![\"\"](\"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-content\/uploads\/2022\/07\/Hvalsey_Church-1024x768.jpg\")
By Number 57 at English Wikipedia – own work. Transferred from en.wikipedia to Commons., CC0, https:\/\/commons.wikimedia.org\/w\/index.php?curid=40650108<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Disse reisene blir beskrevet i detalj og omtaler steder som Markland, Helluland og Vinland. Helluland er trolig Baffin Island, et kaldt trel\u00f8st landskap, mens Markland trolig er Labrador, som ligger lengre s\u00f8r og likner beskrivelsene i sagaene. Begge disse stedene ligger rett vest for Gr\u00f8nland, og det er stor sannsynlighet for at selv en liten besetning kunne klart overfarten med deres meget solide skip. Vinland dekket trolig omr\u00e5det lengst i s\u00f8r hvor vikingene reiste, og ble beskrevet som et sted hvor vindruer vokste vilt, noe som antyder at dette faktisk var en del av Vermont og muligens enda lengre s\u00f8r, siden klimaet lengre nord er for kaldt. Newfoundland, Nova Scotia og New Brunswick var muligens ogs\u00e5 en del av omr\u00e5det Vinland.<\/p>\n\n\n\n
Ekspedisjonene ble gjort over flere sesonger, og de vil trolig ha utforsket store omr\u00e5der for \u00e5 finne de mest gunstige omr\u00e5dene for permanent bosetning. Ekspedisjoner innover St Lawrence bukten er sannsynlig, men om de kom helt inn til Lake Ontario er usikkert.<\/p>\n\n\n\n
Arkeologiske unders\u00f8kelser har avdekket kun en bosetning i Nord-Amerika, ved l’Anse Aux Meadows p\u00e5 nordvestkysten av Newfoundland. Karbondatering tidfester bosetningen til rundt \u00e5r 1000, som stemmer med sagaenes beretninger og det faktum at Eirik Raude utforsket og koloniserte Gr\u00f8nland rundt \u00e5r 970, og at det var Eirik Raude sine barn og svigerbarn som ledet ekspedisjonen. l’Anse Aux Meadows tilsvarer trolig stedet som i sagaene ble omtalt som Leifsbudir, som best\u00e5r av restene av \u00e5tte bygninger, med plass til rundt 80 mennesker. Stedet hadde ogs\u00e5 en jernsmie, et snekkerverksted og et b\u00e5tverksted, men stedet mangler spor etter jordbruksredskaper og g\u00e5rdsbygninger.<\/p>\n\n\n\n
Leifsbudir var bare en baseleir p\u00e5 veien videre i den nye verden, hvor utforskerne om sommeren rekognoserte etter det beste stedet \u00e5 bosette seg permanent, de naturressursene vikingene var p\u00e5 jakt etter, l\u00e5 s\u00f8rvestover, i landet de kalte Vinland. I s\u00f8ppelhaugen p\u00e5 l’Anse Aux Meadows ble det funnet bevis p\u00e5 at vikingene hadde v\u00e6rt vesentlig lengre s\u00f8rover p\u00e5 kontinentet, to ville sm\u00f8rvaln\u00f8tter som ikke vokser s\u00e5 langt nord. Selv i den varme perioden omkring \u00e5r 1000 var klimaet ikke mildt nok til at disse fruktene kunne vokse vilt her, de m\u00e5 ha blitt hentet p\u00e5 ekspedisjoner lengre s\u00f8r, hvert fall s\u00f8r for St Lawrence elven. Her fantes ogs\u00e5 de ville druene som Vinland ble oppkalt etter i sagaene.<\/p>\n\n\n\n
Vinland ble beskrevet som fullt av h\u00f8yt skattede naturressurser som Gr\u00f8nland manglet. H\u00f8yt oppe p\u00e5 listen over Vinlands fortrinn var det milde klimaet, siden Vinland l\u00e5 mye lengre s\u00f8r enn Gr\u00f8nland og Island, som innebar sn\u00f8frie vintre. Kyrne kunne da beite ute hele vinteren, og man slapp \u00e5 bruke verdifull tid p\u00e5 \u00e5 samle h\u00f8y til vintrene. T\u00f8mmer var i overflod, skogene strakte seg s\u00e5 langt \u00f8yet kunne se, elvene bugnet med laks og \u00f8rret, og store mengder hjort, villrein og hekkende fugler og eggene deres.<\/p>\n\n\n\n
