Portugal og Spania var de første europeiske rikene som fikk stor makt i Afrika, Asia og Amerika. Hvorfor var det nettopp disse to som var først? Og hvordan skulle de unngå å kjempe seg imellom og samtidig holde sjøfolk og handelsfolk fra andre europeiske riker borte?
Bakgrunnen for de europeiske oppdagelsesreisene
Hvorfor var det på slutten av 1400-tallet at europeiske sjøfarere oppdaget nye seilingsruter til andre deler av verden, og hvorfor var det fra Portugal og Spania disse sjøfarerne kom? Det finnes mange forklaringer.
Ser vi på kartet, oppdager vi at alle de europeiske kongerikene var det Spania og Portugal som lå mest høvelig til, både for seiling til Asia og til Afrika. Sjøfolk i de to landene hadde erfaring både med Atlanterhavet og med Middelhavet. Skipsteknologien hadde utviklet seg i Middelhavet i senmiddelalderen. Kompasset hadde kommet til Europa fra Kina allerede på 1100-tallet. Dessuten lærte europeiske sjøfolk seg å beregne hvor langt sør og nord de var ved å måle solhøyden eller stjernehøyden over horisonten. Fra Kina kom det også teknikken med ror i akterstavnen, som gjorde det lettere å manøvrere, og det arabiske latinseilet ble kombinert med bruk av råseil på en slik måte at det var mulig å krysse mot vindretningen. Denne nyvinningen var helt avgjørende når en skulle seile over de store havstrekningene.
Etter at de mongolske rikene i Persia, Sentral-Asia og Kina ble ødelagt på slutten av 1300-tallet, var det blitt vanskeligere for handelsmenn å ta seg fram langs karavaneveiene fra Midtøsten og til Kina og India. I Europa økte etterspørselen etter varer fra Asia, men tilbudet av slike varer ble dårligere enn før, og prisene ble skyhøye. Denne utviklingen satte fart i letingen etter nye handelsveier.
Det osmanske riket hadde tidlig på 1500-tallet kontrollen over hele Midtøsten, også over de handelsrutene som hadde gått fra Konstantinopel og over Svartehavet og til Asia den veien. Varene som kjøpmenn fra de norditalienske byene fikk tak i, måtte kjøpes på markedene i Midtøsten eller Istanbul, og prisene gikk kraftig opp. Dermed kunne det være lønnsomt å legge ut på lange sjøreiser for å kjøpe opp varene i India. Vasco Da Gama fikk ikke med seg annet enn en liten skipslast med krydder tilbake etter sin første reise til India. Likevel var fortjenesten enorm, selv etter at han hadde trukket fra utgiftene til skip og mannskap.
I Europa var det en sterk oppfatning om at de kristne var truet av muslimsk fremgang. Det osmanske riket erobret stadig nye områder på Balkan, og erobringene ble oppfattet som tegn på at alle kristne var i fare. Dessuten økte interessen for kristne i andre deler av verden – det fantes blant annet sagnaktige fortellinger om kristne kongeriker i Afrika og Asia. Da Vasco da Gama kom til India første gang, og fikk spørsmål om hva han ville der, skal han ha svart at han ville ha krydder og kristne.
Oppløsningen av de mongolske rikene gjorde ikke bare handelen vanskeligere. Det ble også vanskeligere kår for de kristne i Asia. De mongolske herskerne hadde gitt kristne misjonærer lov til å reise helt til Kina, men på slutten av 1400-tallet var det umulig for kristne å drive misjon noe sted i Asia. Nå var det heller Islam som var på fremmarsj. Bare i ett område hadde de kristne fremgang i forhold til muslimene. Det var i Spania. Det arabiske kongedømmet Granada i Sør-Spania var under sterkt press, og i 1492 falt det for de kristne.
Kongedømmet Granada falt bare noen få måneder før Columbus dro over Atlanterhavet og oppdaget nytt land. Også han var opptatt av å spre kristendommen, og han hadde med seg prester som forsøkte å kristne folket på øyene de kom til. Etter hvert som europeerne slo seg ned både i Amerika og i andre deler av verden, ble kristning og misjonering viktig. Ikke minst ble det viktig fordi det rettferdiggjorde at europeerne skulle herske over folk i andre verdensdeler.
