Gar\u00f0ar Svavarsson var if\u00f8lge sagaene den f\u00f8rste skandinaven til \u00e5 oppdage Island, etter Naddodd. Han var opprinnelig fra Sverige, men bodde en stund i Danmark, og var gift med en dame fra Hebridene, en norsk koloni som ble etablert p\u00e5 slutten av 700-tallet.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 veien til konens hjemland, bl\u00e5ste han ut av kurs i en storm, og oppdaget et nytt ukjent land, som var ubebodd. Dette landet var den \u00f8stlige delen av Island, og han fortsatte \u00e5 seile videre nordover langs kysten, og til slutt hele veien rundt \u00f8yen. Han gikk i land og bygde et hus nord p\u00e5 Island, hvor han overvintret. Stedet kalles i dag Husavik, oppkalt etter Islands f\u00f8rste bolig.<\/p>\n\n\n\n
Han seilte hjem igjen og fortalte alle hva han hadde sett, en vakker \u00f8y med dyrkbar jord og isdekte fjell. Han oppkalte selvsagt \u00f8yen etter seg selv, Gardarsholmi, men navnet slo ikke an. S\u00f8nnen hans, Uni, flyttet if\u00f8lge sagaene til \u00f8yen, men Gardars skjebne er uviss.<\/p>\n\n\n\n
Ikke mange \u00e5r senere startet landnamstiden, koloniseringen av Island, og mesteparten av \u00f8yen ble fort befolket av skandinaver, hovedsaklig fra vestlandet, sammen med deres britiske koner og treller, som fremdeles utgj\u00f8r mesteparten av den moderne islandske befolkningen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Gar\u00f0ar Svavarsson var if\u00f8lge sagaene den f\u00f8rste skandinaven til \u00e5 oppdage Island, etter Naddodd. Han var opprinnelig fra Sverige, men bodde en stund i Danmark, og var gift med en dame fra Hebridene, en norsk koloni som ble etablert p\u00e5 slutten av 700-tallet. P\u00e5 veien til konens hjemland, bl\u00e5ste han…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-2130","historie","type-historie","status-publish","hentry"],"acf":{"relaterte_artikler":null},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2130","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2130"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2130"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2130"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2130"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}