﻿{"id":2300,"date":"2023-01-27T11:58:41","date_gmt":"2023-01-27T10:58:41","guid":{"rendered":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/?post_type=historie&#038;p=2300"},"modified":"2023-01-27T11:58:42","modified_gmt":"2023-01-27T10:58:42","slug":"hunernes-opprinnelse","status":"publish","type":"historie","link":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/historie\/hunernes-opprinnelse\/","title":{"rendered":"Hunernes opprinnelse"},"content":{"rendered":"\n<p>P\u00e5 slutten av 300-tallet evt. dukket en ny trussel opp p\u00e5 den Eurasiske steppen. Romerrikets store nemesis p\u00e5 den tiden, goterne, var delt inn i to stammer, Tervingi og Greuthingi, som bodde i dagens Romania og vestlige Ukraina. Begge disse stammene s\u00f8kte tilflukt innenfor rikets relativt trygge grenser s\u00f8r for Donau.<\/p>\n\n\n\n<p>Hunerne hadde sl\u00e5tt begge disse gotiske stammene i store slag, og flere gotiske stammeledere hadde blitt drept i slag mellom dem og hunerne. Den romerske forfatteren Ammianus Marcellinus skrev i detalj om hvor grusomme de var, hvor enn de dukket opp, etterlot de seg kun d\u00f8d og fordervelse, og hvordan de tilsynelatende dukket opp fra intet.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Xiongnu<\/h2>\n\n\n\n<p>Selv i dag er historikere usikre p\u00e5 hunernes opprinnelse, en teori g\u00e5r ut i fra at de egentlig var en del av riket Xiongnu, nord for dagens Kina, som eksisterte mellom 300-100 fvt. En annen teori sier at de kan ha v\u00e6rt en del av den Nord-Slaviske gruppen, men de fleste kilder bruker spr\u00e5ket som indikator p\u00e5 at de var en del av de tyrkiske stammene, muligens med mongolsk opprinnelse.<\/p>\n\n\n\n<p>Teorien om Xiongnu virker plausibel, fordi moderne analyser tyder p\u00e5 at hunernes spr\u00e5k var en blanding av tyrkisk og mongolsk spr\u00e5k, med en liten overvekt av tyrkisk. Trolig var hunerne en liten undergruppe av det st\u00f8rre riket Xiongnu, som var en konfederasjon av ulike stammer og kulturer. <\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"936\" height=\"594\" src=\"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/image.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2301\" srcset=\"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/image.png 936w, https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/image-300x190.png 300w, https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/image-768x487.png 768w, https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/image-800x508.png 800w\" sizes=\"auto, (max-width: 936px) 100vw, 936px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Kartet viser riket til Xiongnu, nord for datidens Han-dynasti i Kina. <br>Kilde: Attila The Hun, Ian Hughes<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Etter hvert som Hunerne migrerte vestover, slo de seg sammen med andre stammer som ogs\u00e5 \u00f8nsket \u00e5 migrere, og siden Hunerne selv besto av ulike stammer med forskjellige spr\u00e5k og ulik kultur, var ikke spr\u00e5ket en barriere. Denne blandingen av ulike spr\u00e5k og kulturer var en viktig del av Hunernes identitet, og spr\u00e5ket endret seg kontinuerlig.<\/p>\n\n\n\n<p>Hunerne begynte trolig \u00e5 migrere i det andre \u00e5rhundret etter v\u00e5r tidsregning, p\u00e5 grunn av en konflikt mellom det st\u00f8rre riket Xiongnu og Xianbei, og det er mulig Xiongnu tapte denne konflikten, og i stedet for \u00e5 bli styrt av en annen makt, valgte eliten \u00e5 migrere vestover. De som ble igjen i regionen, ble integrert i datidens Han dynasti. <\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Altai og den f\u00f8rste migrasjonen<\/h2>\n\n\n\n<p>Den f\u00f8rste migrasjonen skjedde alts\u00e5 omtrent 200 \u00e5r f\u00f8r Romerriket for alvor kom i konflikt med hunerne. Hunerne migrerte vestover til Altai-fjellkjeden, og bodde i regionen i 200 \u00e5r. Skriftlige kilder nevner at det fremdeles bodde en kontingent av Xiongnu i denne regionen p\u00e5 400-tallet, noe som styrker relasjonen mellom Hunerne og Xiongnu. <\/p>\n\n\n\n<p>Flere arkeologiske utgravninger viser migrasjonen vestover, blant annet ved elven Orkhon nord for Altai fjellkjeden. Det er riktignok mulig disse funnene ikke er bevis p\u00e5 migrasjon, men handel med nabostammer eller lignende. Det er ogs\u00e5 mulig at noen undergrupper av Hunerne valgte \u00e5 reise videre vestover istedet for \u00e5 sl\u00e5 seg ned i omr\u00e5det, blant annet skriver Ptolemaius i det andre \u00e5rhundret evt. at en gruppe kalt &#8220;Chuni&#8221; holdt til p\u00e5 steppene nord for Svartehavet.