I Norge og Norden s\u00e5 vel som i Hellas, bleknet bronsealderens glans, og en tilsynelatende barskere periode begynte. Mot slutten av bronsealderen ble klimaet d\u00e5rligere, fuktigere og kaldere, og regn og kulde gjorde livet mer besv\u00e6rlig. Bronsealderens h\u00f8vdingkultur ser ut til \u00e5 ha g\u00e5tt i grav. Handelen med Europa og forbindelsen med middelhavslandene stanset, muligens fordi kelterne i Mellom-Europa dannet en slags barriere.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 beskytte seg mot et kaldere klima m\u00e5tte folk bygge bedre boliger, holde husdyrene inne om vinteren, og legge opp lager av mat og for. Buksene kom til som et nytt klesplagg, og folk begynte \u00e5 dyrke rug, som er et mer hardf\u00f8rt kornslag enn hvete.<\/p>\n\n\n\n
Tidligere tenkte historikerne seg at bosetningen i Norge skrumpet inn de siste 500 \u00e5r f\u00f8r Kristi f\u00f8dsel, og at det kalde v\u00e6ret i denne perioden er bakgrunnen for forestillingen om fimbulvinteren, den sammenhengende, tre\u00e5rige vinteren som skulle g\u00e5 forut for verdens undergang, ragnarok. I dag mener arkeologene at det ikke har v\u00e6rt noe skarpt brudd mellom bronsealderen og perioden etterp\u00e5. Klimaforandringen foregikk over en periode p\u00e5 flere hundre \u00e5r, og folk l\u00e6rte \u00e5 tilpasse seg de nye forholdene. N\u00e5r det virker som om folketallet er blitt mindre, kan det skyldes at gravskikken er endret. Det er slutt p\u00e5 \u00e5 bygge store gravhauger som i bronsealderen, og de d\u00f8de f\u00e5r heller ikke med seg rike gaver i graven slik som f\u00f8r. Derfor er det ikke s\u00e5 lett \u00e5 etterspore bosetningen fra denne perioden.<\/p>\n\n\n\n
Dessuten hadde folk f\u00e5tt et hjelpemiddel som gjorde det lettere \u00e5 mestre de nye forholdene: Jernet var kommet til Norden. Navnet p\u00e5 det nye metallet er av keltisk opprinnelse, og det var fra kelterne at de f\u00f8rste gjenstandene av jern kom nordover. Jernet var ikke bare et redskapsmateriale som gjorde det lettere \u00e5 klare den nye situasjonen. Jernet kunne dessuten bli hvermanns eiendom p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn bronse. Det skjedde da folk l\u00e6rte \u00e5 utvinne jern av myrmalm.<\/p>\n\n\n\n
Dermed blir steinen mindre viktig som redskapsmateriale, og i en viss forstand kan det sies at jernalderen avl\u00f8ser steinalderen som hadde vart – ogs\u00e5 gjennom bronsealderen – helt siden de f\u00f8rste reinjegere fant veien til v\u00e5rt land.<\/p>\n\n\n\n
Det oppstod en fast g\u00e5rdsbebyggelse, og ut fra enkeltg\u00e5rdene i den tidlige jernalder vokste det et nytt og mer ensartet bondesamfunn enn de samfunn som hadde eksistert i bronsealderen med dens h\u00f8vding klasse.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 300-tallet foretok den hellenske geografen Pytheas en reise til Britannia. Han forteller om et land i nord som han kaller Thule. Om vinteren er havet rundt dette landet islagt. Dyr og kulturplanter er sjeldne, og folk er ofte henvist til \u00e5 spise urter, frukt og r\u00f8tter, if\u00f8lge han. Der det kan dyrkes korn og hvor det finnes honning, lager folk en drikk av dette. Klare sommerdager er det ikke mange av, og et vedvarende regn tvinger folk til \u00e5 treske kornet i store hus. En skulle nesten tro at det barske Thule som Pytheas beskriver, kunne v\u00e6re den nordiske jernalderens ytterste geografiske utpost.<\/p>\n\n\n\n
I de siste par hundre \u00e5r f\u00f8r v\u00e5r tidsregning er det tydelig at den eventuelle krisen er overvunnet. Jernutvinningen er kommet i gang for alvor, og kunsten \u00e5 smi jern er blitt utbredt i Norge. Og alle spor etter folk viser et rikere bosetningsbilde enn f\u00f8r, ikke bare p\u00e5 \u00d8stlandet, men ogs\u00e5 p\u00e5 Vestlandet, i Tr\u00f8ndelag og i mange dalf\u00f8rer helt opp mot h\u00f8yfjellet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
I Norge og Norden s\u00e5 vel som i Hellas, bleknet bronsealderens glans, og en tilsynelatende barskere periode begynte. Mot slutten av bronsealderen ble klimaet d\u00e5rligere, fuktigere og kaldere, og regn og kulde gjorde livet mer besv\u00e6rlig. Bronsealderens h\u00f8vdingkultur ser ut til \u00e5 ha g\u00e5tt i grav. Handelen med Europa og…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-2103","historie","type-historie","status-publish","hentry"],"acf":{"relaterte_artikler":null},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2103","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2103"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2103"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2103"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2103"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}