Thomas Hobbes og Jean-Jacques Rousseau var innflytelsesrike filosofer som levde på 16 og 1700-tallet. De hadde ulikt syn på menneskets natur og organiseringen av samfunnet, men begge deres ideer har hatt et kraftig og varig inntrykk på moderne politisk og sosiologisk tankegang.
Thomas Hobbes (1588-1679) var en engelsk filosof kjent for boken sin “Leviathan”, som er regnet som et viktig tilskudd til politisk filosofi. Hobbes foreslo at det eksisterte en sosial kontrakt i samfunnet, og at individer villig ga vekk enkelte friheter til en sentral myndighet (Leviathan, staten), i bytte mot beskyttelse og lov og orden. Hobbes mente at mennesker er drevet av egeninteresse og at i naturen i tidligere tider ville livet være “ensomt, fattig, brutalt og kort”. Hans ideer la vekt på viktigheten av en sterk og sentralisert stat for å forhindre kaos og for å sikre sosial stabilitet.
Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) var en sveitsisk / fransk filosof, forfatter og musiker. Hans mest kjente verk inkluderer “Discourse on the Origin and Basis of Inequality Among Men” (1754) and “The Social Contract” (1762). Rousseau’s filosofi baserer seg rundt konseptet om den “edle villmann”, og ideen om at mennesker egentlig er gode i deres naturlige tilstand. Han mente at sosiale institusjoner og ulikhet korruperte mennesker, og han kjempet for mer egalitære former for statlig styring. Rousseau’s ideer om demokrati, individuell frihet og menneskets vilje hadde en sterk påvirkning på samtidens sosiale og politiske bevegelser, inkludert den Franske Revolusjon.
Både Hobbes og Rosseau bidro sterkt til politisk teori og hadde motsettende syn på menneskeheten og statens rolle. Hobbes la vekt på viktigheten av en sterk sentralmakt for å bevare ro og orden, mens Rosseau la vekt på betydningen av individuell frihet og befolkningens vilje. Deres arbeid fortsetter å bli studert og debattert i ulike akademiske sirkler og disipliner.