Portugal og Spania var de første europeiske rikene som fikk stor makt i Afrika, Asia og Amerika. Hvorfor var det nettopp disse to som var først? Og hvordan skulle de unngå å kjempe seg i mellom og samtidig holde sjøfolk og handelsfolk fra andre europeiske riker borte?
Ut i fra verdenskartet, ser man at Portugal og Spania var de europeiske kongerikene som lå mest høvelig til, både for seiling til Asia og til Afrika. Sjøfolk i de to landene hadde erfaring både med Atlanterhavet og Middelhavet. Skipsteknologien hadde utviklet seg i Middelhavet i senmiddelalderen. Kompasset hadde kommet til Europa fra Kina allerede på 1100-tallet. Dessuten lærte europeiske sjøfolk seg å beregne hvor langt sør og nord de var, ved å måle solhøyden eller stjernehøyden over horisonten. Fra Kina kom også teknikken med ror i akterstavnen, som gjorde det lettere å manøvrere, og det arabiske latinseilet ble kombinert med bruk av råseil på en slik måte at det var mulig å krysse mot vindretningen. Denne nyvinningen var helt avgjørende når en skulle seile over de store havstrekningene.
Etter at de mongolske rikene i Persia, Sentral-Asia og Kina ble ødelagt på slutten av 1300-tallet, var det blitt vanskeligere for handelsmenn å ta seg fram langs karavaneveiene fra Midtøsten og til Kina og India. I Europa økte etterspørselen etter varer fra Asia, men tilbudet av slike varer ble dårligere enn før, og prisene ble skyhøye. Denne utviklingen satte fart i letingen etter nye handelsveier.
Det osmanske riket hadde tidlig på 1500-tallet kontrollen over hele Midtøsten, også over de handelsrutene som hadde gått fra Konstantinopel og over Svartehavet og til Asia den veien. Varene som kjøpmenn fra de norditalienske byene fikk tak i, måtte kjøpes på markedene i Midtøsten eller Istanbul, og prisene gikk kraftig opp. Dermed kunne det være lønnsomt å legge ut på lange sjøreiser for å kjøpe opp varene i India. Vasco Da Gama fikk ikke med seg annet enn en liten skipslast med krydder tilbake etter sin første reise til India. Likevel var fortjenesten enorm, selv etter han hadde trukket fra utgiftene til skip og mannskap.
I Europa var det en sterk oppfatning av at de kristne var truet av muslimsk framgang. Det osmanske riket erobret stadig nye områder på Balkan, og erobringene ble oppfattet som tegn på at alle kristne var i fare. Dessuten økte interessen for kristne i andre deler av verden – det fantes blant annet sagnaktige fortellinger om kristne kongeriker i Afrika og Asia. Da Vasco da Gama kom til India første gang, og fikk spørsmål om hva han ville der, skal han ha svart at han ville ha krydder og kristne.
Oppløsningen av de mongolske rikene gjorde ikke bare handelen vanskeligere. Det ble også vanskeligere kår for de kristne i Asia. De mongolske herskerne hadde gitt kristne misjonærer lov til å reise helt til Kina, men på slutten av 1400-tallet var det helt umulig for kristne å drive misjon noe sted i Asia. Nå var det heller islam som var på fremmarsj. Bare i ett område hadde de kristne framgang i forhold til muslimene. Det var i Spania. Det arabiske kongedømmet Granada i Sør-Spania var under sterkt press, og i 1492 falt det for de kristne. Kongedømmet Granada falt bare noen måneder før Columbus dro over Atlanterhavet og gjenoppdaget Amerika, 500 år etter Leiv Eiriksson. Også han var opptatt av å spre kristendommen, og han hadde med seg prester som forsøkte å kristne folket på øyene de kom til. Etter hvert som europeerne slo seg ned både i Amerika og i andre deler av verden, ble kristning og misjonering viktig. Ikke minst ble det viktig fordi det rettferdiggjorde at europeerne skulle herske over folk i andre verdensdeler.
Da kongedømmet Granada falt i 1492, var det slutten på en kamp mellom spanske og arabiske herskere som hadde pågått i hundrevis av år. På spansk side hadde det vært en lang krigertradisjon å slåss mot araberne. Det fantes en stor gruppe av menn som ofte var av god familie, men som ikke kunne vente å arve verken penger eller eiendom. De søkte derfor sin lykke i krigen. I krig var det alltid mulig å få del i krigsbytte eller å gjøre karriere som offiser og få stor lønn av kongen dersom en hadde seier på slagmarken. Da tilbakeerobringen (reconquista) av hele Spania var fullført, begynte straks erobringen av Amerika.
Med kjennskap til nye seilingsruter og nye landområder kunne eiendomsløse krigere og eventyrere fra Europa skaffe seg rikdom i andre deler av verden. Europeerne hadde en krigerkultur som gjorde dem til svært dyktige erobrere. Dessuten hadde de utviklet og tatt i bruk kruttvåpen. Særlig effektivt var det å bruke kanoner om bord på skip når de kom til havnebyer som ville stenge dem ute.