Til tross for det lovende nye landets ut\u00f8mmelige ressurser, ble det ikke flere ekspedisjoner til dette forjette landet, og den nye leiren nord p\u00e5 Newfoundland ble forlatt for godt. Gjenstandene som ble forlatt var av liten verdi, noen rustne spikre og spinnehjul var noen av de f\u00e5 redskapene som l\u00e5 igjen etter dem. Stedet ble forlatt uten hui og hast, siden alle viktige redskaper og eiendeler ble fraktet med tilbake til de norr\u00f8ne koloniene. Vinland var definitivt den viktigste landmassen vikingene oppdaget, s\u00e5 det var tilsynelatende merkelig at den ikke ble kolonisert permanent.<\/p>\n\n\n\n
Det var spesielt en viktig \u00e5rsak til at den nye kolonien i Vinland ble forlatt s\u00e5 tidlig, og det var lokalbefolkningen, Skr\u00e6lingene som de ble kalt av eventyrlystne vikinger. Grunnet de rike naturressursene, var lokalbefolkningen mye st\u00f8rre enn vikingene, og det var umulig \u00e5 f\u00f8re langvarig krig for \u00e5 bekjempe den. Vikingene var utvilsomt dyktige handelsmenn, men de viste liten interesse i \u00e5 forhandle med dette nye folket. De fleste konfrontasjoner endte med blodbad, if\u00f8lge sagaen, og befolkningsgrunnlaget p\u00e5 Gr\u00f8nland og den lange distansen til Europa gjorde at det var vanskelig \u00e5 rekruttere nok kolonister til \u00e5 bekjempe lokalbefolkningen.<\/p>\n\n\n\n
Til tross for voldelige konfrontasjoner med lokalbefolkningen, klarte vikingene \u00e5 f\u00e5 til handel, og byttet tekstiler og kumelk mot indianske dyreskinn. Men denne fredelige relasjonen skulle v\u00e6re kortvarig, siden en av indianerene pr\u00f8vde \u00e5 stjele et v\u00e5pen fra nordboerene, og ble f\u00f8lgelig drept. Det oppstod blodige kamper, og mange skr\u00e6linger ble drept, men indianerene hadde langt flere soldater som kunne forsterke dem s\u00e5 nordboerene valgte \u00e5 komme seg langt unna.<\/p>\n\n\n\n
Den konstante konflikten med lokalbefolkningen gjorde at vikingene oppga fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 kolonisere Vinland for godt. De kom tilbake til Amerika for \u00e5 hente t\u00f8mmer i sommerhalv\u00e5ret, men da lengre nord hvor indianerne var mindre tallrike. Det er funnet flere gjenstander som beviser at vikingene bes\u00f8kte Nord-Amerika frem til langt ut p\u00e5 1300-tallet, blant annet smeltet kobber, jern og geiteull, over hele det arktiske Nord-Amerika. Det mest bemerkelsesverdige funnet er en s\u00f8lvmynt myntet i Norge under Olav Kyrre mellom 1065 og 1080, som ble funnet p\u00e5 kysten av Maine, hundrevis av kilometer s\u00f8r for Labrador.<\/p>\n\n\n\n
Det er ogs\u00e5 skriftlige kilder som omtaler bes\u00f8k til Nord-Amerika etter denne tidlige utforskningsfasen, blant annet fra 1347, n\u00e5r en ekspedisjon p\u00e5 vei hjem fra Markland bl\u00e5ste ut av kurs og endte opp p\u00e5 Island. Den faktaorienterte og kortfattede omtalen av denne hendelsen antyder at disse ekspedisjonene var helt normal ogs\u00e5 i denne perioden.<\/p>\n\n\n\n