Da kongedømmet Granada falt i 1492, var det slutten på en kamp mellom spanske og arabiske herskere som hadde pågått i hundrevis av år. På spansk side hadde det vært en lang krigertradisjon å slåss mot araberne. Det fantes en stor gruppe av menn som ofte var av god familie, men som ikke kunne vente å arve verken penger eller eiendom. De søkte derfor lykken i krigen. I krig var det alltid mulig å få del i krigsbytte eller å gjøre karriere som offiser og få stor lønn av kongen dersom en hadde seier på slagmarken. Da tilbakeerobringen (la reconquista) av hele Spania var fullført, begynte straks erobringen (la conquista) av Amerika.
Med kjennskap til nye seilingsruter og nye landområder kunne eiendomsløse krigere og eventyrere fra Europa skaffe seg rikdom i andre deler av verden. Europeerne hadde en krigerkultur som gjorde dem til svært dyktige erobrere. Dessuten hadde de utviklet og tatt i bruk kruttvåpen. Særlig effektivt var det å bruke kanoner om bord på skip når de kom til havnebyer som ville stenge dem ute.
Paven deler verden i to
De spanske og portugisiske ekspedisjonene hadde hatt det samme målet, å finne nye handelsveier til India. Da Columbus hevdet at han hadde funnet sjøveien til India på vegne av den spanske kongen, protesterte den portugisiske kongen. Han mente det var portugisiske sjømenn som først hadde oppdaget sjøveien, da Diaz nådde Kapp Gode Håp i 1487, og at det var portugisiske kjøpmenn som skulle ha førsteretten til å drive handel med India.
Partene godtok at paven skulle være dommer og avgjøre spørsmålet om hvem som hadde retten til å seile til India. Paven foreslo at det skulle trekkes en linje på langs av kartet over Atlanterhavet. I alle områder øst for denne linjen skulle portugisiske kjøpmenn ha førsteretten. På den måten delte paven i 1494 verden mellom den spanske og portugisiske kongen.
Portugal og Spania godtok altså en linje på langs av Atlanterhavet som delte verden i et østlig og et vestlig handelsområde. Men det viste seg at linjen ble trukket så langt vest at deler av Sør-Amerika kom innenfor den portugisiske halvdelen. Dermed ble Brasil kolonisert av portugisere, og portugisisk ble språket der, mens det i resten av Sør- og Mellom-Amerika ble spansk. Slik kom også Portugal inn i Sør-Amerika. Spania på sin side hadde tilgang til Asia fra Peru og over Stillehavet til Filippinene. Denne handelsruten førte store mengder av asiatiske varer til Sør-Amerika, og spansk ble et viktig språk på Filippinene. Fremdeles er spansk språk og den katolske kristendommen viktig der i landet.
Den portugisiske handelen
De portugisiske sjøfarerne og handelsmennene åpnet en ny handelsrute mellom Asia og Europa som førte til en stor økning i handelen. Sjøveien til Asia rundt Afrika førte mye større varemengder til Europa enn tidligere. Når Portugal hadde full kontroll med ruten, fikk portugisiske kjøpmenn monopol på denne handelen. De kunne kjøpe varer direkte der de ble produsert, og slapp alle mellomleddene som gjorde handelen langs de gamle karavanerutene så dyr.
De portugisiske kjøpmennene kunne med andre ord frakte mer varer til Europa, og fortjenesten ble større enn den europeiske kjøpmenn hadde hatt tidligere når de solgte varene til forbrukerne. Men det var sjøfarten mellom Asia og Europa rundt Afrika portugiserne kontrollerte. De gamle rutene som indiske og arabiske handelsmenn hadde fulgt, over Indiahavet og til Kairo og Middelhavet, var fremdeles viktige for varetilførselen til Europa. Ved midten av 1500-tallet kom om lag halvparten av alt krydder til Europa denne veien. Portugiserne overtok altså ikke krydderhandelen, men de utvidet den, og denne utvidelsen førte til at krydderet ble billigere.
