I lang tid trodde arkeologer at bronsealderen i det nordlige Europa var preget av fredelig handel. Imidlertid endret alt seg da tusenvis av maltrakterte knokler plutselig ble oppdaget i en elvedal i Nord-Tyskland.
Knoklene ble datert til omtrent 3200 år siden, blant annet fikk en ung mann knust hodeskallen sin av en kølle, og døde på stedet.
Her kom to store grupper menn – muligens flere tusen – sammen. Bevæpnet med et imponerende arsenal av våpen i flint, tre og bronse, lanserte de en grusom voldsorgie. Piler rev opp kropper, spyd delte bein og trekøller knuste hodeskaller.
Da slaget var over, lå hundrevis av lik langs bredden og ble over tid omsluttet av den våte, myrlendte jorden som ikke bare slukte de døde, men også påminnelsen om det brutale slaget.
Ifølge forskerne er slagmarken ved Tollense det tidligste arkeologiske beviset på organisert krig i stor skala, ikke bare i Nord-Europa, men i verden. Oppdagelsen har tvunget forskere til å fullstendig revidere sin tidligere oppfatning av bronsealderen nord for Alpene.
Flere tusen menn kjempet
Forskere kom over hemmeligheten til elvedalen da en amatørarkeolog oppdaget et overarmsbein som stakk opp av gjørmen på elvebredden. Dypt plantet i ene enden av beinet var en pilspiss laget av flint.
Oppdagelsen førte til flere utgravninger, og det ble gjort mange flere funn av beinrester og våpen. Andre gjenstander ble også funnet over en periode på flere år, og tydet på at området var en liten del av et mye større kampområde.
Estimater av eksperter går opp til 4 000 når det gjelder antall soldater som deltok i slaget, hvorav omtrent en fjerdedel til en femtedel omkom. Flesteparten av de døde var i 20årsalderen mens noen var så unge som 13-14 år.
Befolkningstettheten i området, som ligger i nordlige Tyskland, var lavt befolket, så trolig deltok mange soldater som kom langveisfra for å utkjempe slaget.
Nord-Europa var i mørket
Å avdekke omstendighetene rundt konflikten er en betydelig utfordring. I motsetning til bronsealderens sivilisasjoner i Midtøsten og Hellas, som etterlot rikelig med arkeologiske bevis og, i noen tilfeller, skriftlige dokumenter, forblir Nord-Europas historiske fortelling gåtefull.
For eksempel foreviget farao Ramses II sin påståtte triumf over hettittene i slaget ved Kadesh gjennom templer over hele Egypt. Men til tross for at dette slaget er bekreftet i gamle hettittiske kilder (som antyder at faraoen led et nederlag), har ingen fysiske bevis, som våpen eller skjeletter, blitt oppdaget.
I motsetning til de blomstrende sivilisasjonene lenger sør, manglet bronsealderens nordeuropeere et skriftsystem, og eventuelle muntlige tradisjoner om Tollense-elveslaget har forblitt uoppført.
Antagelsen blant mange forskere var at den nordeuropeiske bronsealderen var kjennetegnet av fredelig sameksistens, handel og velstand. Selv om gravhaugene fra denne perioden inneholdt våpen som bronsesverd, spyd og økser, trodde forskerne at disse først og fremst fungerte som statussymboler.
Men så kom Tollense-funnet og rev ned glansbildet av en tid da krig var ukjent.
Nå søker forskerne svar på flere spørsmål: Hva var årsaken til konflikten ved elven, og hvem var de stridende partene?
Ofrene kom langveisfra
Det er mange indikasjoner på at konflikten ikke var en lokal konflikt mellom nabostammer. I 2017 fant forske ut at strontium-analyser av et nummer av beina viste at majoriteten av de døde ikke var lokale.
Analyseringen av beina knoklene fra Tollense viser at flesteparten av de døde ikke bodde i området i Nord-Tyskland. De kom trolig fra det sørlige Tyskland og Sentral-Europa, som er en reise på nesten 1000 kilometer.
Funnene har ført til spekulasjoner om at slaget ble utløst av en bølge av migranter fra sør, som stammene i nord prøvde å stoppe. Det var akkurat på samme tid at den såkalte Urnmark kulturen begynte å spre nordover fra deres opprinnelige bosted på Balkan. Urnmark navnet kom fra at de kremerte sine døde og la asken deres i urner.
Forskere mener riktignok at dette ikke nødvendigvis betyr at de migrerte i stor skala, men at kulturen i seg selv kan ha spredd seg nordover. Det ble blant annet ikke funnet kvinner eller barn blant de døde.
En forklaring kan være at krigerne ferdet langs en kjent gjennomfartsvei, og at soldatene ble tatt i et bakholdsangrep.
Den mystiske veien
Under arkeologenes undersøkelse av østsiden av Tollense-elven for å avgjøre om slaget også strakte seg til den siden, gjorde de en overraskende oppdagelse.
I stedet for å finne bein der laget av menneskelige levninger strakte seg langs den vestlige bredden, avdekket de tynne trestammer som krysset hverandre i en stripe omtrent 2,5 meter bred fra elvebredden. Under disse stammene og langs sidene lå steinblokker tydeligvis hentet fra de omkringliggende jordene. På toppen av steinene og tømmerstokkene lå et lag med sand og jord, restene av en vei som dateres tusenvis av år tilbake.
