Forfedrene til det moderne mennesket skilte seg fra forfedrene til menneskeapene for ca. syv millioner \u00e5r siden, og mesteparten av denne tiden jaktet de p\u00e5 ville dyr og samlet planter og b\u00e6r. Matproduksjon oppstod f\u00f8rst for omtrent 11 000 \u00e5r siden, det vil si at mennesker domestiserte dyr og planter, og begynte \u00e5 spise husdyr og kulturplanter. I dag lever stort sett alle av mat som er dyrket selv, eller kj\u00f8pt av b\u00f8nder som har dyrket maten for dem. Kun noen f\u00e5 stammer lever som jeger-sankere i noen f\u00e5 omr\u00e5der i verden, og det er mulig de kommer til \u00e5 slutte seg til moderne samfunn, slik at menneskets tradisjonelle jeger-sanker livsstil forsvinner helt, og blir erstattet av den moderne.<\/p>\n\n\n\n
Ulike folk har f\u00e5tt matproduksjon p\u00e5 ulike tidspunkt i historien, og noen, som aboriginene i Australia fikk det aldri. Noen startet matproduksjon selv, mens andre importerte ideen utenfra, slik som egypterne gjorde n\u00e5r de kopierte jordbrukskulturen i dagens Irak, og ble et av de st\u00f8rste matfatene i eldre tid. Matproduksjon var en forutsetning for \u00e5 utvikle mer avansert teknologi, som skriftspr\u00e5k, sofistikerte v\u00e5pen, pest og st\u00e5l. Den geografiske variasjonen i hvorvidt, eller n\u00e5r, folk p\u00e5 ulike kontinenter ble jord og februkere, forklarer langt p\u00e5 vei deres skjebne i tiden etterp\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
Med introduksjonen av jordbruk ble antall kalorier per kvadratkilometer \u00f8kt dramatisk. Man kunne mette opp til hundre ganger flere folk med jordbruk enn med en jeger-sanker livsstil. Det ga et tallmessig overtak overfor andre nabofolk som ikke bedrev jordbruk. Dyrene gav kj\u00f8tt, melk og gj\u00f8dsel, og gjorde fysisk arbeid, som \u00e5 trekke plogen.<\/p>\n\n\n\n
Man kunne ved hjelp av kuer og hester dyrke p\u00e5 omr\u00e5der som var for vanskelig \u00e5 rydde kun ved menneskekraft. De f\u00f8rste forhistoriske b\u00f8ndene i Sentral-Europa, den s\u00e5kalte b\u00e5ndkeramiske kulturen som oppstod litt f\u00f8r 5000 \u00e5r f\u00f8r v\u00e5r tidsregning m\u00e5tte opprinnelig begrense seg til jordsmonn som var s\u00e5 lett at det kunne dyrkes ved hjelp av h\u00e5ndholdte redskaper. F\u00f8rst over tusen \u00e5r senere da okseplogen ble oppfunnet eller importert utenfra, kunne disse b\u00f8ndene dyrke tidligere utilgjengelige omr\u00e5der med hardere jordsmonn.<\/p>\n\n\n\n
Matproduksjonen f\u00f8rte til en bofast livsform, fordi man m\u00e5tte se til avlingene, og passe p\u00e5 at dyr og insekter ikke \u00f8dela den. Matoverskuddet m\u00e5tte ogs\u00e5 oppbevares p\u00e5 et sted, siden det var vanskelig \u00e5 frakte det med seg andre steder. F\u00f8dselsintervallene blir ogs\u00e5 kortere, fordi man ikke lenger m\u00e5 frakte med seg unger rundt p\u00e5 jakt etter byttedyr. F\u00f8dselsintervallet blant disse jordbrukerne var omtrent halvparten av jeger-sankere, s\u00e5 befolkningen eksploderte. Fordi man kan mette flere mennesker per m\u00e5l jord, oppn\u00e5r man mye h\u00f8yere befolkningstetthet i bofaste jordbrukssamfunn.<\/p>\n\n\n\n
Matlagre gjorde at man kunne br\u00f8df\u00f8 et \u00f8kende antall spesialister som ikke drev med jordbruk, og dermed kunne bruke tiden til \u00e5 utvikle mer avanserte redskaper til jordbruk og krigf\u00f8ring. Blant de tidligste spesialistene var h\u00f8vdinger, konger og religi\u00f8se ledere. N\u00e5r maten samles i forr\u00e5d, kan en politisk elite kontrollere den og bruke den til \u00e5 hevde makt over andre, kreve inn skatter og vie tiden sin til politisk arbeid p\u00e5 heltid.<\/p>\n\n\n\n