Militærmakt og handelsimperier
For å sikre den lange ruten som handelsskipene måtte seile fra Portugal til Asia, ble det opprettet faste baser langs hele kysten av Afrika. Disse basene var militære fort som hindret at andre skip enn de portugisiske seilte til Asia, og som sikret handelsskipene mot sjørøvere. Portugiserne forsvarte monopolet sitt med militærmakt. Men fortene var også handelsstasjoner der portugisiske og afrikanske handelsmenn handlet med hverandre. Her var det handelen med gull og slaver som var viktigst.
Også i Asia opprettet portugiserne handelsstasjoner. Den første og største var på Goa på sørvestkysten av India. Men etter hvert kom det handelsstasjoner lenger øst, på Molukkene (Krydderøyene), i Indokina og i byene Macao i Kina, og Nagasaki i Japan. Det var på den måten portugiserne bygde et imperium, ikke fordi de erobret store landområder og kongen hersket over mange folkegrupper. Det portugisiske imperiet var et handelsimperium. På midten av 1500-tallet var det i alt 50 handelsstasjoner fra Afrika til Asia.
Det vanlige var at handelsstasjonene ble bygd der portugiserne ville ha dem, og at all motstand ble slått ned med militærmakt. Kommandanten på den portugisiske flåten i Indiahavet skal i 1511 ha skrytt av at til og med fuglene forlot himmelen og søkte tilflukt når portugisiske skip kom til syne i horisonten. Det portugisiske handelsimperiet ble bygd opp på kort tid, og det kunne bestå så lenge kanoner på portugisiske krigsskip kunne holde alle konkurrentene unna.
De første reisene jorden rundt
Dersom Columbus hadde vært klar over at jorden var en tredjedel større enn det han hadde regnet ut, ville han også ha forstått at han ikke hadde nådd India.
I 1513 tok den spanske admiralen Vasco Nunez Balboa med seg en flok soldater som tok seg inn i jungelen på østkysten av Panama. Etter en strevsom ferd gjennom tett og varm skog kom de frem til vestkysten og så Stillehavet foran seg. Det dekte hele horisonten – vestover, sørover og nordover. Balboa vadet utover, til sjøen nådde han til livet. Så løftet han sverdet, og erklærte at alt land på den andre siden av dette store havet skulle tilhøre den spanske kronen.
Nå var det klart for alle at Columbus ikke hadde funnet en ny sjøvei til India, men et helt nytt kontinent. Det nye kontinentet fikk navn etter Amerigo Vespucci, en italiensk kjøpmann og karttegner. Han hadde gått i spansk tjeneste og kartlagt deler av østkysten av Mellom-Amerika og nordkysten av Sør-Amerika i 1499 og 1500.
Hvor lang og vanskelig veien var hvis en ville nå India ved å seile vestover, viste seg tydelig under sjøreisen til den portugisiske kapteinen Fernando de Magellan. Han hadde gått i spansk tjeneste og greide å seile rundt Sør-Amerika ved Kapp Horn. Deretter krysset han Stillehavet.
Oppdraget gikk ut på å komme frem til øygruppen Molukkene i Sørøst-Asia. Disse øyene var kjent som de beste områdene for krydderhandel i Asia. Magellan kom til Filippinene i 1521 og erklærte at øygruppen skulle tilhøre den spanske kongen. Selv ble han drept der. Først i 1522 nådde ekspedisjonen tilbake til Spania, etter å ha seilt over Indiahavet og rundt Afrika fra øst mot vest. Da var det tre år siden ekspedisjonen hadde lagt ut fra Spania, og av det opprinnelige mannskapet på 280 mann var bare 18 igjen. Disse 18 var de første som reiste jorden rundt. Det skulle gå 55 år før noen gjentok denne bragden. Det skjedde i 1577, med en engelsk ekspedisjon under ledelse av Francis Drake.
