Omkring 4 000 \u00e5r f\u00f8r v\u00e5r tidsregning, da de f\u00f8rste h\u00f8ykulturene allerede var under utvikling i Midt\u00f8sten og Indusdalen, trengte de f\u00f8rste b\u00f8ndene inn i de norske urskogene. Ved hjelp av ilden ryddet de plass til sine \u00e5kerteiger og beitemarker og p\u00e5 den m\u00e5ten kom jordbruket hit til landet. N\u00f8yaktig hvordan det skjedde, vites ikke, men det kan tenkes at b\u00f8nder s\u00f8rfra tok med sine husdyr og s\u00e5korn. En annen teori er at de eksisterende jeger sankerne som allerede bodde i Norge p\u00e5 denne tiden hentet ideer fra kontinentet og utviklet jordbruket selv. Det er p\u00e5vist av arkeologer og botanikere at det allerede for 6 000 \u00e5r siden ble dyrket hvete, bygg, hirse og \u00e5ker-ugress p\u00e5 enkelte steder ved Oslofjorden og p\u00e5 S\u00f8rlandet, og beiteplanter ved Mj\u00f8sas bredder, samt p\u00e5 kysten av Hordaland.<\/p>\n\n\n\n
Antakelig kom husdyrholdet til landet f\u00f8r \u00e5kerdyrkingen, siden februket lettere kunne innpasses i den nomadiske livsformen til jegerbefolkningen som allerede hadde bodd i landet i 6-7 000 \u00e5r. Med \u00e5kerbruket fulgte st\u00f8rre bofasthet. Bonden kunne ikke som jegeren vandre fra leirplass til leirplass p\u00e5 jakt etter byttedyr, men m\u00e5tte verne om \u00e5krene sine og vente p\u00e5 avlingen f\u00f8r han kunne bytte boplass. I siste del av steinalderen ekspanderte jordbruket sterkt, og ble etter hvert hovedn\u00e6ringen i S\u00f8r-Norge. Til \u00e5 begynne med brukte nok b\u00f8ndene hakke n\u00e5r de bearbeidet jorden, men senere l\u00e6rte de \u00e5 bruke ard, en slags plog uten veltefj\u00f8l. Den ble til \u00e5 begynne med trukket av okse, senere av hest. I de senere \u00e5r er det funnet flere steder i landet \u00e5krer fra bronsealderen, mellom 1800-500 f\u00f8r v\u00e5r tidsregning.<\/p>\n\n\n\n
Omkring 2000 \u00e5r f\u00f8r v\u00e5r tidsregning finner vi spor av et nytt folk i Norden. De kalles gjerne strids\u00f8ks folket, etter det verdighetstegn mennene bar, en elegant utformet strids\u00f8ks i stein. Mange arkeologer har ment at det var dette folket som f\u00f8rte hesten med seg til de nordiske land, og at strids\u00f8ksfolket var et krigers folk som gjorde seg til herrer over den bondebefolkningen som holdt til her fra f\u00f8r. Men det er vanskelig \u00e5 vite noe sikkert om dette. Sikrere er det derimot at noen hundre \u00e5r senere, i bronsealderen, er det oppst\u00e5tt en h\u00f8vdingklasse i Norge og at medlemmer av de fornemste slektene ble gravlagt i kjempestore jordhauger eller steinr\u00f8yser som mange mennesker m\u00e5 ha v\u00e6rt sammen om \u00e5 bygge. Kanskje var det etterkommere etter strids\u00f8ksfolket som n\u00e5 satt som en overklasse rundt om i landet. Denne nye overklassen kan ha v\u00e6rt etterkommere etter Jamnajaene, et krigersk folkeslag som utvandret fra dagens Ukraina, og hadde mer avanserte v\u00e5pen og teknologi, deriblant hester. Det er antatt at det var mest menn som utvandret blant dette folkeslaget, og utkonkurrerte eller drepte den eksisterende mannlige befolkningen i Nord-Europa, og giftet seg inn med den opprinnelige kvinnelige befolkningen. De var ogs\u00e5 trolig opphavet til dagens germanske spr\u00e5kgren, en undergruppe av det indo-europeiske spr\u00e5k.<\/p>\n\n\n\n
Bronsealderkulturen, slik vi m\u00f8ter den i gravfunn og offergaver, var en utpreget overklassekultur. Bronsen, en legering av kobber og tinn, m\u00e5tte innf\u00f8res utenfra, og de praktfulle \u00f8ksene, arm og halsringer, beltespenner, lurer, sverd og dolker av bronse som er funnet i Norge, m\u00e5tte n\u00f8dvendigvis bli kostbare og ikke noe som hvermann kunne skaffe seg. Folk flest brukte nok fremdeles stein, horn, bein og tre til v\u00e5pen og redskaper.<\/p>\n\n\n\n
Om bronsealderens liv og forestillingsverden vitner de helleristninger fra denne tiden som er bevart helt frem til v\u00e5re dager. De gjengir livfulle scener fra arbeidet p\u00e5 \u00e5ker og eng eller skipsferder og krigsscener. Samtidig gjenspeiler de den religi\u00f8se verden menneskene levde i, med soldyrking og fruktbarhetsriter. Solhjul, solvogn og solskip inng\u00e5r i denne billedverden. P\u00e5 samme m\u00e5te som bronsen kom til oss utenfra, er ogs\u00e5 helleristningenes ideverden importert. Motivene og innholdet i mange av billedfeltene har paralleller i middelhavsverdenens kunst og kultur, og vitner om kontakt og forbindelse over store avstander.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Omkring 4 000 \u00e5r f\u00f8r v\u00e5r tidsregning, da de f\u00f8rste h\u00f8ykulturene allerede var under utvikling i Midt\u00f8sten og Indusdalen, trengte de f\u00f8rste b\u00f8ndene inn i de norske urskogene. Ved hjelp av ilden ryddet de plass til sine \u00e5kerteiger og beitemarker og p\u00e5 den m\u00e5ten kom jordbruket hit til landet. N\u00f8yaktig…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-2097","historie","type-historie","status-publish","hentry"],"acf":{"relaterte_artikler":null},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2097","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2097"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2097"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2097"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2097"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}