En stor mengde krigere ankom scenen og skapte kaos og ødeleggelser hvorenn de beveget seg. Moderne historikere omtaler dem som “Havfolket”, men egypterne, som skrev beretninger om dem, brukte aldri det begrepet. De identifiserte dem som en samling av ulike grupper, Peleset, Tjekker, Shekelesh, Danuna og Weshesh – utenlandskklingende navn for fremmede mennesker.
Lite vites om hvem de var, annet enn hva de egyptiske beretningene forteller oss. Det er ikke sikkert hvor Havfolket kom i fra, kanskje Sicilia, Sardinia og Italia, eller kanskje fra Egeerhavet og vestlige Anatolia, muligens Kypros eller Levanten. Ingen antikke steder har blitt identifisert som deres hjemsted eller avreisested, de vandret fra bosetning til bosetning, og plyndret land og kongeriker fra Syria til Kanaan og Egypt.
I 1177 før vår tidsregning, under farao Ramses III, angrep Havfolket Egypt og den østlige delen av Middelhavet. De angrep både fra land og til sjøs, og kledte seg i fjærkledde hodeplagg, hodeskaller, hornhjelmer, kilter eller lange klær, som gjenspeilte deres mangfoldige opprinnelse og kulturer. Bevæpnet med bronsesverd, spyd og buer reiste de med båter, vogner, og noen ganger med hele familier.
“The foreign countries made a conspiracy in their islands. All at once the lands were removed and scattered in the fray. No land could stand before their arms, from Khatte, Qode, Carchemish, Arzawa, and Alashiya on, being cut off [one time]…”
Ifølge Ramses’ inskripsjoner kunne ingen nasjon motstå dem: hetittene, mykenerne, kanaanerne og kypriotene falt alle som en. De overlevende flyktet, gjemte seg blant ruiner, og noen sluttet seg til og med til inntrengerne. Havfolkets motivasjon for å angripe disse sivilisasjonene kan ha vært for å plyndre, hente slaver, eller på grunn av befolkningspress. Ramses skrev at disse allierte gruppene – Peleset, Tjekker, Shekelesh, Danuna og Weshesh konspirerte fra deres hjemland over havet, og de ødela alt som lå i deres vei, og avanserte selvsikkert mot Egypt.
Det er bekreftet i moderne tid at noen av disse beretningene er historisk korrekte, for stedene og sivilisasjonene som er nevnt var berømt i antikken. Et folk som er nevnt er Khatte, som tilsvarer hetittene, og deres hjemland var Anatolia i dagens Tyrkia, og deres rike strakte seg fra Egeerhavet i vest til det nordlige Syria i øst.
De seks individuelle gruppene som utgjorde Havfolket under denne invasjonen er langt mer ukjente enn landene de invaderte. De etterlot seg ingen egne skriftlige beretninger, og er derfor kjent hovedsakelig fra egypternes inskripsjoner og leirtavleskrifter. Arkeologer har prøvd å spore dem gjennom lingvistiske lenker og materielle etterlevninger, Danuna er ofte sammenliknet med Danaane fra Homers verker, Shekelesh med Sicilia, og Shardana med Sardinia, selv om noen historikere mener at de opprinnelig kom fra det østlige Middelhavet og først senere migrerte vestover etter egypterne bekjempet dem.
Peleset er den eneste gruppen som er identifisert, som Philistinerne, og i bibelen er de identifisert som et folk som opprinnelig kom fra Kreta. Til tross for usikkerheten rundt opprinnelsen til Havfolket, og deres motiver, er deres utseende og utstyr godt dokumentert i relieffer til ære for Ramses III i Medinet Habu, som viser deres klær, våpen, skip og slag i glimrende detalj.
Den invaderende hærens våpen, klesdrakter og rustninger, båter og eiendeler er tydelig representert i illustrasjonene, så detaljert at historikere har publisert analyser av de individuelle menneskene avbildet, og til og med båtene som er vist i inngraveringene. Andre illustrasjoner er mer grafiske, og viser et kaotisk sjøslag, noen soldater flyter opp ned og er livløse, mens andre kjemper febrilsk oppå båtene sine.
Siden 1920-tallet har historikere fra universitetet i Chicago jobbet hardt for å kopiere inngraveringer og illustrasjoner fra Medinet Habu, og instituttet har blitt et ledende senter for arkeologi i det nære Østen. Utgravninger har blitt gjort i Egypt og Iran og flere andre land i regionen. Blant deres viktigste arbeid har vært å oversette hieroglyfer fra templer og monumenter, som har reddet mange historiske tekster og illustrasjoner fra å forsvinne for godt.
Disse inngraveringene, spesielt slagscenene, viser Egypt sine seire over Havfolket på land og til sjøs, trolig fra samme slaget i Nil-deltaet. Ramses skrøt over å ha bekjempet og utslettet sine fiender, inkludert Danuna, Tjekker, Peleset, Shardana og Weshesh, de overlevende ble ført i fangenskap. Egypts triumf ble illustrert som total og endelig.
Dette var ikke første gang Egypt sloss mot Havfolket. 30 år tidligere, under farao Merneptah, kjempet Egypt mot Havfolket som hadde Libyske soldater med som allierte. Inngraveringer fra Heliopolis, Kairo og Karnak viser koalisjonen, som inkluderte fem forskjellig grupper: Shardana, Shekelesh, Eqwesh, Lukka og Teresh. Noen ble identifisert som “folk fra havet”, og disse ble koblet sammen med øyene Sardinia og Sicilia, samt Mykene fra Hellas, Lycia fra Tyekia, og muligens etruskerne fra Italia.
Slaget er lokalisert til Libya (Tehenu), men relieffene legger fokuset på Merneptahs seier, og viser en liste over de drepte og fangede fiendene, og beskriver i grusom detalj hvordan hendene til de beseirede fiendene ble kappet av som bevis for hvor mange som hadde blitt drept. Selv om Havfolket hadde blitt beseiret, var det trolig en del av dem som overlevde, siden flere folkegrupper dukker opp i den senere invasjonen under Ramses III.
Selv om Ramses III i 1177 fvt. beseiret Havfolket, hadde det vært en pyrrhisk seier, makten og påvirkningskraften til Egypt var sterkt redusert i etterkant, og Egypts storhetstid var over. Andre steder rundt det østlige Middelhavet kollapset så og si alle de største sivilisasjonene innen et århundre, og de fleste byene lå øde igjen. Et brev fra kongen av Ugarit illustrerer ødeleggelsene som skjedde i denne epoken, hvor fiendens skip kom og raserte byene mens soldatene var vekke.
Selv om bronsealderens sivilisasjoners kollaps opprinnelig ble skyldt på av Havfolket, mener moderne historikere at dette er en feil antakelse. Arkeologiske bevis viser at ødeleggelsene i bronsealderen skjedde over flere tiår, og av ulike grunner. Havfolket kan ha vært lykkejegere eller flyktninger som kom i kjølvannet av en krise og svekkede statsapparater. Deres beskrivelse som ødeleggere ble popularisert av historikere fra 1800-tallet, men baserte seg hovedsakelig på egyptiske beretninger. I dag mener historikere at en kombinasjon av ulike faktorer, som klimaendringer, tørke, jordskjelv, opprør og systemkollaps førte til en perfekt storm, som førte til bronsealderens sivilisasjoners endelikt.