<\/p>\n\n\n\n<p>Chuni kan ha v\u00e6rt en del av Hunerne, men det er forel\u00f8pig kun en teori, og ikke underst\u00f8ttet med moderne funn, og likheten i navn kan ogs\u00e5 bare ha v\u00e6rt tilfeldig.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Andre migrasjon<\/h2>\n\n\n\n<p>Grunnen til at Hunerne dro vestover fra Altai-fjellkjeden er usikker, men det var to vesentlige faktorer som kan ha tvunget dem vestover. Klimaet i regionen endret seg p\u00e5 300-tallet, pollen og studier fra isbreer viser at fra midten av 300-tallet og frem til 600-tallet falt temperaturen i omr\u00e5det drastisk, og isbreene utvidet seg. Hunerne fant det trolig vanskelig \u00e5 tilpasse seg de nye forholdene, og kinesiske kilder nevner invasjoner nordfra p\u00e5 midten av 300-tallet, som kan ha blitt for\u00e5rsaket av fall i temperaturen.<\/p>\n\n\n\n<p>Fallet i temperaturen er i seg selv en god nok grunn til \u00e5 forklare migrasjonen, men det var ogs\u00e5 andre eksterne faktorer i spill. Rouran Khanatet ekspanderte aggressivt, noe som f\u00f8rte til en domino-effekt i Hunernes hjemsted i Altai-fjellkjeden. Riket Xianbei ble jaget ut av Mongolia av Rouranere, som igjen kan ha sendt Hunerne videre vestover i s\u00f8ken etter nye landomr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n<p>Noen Hunere valgte \u00e5 bli v\u00e6rende under fremmed styre, men flesteparten i stammen tok turen videre for \u00e5 slippe unna okkupasjon. Hunerne n\u00e5dde steppen i dagens Kazakhstan, og ble v\u00e6rende der i noen ti\u00e5r, f\u00f8r de dro videre vestover. Noen grupper fortsatte migrasjonen vestover, mens andre bosatte seg i Sogdiana og Bactria, p\u00e5 grensen til Sassanidene, etterkommerne etter det persiske riket.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er trolig at et betydelig fall i temperaturen f\u00f8rte til en enorm migrasjon, hvor nesten alle hunerne og deres allierte migrerte samtidig, og en stor del av dem bosatte seg nord for det Kaspiske hav. Denne gruppen bestod av mange ulike stammer og folkegrupper, blant annet iranske, tyrkiske, og etter hvert germanske stammer, i tillegg til Alanere og et folk kalt Kushan. Migrasjonen involverte trolig en del konflikter, men det er f\u00f8rst n\u00e5r hunerne n\u00e5dde elven Volga, at vi har skriftlige kilder som bekrefter deres krigerske natur.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Kilder:<\/h2>\n\n\n\n<p>Attila The Hun: Ian Hughes<\/p>\n\n\n\n<p>Kapittel 1, Hunernes opprinnelse, The Xiongnu Connection, The Altai, The Second Migration<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>P\u00e5 slutten av 300-tallet evt. dukket en ny trussel opp p\u00e5 den Eurasiske steppen. Romerrikets store nemesis p\u00e5 den tiden, goterne, var delt inn i to stammer, Tervingi og Greuthingi, som bodde i dagens Romania og vestlige Ukraina. Begge disse stammene s\u00f8kte tilflukt innenfor rikets relativt trygge grenser s\u00f8r for&#8230;<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-2300","historie","type-historie","status-publish","hentry"],"acf":{"relaterte_artikler":null},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2300","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2300"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2300"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2300"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2300"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}