Middels store jordbrukssamfunn er ofte organisert som h\u00f8vdingd\u00f8mmer, mens store jordbrukssamfunn ofte utviklet seg til konged\u00f8mmer. Disse politiske enhetene gjorde det mulig \u00e5 drive med krigf\u00f8ring mot naboer, i motsetning til jegersamfunn, som m\u00e5tte bruke store deler av tiden sin til \u00e5 jakte og sanke mat. Ved hjelp av et matoverskudd kan man br\u00f8df\u00f8 et st\u00f8rre antall soldater, prester, h\u00e5ndverkere, og skrivere som kan bevare mer detaljert og n\u00f8yaktig informasjon.<\/p>\n\n\n\n
Frem til 1800 tallet var husdyr det viktigste fremkomstmiddelet. Jamnaja-kulturen nord for Svartehavet var de f\u00f8rste til \u00e5 ta i bruk hesten som transportmiddel, og de brukte ogs\u00e5 okser til \u00e5 frakte varer og utstyr. Man kunne med husdyr frakte tunge gjenstander over lengre distanser til lands.<\/p>\n\n\n\n
Hesten var viktig for transport, men ga ogs\u00e5 komparative fortrinn innen krigf\u00f8ring. Den var datidens Tiger-tanks, og det var takket v\u00e6re hester at conquistadorene kunne erobre store deler av Amerika. Bruk av hest i krigf\u00f8ring stammer helt tilbake til 4000 \u00e5r f\u00f8r v\u00e5r tidsregning, og datidens ryttere brukte verken sadel eller stigb\u00f8yle. Hestene var trolig \u00e5rsaken til at det indo-europeiske spr\u00e5ket spredte seg over hele Eurasia, og fortrengte blant annet vest-europeiske spr\u00e5k. unntatt baskisk. Senere ble det festet vogner til hestene, og de f\u00f8rste stridsvognene var en direkte \u00e5rsak til erobringen av oldtidens Egypt av Hyksos-folket.<\/p>\n\n\n\n
Senere kunne Hunerne og Mongolene erobre store deler av Eurasia med sine meget mobile soldater til hest, hvor de meget effektivt brukte kompositt-buen til \u00e5 overvinne datidens st\u00f8rste imperier. Det var f\u00f8rst under f\u00f8rste verdenskrig at tanks overtok for hester som det viktigste gjennombruddsv\u00e5penet p\u00e5 slagmarken. Folkeslag med hester som transportmiddel hadde alts\u00e5 en enorm fordel i m\u00f8te med tradisjonelle Eurasiske kulturer.<\/p>\n\n\n\n
Domestiseringen av husdyr medf\u00f8rte ogs\u00e5 en eksplosjon i smittsomme sykdommer som kopper, meslinger og influensa. Disse sykdommene oppstod i kontakt mellom fugler, kyr og tilh\u00f8rende bakterier. Disse bakteriene muterte og ble d\u00f8delig for mennesker. Influensa oppstod f\u00f8rst hos ville fuglearter som h\u00f8ns, og smittet videre til deres menneskelige overherrer. Etter hvert utviklet mennesker motstandsdyktighet mot disse sykdommene, men fremdeles var det mange som ble ofre for disse epidemiene, helt frem til i dag. N\u00e5r europeere f\u00f8rst kom til nye kontinenter, hadde ikke lokalbefolkningen utviklet motstandsdyktighet mot disse sykdommene, og det var disse sykdommene som tok knekken p\u00e5 de fleste innbyggerne i den nye verden, og ikke v\u00e5pen. I flere tilfeller omkom opp til 99 prosent av lokalbefolkningen som ikke tidligere hadde blitt eksponert for disse nye bakteriene, og p\u00e5 de vest-indiske \u00f8yer ble hele lokalbefolkningen utryddet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Forfedrene til det moderne mennesket skilte seg fra forfedrene til menneskeapene for ca. syv millioner \u00e5r siden, og mesteparten av denne tiden jaktet de p\u00e5 ville dyr og samlet planter og b\u00e6r. Matproduksjon oppstod f\u00f8rst for omtrent 11 000 \u00e5r siden, det vil si at mennesker domestiserte dyr og planter,…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-2104","historie","type-historie","status-publish","hentry"],"acf":{"relaterte_artikler":null},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2104","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2104"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2104"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2104"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2104"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}