Utgravningene avslørte at området rundt veien i bronsealderen var et ufremkommelig myrland. Veibyggingen gjorde det lettere å passere dette myrlendte terrenget og forhindrede reisende i å bli sittende fast i gjørmen.
Veien førte ned til elvebredden, trolig koblet til en bro som krysset elven, selv om broens eksakte plassering ennå ikke er funnet.
Analyse av treverket som ble brukt til å konstruere veien, indikerer at den ble bygget rundt 1900 f.Kr., nesten 700 år før slaget. Geomagnetiske undersøkelser antyder at veien strakte seg omtrent 120 meter over elvedalen.
Utgravninger avslørte også at veien forble intakt over tid, med de siste store reparasjonene utført rundt 1300 f.Kr., tiår før slaget.
Denne oppdagelsen indikerer at personer i nærheten av elven hadde både organisasjonen og teknisk kunnskap som trengtes for å bygge og vedlikeholde en så betydningsfull infrastruktur.
Forskere spekulerer i at veien sannsynligvis ble brukt til transport av varer mellom Sør- og Nord-Europa i bronsealderen, og ga kontroll over både land- og elvetrafikk.
Eksistensen av veien kan også forklare hvorfor den voldsomme kampen mellom to ukjente grupper fant sted akkurat der.
Bakholdsangrep
Veien gjennom myrlandskapet var utvilsomt velkjent for de lokale, og var det viktigste krysningspunktet over elven.
Det var også den optimale plasseringen for å legge ut hindringer for uvedkommende, og hindre at konkurrenter kunne komme seg over til den motsatte bredden.
Mest sannsynlig prøvde en gruppe å komme seg over elven, men ble trolig stoppet av den andre gruppen før konflikten brøt ut. De fleste arkeologiske funnene tyder på at dette skjedde, siden det var mest rester etter skjeletter på dette punktet hvor det var mest naturlig å krysse elven.
De konkurrerende folkegruppene fortsatte trolig videre oppover på den vestlige delen av elven nordover, hvor flere bevis på slaget har blitt gravd opp. Begge gruppene viste trolig om hverandres posisjon og tilstedeværelse, og de to hærene kan da altså med vilje ha kommet i kamp med hverandre.
En annen teori er at den ene gruppen ventet ved elven, hvor de antok at den andre gruppen skulle komme, uten å vite at de var forfulgt. De brukte myrlandskapet til sin fordel, det var det perfekte stedet å gjennomføre et bakholdsangrep.
En stor gruppe unge menn ble overfalt med ulike våpen, som førte til et stort antall ofre og dødsfall, men det finnes kun tydelige bevis på hvem de overfalte var og hvor de kom fra, ikke hvem den seirende siden var. Det er heller ikke tydelig at den beseirede gruppen i det hele tatt var bevæpnet.
Trolig var ikke det en gruppe soldater som ble overfalt, siden gjenværende skjeletter viser at de ikke hadde tegn til tidligere sår som kunne komme fra kamp, slik som sverd og spyd, som var leget i ettertid. En teori er at de var handelsmenn som reiste rundt i det sentrale Europa.
Ofrene var vante med lange reiser
Ved nærmere undersøkelser av skjelettene til de avdøde, oppdaget eksperter at mange av dem hadde påfallende sterke lårbein, som indikerte en livsstil preget av mye fysisk aktivitet. Tykkere bein kommer av mye bevegelse og anstrengelser.
De hadde ikke like sterk muskulatur i overkroppen, men de var vant med mye tunge løft. Disse observasjonene tyder på at mennene var handelsfolk, medlem av en større gruppe som reiste over store deler av Europa. Denne hypotesen støttes av oppdagelsen av hestebein blant menneskelige levningene, som tyder på bruk av hester til transport av tung last.
Det er funnet bevis på at verdifulle handelsvarer som bronse og gull reiste fra sør til nord, i bytte mot rav, som eksisterte i overflod i området rundt det baltiske hav.
Det er mulig at de verdifulle varene ble transportert av en karavane, med folk som slo følge og forlot den ved behov. Slike karavaner var utsatt for plyndring av små bander som søkte å få kloen i deres verdifulle gods.
I dette tilfellet var det ikke bare en liten gruppe røvere som angrep karavanen, men en godt organisert og bevæpnet angrepsstyrke.
Forskere har begrenset med informasjon om innbyggerne i området rundt Tollense i bronsealderen, ingen bosetninger har blitt funnet, men store gravhauger med rike gravgods indikerer at det holdt til en elite i området. Det sentrale mysteriet i Tollense-slaget er hvem som hadde makt og innflytelse nok til å samle tusenvis av væpnede menn til angrepet.
Den manglende kunnskapen om periodens maktstrukturer gjør det vanskelig å identifisere hvem som organiserte det, men det spekuleres i at det var de velstående individene som ble gravlagt i gravhaugene.
Slaget kan ha vært en del av en større serier med hendelser i bronsealderen, som sammenfalt med kollapsen av den mykenske sivilisasjonen, Hetittenes fall, og angrepene til de såkalte Havfolkene på Egypt. Slaget var trolig et vendepunkt, som førte til store endringer i Nord-Europa, slik som byggingen av befestede bosetninger.
https://historienet.no/kultur/arkeologi/brutalt-oldtidsslag-sjokkerer-forskerne