Gr\u00f8nland var en koloni som s\u00e5 vidt klarte \u00e5 overleve med de ressursene den hadde tilgjengelig, og det \u00e5 sende av g\u00e5rde en rekke arbeidsf\u00f8re menn i m\u00e5nedsvis var kostbart for det lille samfunnet. Men mangelen p\u00e5 t\u00f8mmer og jern var s\u00e5pass stor, at det var f\u00e5 andre alternativer. Det var trolig kun ett eller to skip som ble sendt, og dermed var det vanskelig for besetningen \u00e5 etablere en permanent base i Markland. Man unngikk de mest folkerike omr\u00e5dene i Vinland, fordi de innf\u00f8dte hadde stort tallmessig overtak, og i tillegg var man i stor risiko for \u00e5 havne i tr\u00f8bbel selv uten fiendtlige folk \u00e5 forholde seg til. Skipsforlis, sykdommer og andre ulykker skjedde ofte, og dyktige sj\u00f8folk var en mangelvare.<\/p>\n\n\n\n
Senere kolonier p\u00e5 1500 tallet og senere slet lenge med \u00e5 f\u00e5 et fotfeste i den nye verden, spesielt de engelske og franske ekspedisjonene til Nord-Amerika. Disse nasjonene hadde langt st\u00f8rre ressurser og en st\u00f8rre befolkning \u00e5 ta fra, men likevel ble de f\u00f8rste bosetningene nesten utradert av sykdom allerede den f\u00f8rste vinteren. Dermed er det ikke rart at kolonien p\u00e5 Gr\u00f8nland, med trolig kun noen hundre, kanskje opp mot 1000 bosettere \u00e5 ta fra, ikke klarte \u00e5 beseire og kolonisere Nord-Amerika.<\/p>\n\n\n\n
Selv om b\u00e5de Island og Gr\u00f8nland l\u00e5 et langt stykke unna Norge, var Nord-Amerika et steg for langt unna for kolonistene, p\u00e5 grunn av den store avstanden i fra kontinentet. Det gikk jevnlige seilas fra Island til Gr\u00f8nland og tilbake, med kanskje et par \u00e5rs mellomrom mellom hver overfart, men reisen direkte fra Island til Nord-Amerika var farlig og kostbar, og det var dermed vanskelig \u00e5 lokke store folkegrupper til \u00e5 ta den lange turen.<\/p>\n\n\n\n
Kolonien p\u00e5 Gr\u00f8nland skulle vare i 450 \u00e5r, mens kolonien p\u00e5 Newfoundland kanskje bare varte et par vintre. Det var ingen fiendtlige innf\u00f8dte p\u00e5 Gr\u00f8nland i begynnelsen av kolonien, men etter hvert skulle nordboerne komme i konflikt med dem ogs\u00e5, da de et par \u00e5rhundre senere tok turen over fra Nord-Amerika. Gr\u00f8nland delte ogs\u00e5 problemet med relativ isolasjon, og senere problemet med konflikter med lokalbefolkningen, slik som i Vinland. Gr\u00f8nlandskolonien kunne trolig klart seg hvis det ikke var for de amerikanske urfolkene, og dermed ogs\u00e5 trolig Vinland.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Tusenvis av kilometer vest for Norge l\u00e5 Vinland, et rikt land fylt med skoger og gr\u00f8nne enger, som norske vikinger utforsket 500 \u00e5r f\u00f8r Columbus. De etablerte en koloni i dette nye landet, men den varte bare noen f\u00e5 ti\u00e5r. Hvorfor denne kolonien mislyktes, er usikkert, men det var mange…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-2096","historie","type-historie","status-publish","hentry"],"acf":{"relaterte_artikler":null},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie\/2096","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/historie"}],"about":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historie"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2096"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2096"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2096"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/progitek.no\/privat\/bp\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2096"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}