Det nye Spania
Spania hadde oppdaget et nytt kontinent, et kontinent som var rikt på ressurser, men som ikke hadde en utviklet handel med ferdigvarer. Spanske handelsmenn kunne ikke kjøpe opp varer og ta dem med seg til Europa og selge dem videre der, slik portugiserne kunne gjøre med varene fra Asia. Portugiserne hadde funnet det de lette etter, de spanske conquistadorene fant noe helt uventet.
Etter at inkariket og aztekerriket hadde gått til grunne, ble det opprettet to nye visekongedømmer under den spanske kronen. Mexico ble kalt Ny-Spania, med sentrum i Mexico by, som ble bygd på ruinene av aztekerhovedstaden Tenochtitlan. Alt land nordover til det som i dag er Florida og California, De vestindiske øyer, Venezuela og Filippinene, ble styrt under dette visekongedømmet. Peru eller inkarikets område ble kalt Ny-Castilla. Her ble ikke inkahovedstaden Cuzco et nytt sentrum. Spanierne bygde i stedet Lima, en ny havneby ute ved kysten. Alt land sørover til det som i dag er Argentina, lå under Ny-Castilla. Rundt 1600 var hvert av de opprinnelige to visekongedømmene delt i to, slik at det var blitt fire visekongedømmer.
Da den spanske kronen begynte å organisere de landområdene som var erobret, var det mange i Spania som mente at det burde bygges et nytt og bedre Spania i Amerika. Det nye Spania skulle ha med seg det beste fra Europa, og det var særlig kristendommen som ble regnet som det gode. Å omvende indianerne til kristendommen var et viktig arbeid. Misjonsarbeidet var en vesentlig årsak til at spansk ble et fellesspråk for alle folkegruppene i de områdene i Amerika som lå under den spanske kronen. De indianske språkene ble likevel ikke helt borte, men lever videre over hele Mellom- og Sør-Amerika den dag i dag.
Gull, indianere, tomater og poteter
Erobringene av inkariket og aztekerriket førte på kort sikt til at det kom store mengder sølv og gull fra Amerika til Europa. Men etter hvert ble det langt mellom de skattene som kunne plyndres. Snart måtte det graves etter det edle metallet. Gruvedrift etter sølv ble en viktig inntektskilde og førte en jevn strøm av sølv til Spania. Edelmetallet fra Amerika gjorde Spania rikt på 1500-tallet. Kronen skulle ha en femdel av alle skipslaster som kom til Spania fra Amerika.
På det nye kontinentet kunne emigranter fra Spania skape seg en ny og økonomisk fremgangsrik tilværelse, ikke ved å drive handel, slik portugiserne gjorde ved handelsstasjonene i Afrika og India, men ved å drive jordbruk. Det begynte allerede med den første generasjonen av conquistadorer. De innførte det systemet for eiendomsrett til jord som de kjente fra Spania, det vil si et godseiersystem. Derfor regnet også godseierne med at alle som bodde på jorden deres, tilhørte godset.
Allerede på Columbus’ tid var det blitt gitt lover som satte forbud mot å holde indianerne som slaver. Indianerne var undersåtter under kronen og skulle ha de samme rettighetene som bøndene i Spania. Men siden bøndene i Spania tilhørte gods, var det ikke noe i veien for å hevde at indianerne skulle tilhøre godset i Amerika. Hernán Cortes, lederen for erobringen av aztekerriket, mente at et gods burde eie minst 100 00 indianere.
Før Amerika ble oppdaget av europeerne, var dyre- og plantelivet der mer eller mindre isolert fra resten av verden. Derfor oppdaget også europeerne helt nye planter og dyr etter hvert som de gjorde seg kjent med det nye kontinentet. Flere av plantene var viktige jordbruksplanter, som indianerne hadde dyrket frem gjennom jordbruket sitt. De viktigste var bønner, mais, poteter, ananas, tomater, peanøtter, papaya, tobakk, kakao og avokado. Til Amerika tok europeerne med seg alle de husdyrene som var vanlige i Europa, og av jordbruksvekster tok de først og fremst med seg hvete og vindruer.
