Hunernes opprinnelse

På slutten av 300-tallet evt. dukket en ny trussel opp på den Eurasiske steppen. Romerrikets store nemesis på den tiden, goterne, var delt inn i to stammer, Tervingi og Greuthingi, som bodde i dagens Romania og vestlige Ukraina. Begge disse stammene søkte tilflukt innenfor rikets relativt trygge grenser sør for Donau.

Hunerne hadde slått begge disse gotiske stammene i store slag, og flere gotiske stammeledere hadde blitt drept i slag mellom dem og hunerne. Den romerske forfatteren Ammianus Marcellinus skrev i detalj om hvor grusomme de var, hvor enn de dukket opp, etterlot de seg kun død og fordervelse, og hvordan de tilsynelatende dukket opp fra intet.

Xiongnu

Selv i dag er historikere usikre på hunernes opprinnelse, en teori går ut i fra at de egentlig var en del av riket Xiongnu, nord for dagens Kina, som eksisterte mellom 300-100 fvt. En annen teori sier at de kan ha vært en del av den Nord-Slaviske gruppen, men de fleste kilder bruker språket som indikator på at de var en del av de tyrkiske stammene, muligens med mongolsk opprinnelse.

Teorien om Xiongnu virker plausibel, fordi moderne analyser tyder på at hunernes språk var en blanding av tyrkisk og mongolsk språk, med en liten overvekt av tyrkisk. Trolig var hunerne en liten undergruppe av det større riket Xiongnu, som var en konfederasjon av ulike stammer og kulturer.

Etter hvert som Hunerne migrerte vestover, slo de seg sammen med andre stammer som også ønsket å migrere, og siden Hunerne selv besto av ulike stammer med forskjellige språk og ulik kultur, var ikke språket en barriere. Denne blandingen av ulike språk og kulturer var en viktig del av Hunernes identitet, og språket endret seg kontinuerlig.

Hunerne begynte trolig å migrere i det andre århundret etter vår tidsregning, på grunn av en konflikt mellom det større riket Xiongnu og Xianbei, og det er mulig Xiongnu tapte denne konflikten, og i stedet for å bli styrt av en annen makt, valgte eliten å migrere vestover. De som ble igjen i regionen, ble integrert i datidens Han dynasti.

Altai og den første migrasjonen

Den første migrasjonen skjedde altså omtrent 200 år før Romerriket for alvor kom i konflikt med hunerne. Hunerne migrerte vestover til Altai-fjellkjeden, og bodde i regionen i 200 år. Skriftlige kilder nevner at det fremdeles bodde en kontingent av Xiongnu i denne regionen på 400-tallet, noe som styrker relasjonen mellom Hunerne og Xiongnu.

Flere arkeologiske utgravninger viser migrasjonen vestover, blant annet ved elven Orkhon nord for Altai fjellkjeden. Det er riktignok mulig disse funnene ikke er bevis på migrasjon, men handel med nabostammer eller lignende. Det er også mulig at noen undergrupper av Hunerne valgte å reise videre vestover istedet for å slå seg ned i området, blant annet skriver Ptolemaius i det andre århundret evt. at en gruppe kalt “Chuni” holdt til på steppene nord for Svartehavet.

Chuni kan ha vært en del av Hunerne, men det er foreløpig kun en teori, og ikke understøttet med moderne funn, og likheten i navn kan også bare ha vært tilfeldig.

Andre migrasjon

Grunnen til at Hunerne dro vestover fra Altai-fjellkjeden er usikker, men det var to vesentlige faktorer som kan ha tvunget dem vestover. Klimaet i regionen endret seg på 300-tallet, pollen og studier fra isbreer viser at fra midten av 300-tallet og frem til 600-tallet falt temperaturen i området drastisk, og isbreene utvidet seg. Hunerne fant det trolig vanskelig å tilpasse seg de nye forholdene, og kinesiske kilder nevner invasjoner nordfra på midten av 300-tallet, som kan ha blitt forårsaket av fall i temperaturen.

Fallet i temperaturen er i seg selv en god nok grunn til å forklare migrasjonen, men det var også andre eksterne faktorer i spill. Rouran Khanatet ekspanderte aggressivt, noe som førte til en domino-effekt i Hunernes hjemsted i Altai-fjellkjeden. Riket Xianbei ble jaget ut av Mongolia av Rouranere, som igjen kan ha sendt Hunerne videre vestover i søken etter nye landområder.

Noen Hunere valgte å bli værende under fremmed styre, men flesteparten i stammen tok turen videre for å slippe unna okkupasjon. Hunerne nådde steppen i dagens Kazakhstan, og ble værende der i noen tiår, før de dro videre vestover. Noen grupper fortsatte migrasjonen vestover, mens andre bosatte seg i Sogdiana og Bactria, på grensen til Sassanidene, etterkommerne etter det persiske riket.

Det er trolig at et betydelig fall i temperaturen førte til en enorm migrasjon, hvor nesten alle hunerne og deres allierte migrerte samtidig, og en stor del av dem bosatte seg nord for det Kaspiske hav. Denne gruppen bestod av mange ulike stammer og folkegrupper, blant annet iranske, tyrkiske, og etter hvert germanske stammer, i tillegg til Alanere og et folk kalt Kushan. Migrasjonen involverte trolig en del konflikter, men det er først når hunerne nådde elven Volga, at vi har skriftlige kilder som bekrefter deres krigerske natur.

Kilder:

Attila The Hun: Ian Hughes

Kapittel 1, Hunernes opprinnelse, The Xiongnu Connection, The Altai, The Second Migration