Kreta – middelhavets stormakt
I århundrene før vulkanutbruddet på Thera var øyen et viktig transportknutepunkt for en av de mest avanserte sivilisasjonene i bronsealderen – Minoerne. Sivilisasjonen blomstret i tiden 2600 f.Kr til 1600 f.Kr, og arkeologiske utgravninger viser at Kreta på denne tiden ble sentrum for handel med kobber fra de greske småøyene i Egeerhavet, og tinn fra Lilleasia. De to metallene var viktig for å produsere metallet bronse, som var den mest ettetraktede varen på denne tiden.
Innbyggerne på Kreta ble velstående som følge av denne handelen, og store palasskomplekser ble bygget på en rekke av byene på øyen, som Knossos, Malia og Faistos. Da arkeologen Arthur Evans gravde ut palasset på Knossos på begynnelsen av 1900-tallet, fant han unike veggmalerier med blant annet unge menn og kvinner som tok salto over ryggen til enorme okser.
Veggmaleriene, samt funn av symbolske oksehorn tyder på at Kreta var hjemsted for en omfattende oksekult. Den spesielle kulten og de labyrintiske gangene i palasset på Knossos minnet arkeologen Evans om den greske myten om kong Minos av Kreta, og hans kone som fødte en sønn med hodet til en okse og kroppen til et menneske.
Ifølge myten sperret kong Minos monsteret, som ble kalt Minotauros, inne i en labyrint i palasset. Myten fikk Evans til å gi den nyoppdagede kulturen betegnelsen “minoisk”.
Takket være Kreta sin gunstige beliggenhet midt i det østlige Middelhavet kunne minoerne utveksle varer med både fastlandsgrekerne, egypterne og de mange folkeslagene i Midtøsten. På kort tid ble derfor Kreta et handelsimperium med en mektig flåte som seilte varer rundt i Middelhavet.
Under sine mange seilaser anla minoerne byer og handelsstasjoner på de greske småøyene, og en av de viktigste var på øyen Thera, omtrent 140 kilometer nord for Kreta. Her vokste byen Akrotiri frem med hus, veggmalerier og brolagte gater i minoisk stil. Byen antas å ha hatt opp mot 30 000 innbyggere rundt år 1600 f.Kr.
Thera var en tikkende bombe
Da minoerne slo seg ned på Thera, ante de ikke at den frodige øyen lå midt i det farlige friksjonsfeltet mellom to kontinentalplater, den afrikanske og eurasiske. I fortiden hadde de to platene forårsaket voldsomme jordskjelv og vulkanutbrudd. Midt i den asurblå bukten som minoernes skip daglig ankret opp i, lå en liten øy som var restene av en eldgammel vulkan. Den hadde ikke hatt utbrudd på uminnelige tider, så ingen av innbyggerne visste at de levde på toppen av en veritabel bombe med ufattelige krefter.
Ifølge Walther Ludwig Friedrich, geolog og forsker ved Aarhus Universitet, ble imidlertid innbyggerne advart i månedene før utbruddet.
De varme kildene på øyen ble plutselig mye varmere, etterfulgt av hyppige jordskjelv. Til tross for utbruddet, er det enda ikke funnet noen ofre i den nærliggende byen Akrotiri. Innbyggerne klarte trolig å flykte før utbruddet for alvor brøt ut. Flere små jordskjelv og buldring fra vulkanen gjorde innbyggerne oppmerksom på faren, og trolig seilte de vekk i løpet av de første fasene av utbruddet. Askeskyen ble blåst østover helt til kysten av Tyrkia, og innbyggerne rakk å ta med seg de viktigste eiendelene før de flyktet.
Flodbølgen
I Pompeii og Herculaneum, byene som ble lagt i aske når vulkanen Vesuv fikk utbrudd, var det mange øyenvitner og detaljerte beskrivelser av infernoet som fulgte. Det var dessverre ingen skriftlige beretninger om det tidligere utbruddet på Thera, men et opptil 60 meter tykt lag av pimpstein vitner om utbruddets voldsomhet.
Thera-utbruddet var langt kraftigere enn Vesuv, henholdsvis 7.1 og 5 av 8 på VEI-skalaen, som måler mengden lava og gass som blir kastet ut av vulkanene. Thera-utbruddet var faktisk 100 ganger voldsommere enn Vesuv, og et av de mest ødeleggende i historisk tid.
Det brøt ut enorme mengder pimpstein og aske i den første fasen av utbruddet, som nådde en høyde på opptil 40 kilometer loddrett opp i luften. Etter hvert kollapset søylen, og rullet i rasende fart nedover langs sidene av vulkankrateret, og videre ned i havet. Samtidig utvidet krateret seg, og begynte å sprekke, som gjorde at sjøvann lekket inn til vulkanens rødglødende indre. Kontakten mellom vannet og den mange tusen grader varme magmaen inne i vulkanen utløste voldsomme eksplosjoner, og lavaklumper på over en meter i diameter ble slynget gjennom luften og knuste steinvegger i Akrotiri, rundt 10 kilometer unna.
Til slutt kollapset krateret og magmakammeret, og sjøvann fosset uhindret ned i vulkanen, som utløste en enorm eksplosjon som sprengte Thera i tre deler. Kollapsen av søylen over vulkanen førte trolig til den enorme flodbølgen som raste mot Tyrkias kyst, opptil over 200 kilometer unna.
Minoernes undergang
I månedene etter utbruddet på Thera blokkerte askestøvet i stratosfæren for solen, og førte trolig til sviktende avlinger og hungersnød i områder langt fra øyen. Spor etter asken er funnet i isen på Grønland, og skriftlige kilder omtaler sult, oversvømmelser og langvarig tørke i Kina på 1600 tallet fvt.
Verst gikk katastrofen ut over den minoiske kulturen på Kreta, omtrent 140 km sør for Thera. Ifølge beregninger tok det kun 13 minutter før den første tsunamien nådde nordkysten av Kreta. Tusenvis omkom, og jordskjelvene som brøt ut i forbindelse med vulkanutbruddet ødela deler av det minoiske palasskomplekset på Knossos. Selv om den minoiske kulturen overlevde katastrofen, var undergangen ikke langt unna.
Saltet som skylte på land under flodbølgen ødela jordbruksarealet ved kysten, og forurenset trolig også vannkildene. Den største styrken til minoerne var deres mektige flåte, som ble totalt ødelagt av monsterbølgene. Skipene kunne erstattes, men deres viktigste støttepunkt i sjøhandelen, Thera, var utslettet.
Flere andre viktige handelsforbindelser ble også sterkt redusert som følge av flodbølgen, og handelen ble kraftig redusert. Dermed ble makten til Kretas konger kraftig redusert, de mistet statusen som Middelhavets stormakt. I maktvakuumet, sto det konkurrerende greske folket Mykene klar til å ta over hegemoniet. De satte kurs fra det greske fastlandet mot Kreta, og den minoiske kulturen ble gradvis erstattet av den mykenske, og de neste 350 årene forsvant den minoiske kulturen ut av verdenshistorien.