Sykdom, godsdrift og slaveri
Oppdagelsen av Amerika førte altså til at det nye Spania utvekslet nyttedyr og nyttevekster med den gamle verden. Men det var ikke bare nyttige ting som ble utvekslet. Noe av det første spanjolene hadde med seg til Amerika, var europeiske sykdommer, særlig meslinger, vannkopper, difteri og kikhoste. Disse sykdommene var farlige også for europeerne, men indianerne hadde aldri hatt kontakt med dem og manglet all motstandskraft.
De europeiske sykdommene spredte seg raskt blant indianerne. Trolig ble den indianske befolkningen i Mexico redusert med så mye som 95 % i århundret etter at de første spanjolene kom. Det er gjort beregninger som går ut på at hele 100 millioner mennesker døde av europeiske sykdommer i Amerika og på øyene i Stillehavet i perioden 1500-1800.
Den spanske innvandringen til Amerika kunne ikke erstatte befolkningstapet blant indianerne. I perioden 1500-1800 kom det bare 500 000 innvandrere fra Spania. I tillegg kom det 100 000 til Brasil fra Portugal. Behovet for arbeidskraft på godsene og i sølvgruvene ble dekt av import av slaver fra Afrika. Slavehandelen i Afrika fikk et nytt marked da godsene og gruvedriften i Sør-Amerika vokste frem. De afrikanske slavene skulle for det første erstatte indiansk arbeidskraft, og for det andre var de ikke undersåtter under den spanske kronen. Derfor var det ingen restriksjoner når det gjaldt slavene. De var en vare som kunne kjøpes og selges som alle andre varer.
Godsdriften i Amerika spesialiserte seg i hovedsak på fire produkter: korn, storfe, tobakk og sukkerroer. I områdene nord og sør for ekvator var klimaet mest gunstig for korndyrking og storfe. I områdene med varmere klima ble det bygd store plantasjer for tobakk og sukker. Det var først og fremst her de afrikanske slavene ble brukt som arbeidskraft.
Folkegrupper, kultur og religion
Innvandringen og slavehandelen førte til at befolkningen fikk innslag fra mange kulturer. I den europeiske kulturen virket foreldrenes bakgrunn inn på de fleste områder av livet for et menneske. Slik ble det også i de sosiale systemene som utviklet seg i det nye Spania. Øverst på den sosiale stigen stod de som var født i Europa. Så kom de såkalte kreolene, de som var født i Amerika av spanske eller portugisiske foreldre. Deretter kom mestiser, det vil si barn av foreldrepar der den ene var europeer og den andre indiansk. Under denne gruppen kom mulatter, som var barn av foreldrepar der den ene var europeer og den andre afrikansk. Deretter kom indianerne, og under dem igjen kom blandingen av indianer og afrikaner, kalt zambos. Og lengst nede på den sosiale stigen stod de afrikanske slavene.
I det nye Spania ble det bygd byer etter europeisk mønster. Byene fikk kirker og offentlige bygninger, mange steder også universitet. Universitetet i Lima ble grunnlagt allerede i 1551. Det var vanlig at godseierne og familiene deres bodde i byene. Her kunne de leve et luksuriøst liv etter europeisk standard. Den daglige driften av godsene stod forvaltere for.
Den spanske erobringen av Sør- og Mellom-Amerika førte til en total omforming av kulturen i området. Europeerne oppfattet indianersamfunnene som usiviliserte og barbariske. Azteker- og inkaherskerne hadde undertrykt alle andre stammer. Aztekerne drev til og med en omfattende menneskeofring. Og når det gjald seksualnormer, var ikke disse kulturene fremmede for verken polygami eller ekteskap mellom søsken.
De idealistiske målene som kristne misjonærer satte seg, om å gjøre forholdene for den indianske befolkningen bedre, ble borte i den kampen som conquistadorer og godseiere førte for å skaffe seg størst mulig rikdom. Arbeidet i sølvgruvene eller på godsene var knapt nok bedre og friere enn det livet indianerne hadde levd i tidligere tider. Men det verste med at europeerne kom til Amerika, var sykdommene de hadde med seg. Det var disse sykdommene som var hovedårsaken til at de indianske samfunnene gikk i oppløsning.