunnsmaskineriet i gang m\u00e5tte sovjetregjeringen innf\u00f8re krigskommunismen, som la arbeidsplikt og verneplikt p\u00e5 alle, og gav staten rett til tvangsrekvisisjon av all eiendom.<\/p>\n\n\n\n
I 1918 var industrien blitt nasjonalisert. Bedriftene, som ble ledet av bedriftsr\u00e5d, fikk r\u00e5stoffer av staten mot \u00e5 levere de ferdige varene til statens lagere. Da pengene hadde mistet sin verdi, fikk arbeiderne sin l\u00f8nn i form av anvisninger p\u00e5 varer fra disse lagrene. B\u00f8ndene hadde ogs\u00e5 plikt til \u00e5 levere sine varer til staten. Meningen var at de skulle f\u00e5 industrivarer i bytte, men fordi industriproduksjonen hadde sunket s\u00e5 lavt, fikk b\u00f8ndene lite eller ingenting igjen for sine leveranser. De holdt derfor varene sine tilbake, eller lot v\u00e6re \u00e5 produsere mer enn de selv trengte. Det oppstod dermed en farlig matmangel, og harde tvangstiltak ble satt i verk for \u00e5 tvinge b\u00f8ndene til \u00e5 levere landbruksvarer.<\/p>\n\n\n\n
I 1921 gjorde b\u00f8ndene mange steder oppr\u00f8r mot tvangsrekvisisjonene, og samtidig br\u00f8t det ut oppr\u00f8r i Leningrad og andre byer p\u00e5 grunn av matmangel. Oppr\u00f8rene ble sl\u00e5tt ned med stor brutalitet, men de var et varsel for sovjetregjeringen om at krigskommunismen m\u00e5tte avvikles.<\/p>\n\n\n\n
I 1921 fikk Lenin satt i verk en ny \u00f8konomisk politikk, eller NEP som den kalles, etter forbokstavene i de russiske ordene. Form\u00e5let med NEP var \u00e5 gjenreise det sovjetrussiske n\u00e6ringslivet med en viss frihet for det private initiativ. Denne nye politikken betydde at b\u00e5de verdensrevolusjonen og den fullstendige sosialistiske omformingen av det sovjetrussiske samfunnet ble utsatt.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 f\u00e5 b\u00f8ndene til \u00e5 \u00f8ke produksjonen, avviklet regjeringen den forhatte tvangsleveringen av landbruksvarer. Det ble isteden p\u00e5lagt b\u00f8ndene en jordbruksskatt utregnet i prosent av avlingen og betalt i landbruksvarer. Den delen av produksjonen som b\u00f8ndene hadde igjen n\u00e5r skatten var betalt, kunne de selge p\u00e5 det \u00e5pne markedet for den pris de kunne oppn\u00e5. Detaljhandelen med andre varer ble ogs\u00e5 frigitt, og samtidig ble det tillatt for enhver \u00e5 drive h\u00e5ndverk og sm\u00e5industri. Over 4000 mindre bedrifter som staten tidligere hadde drevet, ble overlatt til private eller til kooperative sammenslutninger.<\/p>\n\n\n\n
Staten beholdt ledelsen av storindustrien, transportvesenet, forsikringsselskapene, bankene og utenrikshandelen, som litt etter litt kom igang igjen. Samme sommeren som NEP ble satt i verk, ble de beste jordbruksomr\u00e5dene rammet av en fryktelig t\u00f8rke, som \u00f8dela avlingene. Dette f\u00f8rte til en forferdelig hungerkatastrofe som krevde mellom fem og seks millioner menneskeliv. I den storstilte hjelpeaksjonen som ble satt i gang, spilte Fridtjof Nansen en ledende rolle. <\/p>\n\n\n\n
“Ord kan ikke beskrive den elendighet og de redsler jeg har sett”, skrev Nansen hjem fra Russland. Til tross for hungersn\u00f8den, viste NEP snart gode resultater, og fikk neste h\u00f8st et matoverskudd igjen. Industrien kom ogs\u00e5 fort p\u00e5 fote igjen, i 1927 var industriproduksjonen kommet opp p\u00e5 f\u00f8rkrigsniv\u00e5, og fortsatte \u00e5 \u00f8ke med omtrent 20% \u00e5rlig.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Russland hadde i flere \u00e5rhundrer frem til 1917 v\u00e6rt et f\u00f8ydalt samfunn, og i \u00e5rhundret f\u00f8r hadde flere revolusjon\u00e6re bevegelser utviklet seg. B\u00f8ndene i det russiske riket levde i livegenskap, og var mer eller mindre sett p\u00e5 som slaver, s\u00e5kalt livegenskap. B\u00f8ndene ble betraktet som godseierens private eiendom, de var…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-2306","historie","type-historie","status-publish","hentry"],"acf":{"relaterte_artikler":null},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2306","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2306"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2306"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2306"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2306"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}